{"id":1052,"date":"2011-02-24T13:38:26","date_gmt":"2011-02-24T12:38:26","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1052"},"modified":"2011-02-23T13:40:32","modified_gmt":"2011-02-23T12:40:32","slug":"tidenes-ende-4-den-nye-himmel-og-den-nye-jord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/tidenes-ende-4-den-nye-himmel-og-den-nye-jord\/","title":{"rendered":"TIDENES ENDE: 4. Den nye himmel og den nye jord"},"content":{"rendered":"

Pater A. J. Lutz skriver i sin bok «Kjenn din religion»<\/a> i siste kapittel om Tidenes ende. Kapittelet (som kan leses her<\/a>) har fire hoveddeler: 1. Kristi gjenkomst (Parousia) – 2. Kj\u00f8dets oppstandelse – 3. Dommedag – 4. Den nye himmel og den nye jord <\/p>\n

Om Den nye himmel og den nye jord<\/strong> skriver han f\u00f8lgende:<\/p>\n

4. Den nye himmel og den nye jord.<\/p>\n

Verdensaltet ble skapt for menneskets skyld. Jorden er menneskeslektens bosted. Alle naturkrefter medvirker til \u00e5 skaffe oss de livsvilk\u00e5r vi trenger til v\u00e5r legemlige tilv\u00e6relse, samtidig som universet er en \u00e5penbaring av Skaperens allmakt og visdom og hjelper menneskene til \u00e5 finne Gud. N\u00e5r menneskeslekten ved kj\u00f8dets oppstandelse og den siste -dom har n\u00e5dd sitt evige endem\u00e5l, n\u00e5r de salige med ud\u00f8delige og forklarte legemer er g\u00e5tt inn i himmelen, har ogs\u00e5 verdensaltet n\u00e5dd m\u00e5let for sin utvikling. Dets tjeneste er avsluttet. Legemet trenger ikke f\u00f8de lenger, og \u00e5nden ser Guds allmakt, visdom og skj\u00f8nnhet i Gud selv. Verden blir ikke tilintetