{"id":1049,"date":"2011-02-23T10:20:30","date_gmt":"2011-02-23T09:20:30","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1049"},"modified":"2011-02-23T13:22:56","modified_gmt":"2011-02-23T12:22:56","slug":"tidenes-ende-1-kristi-gjenkomst-parousia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/tidenes-ende-1-kristi-gjenkomst-parousia\/","title":{"rendered":"TIDENES ENDE: 1. Kristi gjenkomst (Parousia)"},"content":{"rendered":"

Pater A. J. Lutz skriver i sin bok «Kjenn din religion»<\/a> i siste kapittel om Tidenes ende. Kapittelet (som kan leses her<\/a>) har fire hoveddeler: 1. Kristi gjenkomst (Parousia) – 2. Kj\u00f8dets oppstandelse – 3. Dommedag – 4. Den nye himmel og den nye jord <\/p>\n

Om Kristi gjenkomst<\/strong> skriver han f\u00f8lgende:<\/p>\n

1. Kristi gjenkomst. (Parousia)<\/p>\n

F\u00f8rti dager etter sin oppstandelse fra de d\u00f8de var Jesus fart opp til himmelen. «Mens disiplene stirret mot himmelen da han f\u00f3r opp, se da sto det to menn i hvite kl\u00e6r hos dem og sa: De menn fra Galilea, hvorfor st\u00e5r de og stirrer opp mot himmelen? Denne Jesus som er tatt fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen p\u00e5 samme m\u00e5te som de s\u00e5 ham fare opp til himmelen» (Ap. gj. 1, 10-11). Kristus selv har forutsagt sin gjenkomst ved tidenes ende. «De skal se Menneskes\u00f8nnen komme i himmelens skyet med stor kraft og herlighet» (Matt. 24, 30). F\u00f8rst kom Kristus i ydmykhet og fattigdom. Ved sitt hellige liv og sin l\u00e6re, ved sin fornedrelse og sin sonende d\u00f8d ville han grunnlegge Guds rike p\u00e5 jorden. I \u00e5rtusener er det «den velbehagelige tid» og «frelsens dag» hvor alle oppfordres til \u00e5 ta imot «det sanne lys som opplyser hvert menneske som kommer til verden» (Joh. 1, 9). Men s\u00e5 kommer en dag som er den siste. «Menneskes\u00f8nnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler. og da skal han gjengjelde hver etter hans gjerninger» (Matt. 16. 27).<\/p>\n

Ved forskjellige tegn skal menneskene bli gjort oppmerksomme p\u00e5 at tiden for Kristi gjenkomst er n\u00e6r. For det f\u00f8rste skal evangeliet ikke bare forkynnes i hele verden, men f\u00e5 en s\u00e5 stor makt og fremgang at «fylden av hedningene kommer inn» (Rom. 11, 25). Deretter vil Israels folk omvende seg til Kristus. «For en del er kommet blindhet over Israel, til hedningene er kommet fulltallig inn, og da skal hele Israel frelses» (Rom. 11, 26). J\u00f8denes h\u00e5rdnakkede motstand mot kristendommen var blitt \u00e5rsak til at evangeliet ble bragt til andre folk, mens de selv ble Kristi fiender. Men ogs\u00e5 for dem er Kristus Frelseren. «Etter evangeliet er de vel fiender for deres skyld; men etter utk\u00e5ringen er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine gaver og sitt kall» (Rom. 11, 28-29). Israel er og blir det utvalgte folk, som i \u00e5rtusener hadde bevart troen p\u00e5 den sanne Gud midt under den \u00f8vrige verdens avguderi. Av Abrahams \u00e6tt stammer Frelseren, og det var Israels profeter som vedlikeholdt det store h\u00e5p i menneskeslekten. Derfor vil Gud at ogs\u00e5 Israel skal oppn\u00e5 barmhjertighet, sammen med alle andre folk. «For Gud har gitt alle over til vantro for at han skal kunne vise barmhjertighet mot alle» (Rom. 11, 32).<\/p>\n

Men p\u00e5 samme tid som evangeliet feirer store triumfer skal m\u00f8rkets rike samle resten av sin makt til et siste fortvilet storml\u00f8p mot Guds Kirke. Fra begynnelsen av har m\u00f8rkets makter motarbeidet Kristi verk med vold og l\u00f8gn. Men i de siste tider «skal det st\u00e5 opp falske Kristus’er og falske profeter; og de skal gj\u00f8re store tegn og undergjerninger, s\u00e5 at endog de utvalgte skal f\u00f8res vill, om det er mulig» (Matt. 24, 24). Og til slutt vil all gudl\u00f8shet og ondskap opptre samlet i Antikrist, i en bestemt personlighet, som med det voldsomste hat og med alle helvetets maktmidler vil g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 Kirken. «Syndemennesket skal \u00e5penbares, fortapningss\u00f8nnen som setter seg imot og opph\u00f8yer seg over alt som kalles Gud eller gudsdyrking, s\u00e5 han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re Gud» (2. Tess. 2, 3-4). Mange vil la seg f\u00f8re vill og fornekte sin tro, og «kj\u00e6rligheten vil kj\u00f8lne hos mange». Det store frafall vil v\u00e6re ledsaget av redselsfulle katastrofer p\u00e5 jorden og i hele verdensaltet: «Det skal komme tegn i sol og m\u00e5ne og stjerner, og p\u00e5 jorden skal folkene engstes i forferdelse n\u00e5r havet og b\u00f8lgene er i oppr\u00f8r, og menneskene skal forg\u00e5 av redsel og gru for det som kommer over jorderiket; for himmelens krefter skal skakes opp. Og da skal en se Menneskes\u00f8nnen komme i skyen med stor kraft og herlighet. Men n\u00e5r disse ting tar til \u00e5 hende, da se opp og l\u00f8ft deres hoder, for deres frelse stunder til» (Luk. 21, 25-28). For de utvalgte kommer Kristus som frelser. Han vil b\u00e5de gj\u00f8re ende p\u00e5 de store trengsler de var utsatt for under Antikrists herred\u00f8mme, og s\u00e5 f\u00f8re dem inn i den himmelske glede.<\/p>\n

Men n\u00e5r skal alt dette skje? I apostlenes dager var mange kristne tilb\u00f8yelige til \u00e5 tro at Kristi gjenkomst var n\u00e6r forest\u00e5ende. Ogs\u00e5 i de f\u00f8lgende \u00e5rhundrer var kristenheten flere ganger oppskaket av tanken p\u00e5 at nu er tidenes ende kommet. Romerrikets undergang f. eks. og folkevandringenes redsler, sarasenernes herjinger i den tidlige middelalder, svarted\u00f8den og andre store pr\u00f8velser som br\u00f8t inn over verden var i mange kristnes \u00f8yne de tegn som gikk forut for den siste dag. Uten \u00e5 bli skremt ved lignende katastrofer, men rolig sittende ved sitt skrivebord med bibelen foran seg har andre pr\u00f8vet \u00e5 beregne tiden ved \u00e5 fundere over profetene ,og is\u00e6r over Johannes \u00c5penbaring. W. Miller f. eks. adventistenes stifter fant ut at det var p\u00e5skemorgen 1843 at Kristus ville komme i sin herlighet. Russel hadde fastsatt \u00e5ret 1914. Andre mente at det var 1925, andre festet seg ved andre \u00e5rstall. Alle disse fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 se i framtiden er \u00f8rkesl\u00f8st fantasteri. Kristus har nu engang nektet \u00e5 \u00e5penbare tiden for oss. «Men om denne dag. eller time, vet ingen, hverken englene i himmelen eller S\u00f8nnen, bare Faderen. V\u00e6r p\u00e5 vakt, v\u00e5k og be, for de vet ikke n\u00e5r tiden kommer» (Mark. 13, 32-33). Etter dette Herrens ord kan vi v\u00e6re visse p\u00e5 at Gud heller ikke har nedlagt noe i profetenes sp\u00e5dommer som kunne v\u00e6re for oss et utgangspunkt for nysgjerrig forskning. Derfor, advarte apostlene energisk mot slikt. De ville at de kristne skulle legge meget st\u00f8rre vekt p\u00e5 alltid \u00e5 v\u00e6re forberedt. «Men om tid og stund, br\u00f8dre, trenger vi ikke \u00e5 skrive til dere. For de vet godt selv at Herrens dag skal komme som en tyv om natten. For n\u00e5r de sier: «Fred og ingen fare», da skal \u00f8deleggelsen med ett komme over dem som riene over den som skal bli mor, og de skal ikke komme unna. Men de, br\u00f8dre, lever ikke i m\u00f8rket, s\u00e5 den dag skal komme over dere som en tyv. For de er alle barn av lyset og av dagen; vi h\u00f8rer ikke natten eller m\u00f8rket til» (1. Tess. 5, 1-5) «F\u00f8rst og fremst m\u00e5 de vite at i de siste dager skal det komme bedragere som spotter og ferdes etter sine lyster, og sier: «Hvor er l\u00f8ftet om hans gjenkomst? Fra den tid av da fedrene sovnet inn, g\u00e5r jo alt videre som fra skapningens opphav» … Men dette ene m\u00e5 ikke v\u00e6re skjult for dere, mine elskede, at for Herren er en dag som tusen \u00e5r, og tusen \u00e5r som en dag. Herren venter ikke med \u00e5 oppfylle sitt l\u00f8fte som noen mener; men han handler langmodig for deres skyld, fordi han ikke vil \u00e5t noen skal g\u00e5 tapt, men at alle skal omvende seg til bot» (2. Pet. 3, 3-4 … 8-9).<\/p>\n

I Johannes \u00c5penbaring 20, 4 leser vi at Kristi trofaste vitner skal herske med ham i tusen \u00e5r. «Dette er den f\u00f8rste oppstandelse» (v. 5). Dette «tusen\u00e5rige rike» blir ofte oppfattet som et tidsrom av stor lykke og fred etter Kristi gjenkomst, og f\u00f8r dommedagen. Det er et feilsyn. N\u00e5r Kristus kommer, er det for \u00e5 avgj\u00f8re menneskehetens skjebne for evig. De tusen \u00e5r er alts\u00e5 tiden f\u00f8r Kristus. kommer i sin herlighet, tiden fra hans bortgang inntil verdens ende. De «levende» som regjerer med ham i tusen \u00e5r etter «den, f\u00f8rste oppstandelse» er de hellige martyrer og alle trofaste kristne. Om de s\u00e5 enn\u00e5 er p\u00e5 jorden eller allerede i himmelen, s\u00e5 er de «st\u00e5tt opp med Kristus» (Kol. 3, 1), og Kristus er deres liv. «N\u00e5r de tusen \u00e5r er slutt», d.v.s. henimot tidenes ende «l\u00f8ses Satan av sitt fengsel», d.v.s. da f\u00e5r Antikrist makt til \u00e5 samle Gog og Magog til den siste kamp mot Kirken. Det er de store trengsler som g\u00e5r forut for Kristi gjenkomst. Men «Herren Jesus skal drepe ham med sin munns \u00e5nde og \u00f8delegge ham ved den herlige \u00e5penbaring i sin gjenkomst» (2. Tess. 2, 8). «Og djevelen som forf\u00f8rte dem, ble kastet i ild, og svovelsj\u00f8en, og der skal ogs\u00e5 dyret og den falske profet pines dag og natt i all evighet» (Joh. \u00c5p. 20, 10). N\u00e5r «de tusen \u00e5r», nemlig den lange rekke av \u00e5rhundrer som g\u00e5r fra Kristi himmelfart til verdens ende, er slutt, f\u00f8rst da vil Herren \u00e5penbare seg med makt og herlighet, for \u00e5 gjenoppvekke de d\u00f8de og holde dommedag. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Pater A. J. Lutz skriver i sin bok «Kjenn din religion» i siste kapittel om Tidenes ende. Kapittelet (som kan leses her) har fire hoveddeler: 1. Kristi gjenkomst (Parousia) – 2. Kj\u00f8dets oppstandelse – 3. Dommedag – 4. Den nye himmel og den nye jord Om Kristi gjenkomst skriver han f\u00f8lgende: 1. Kristi gjenkomst. (Parousia) […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1049","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1049","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1049"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1049\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1049"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1049"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1049"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}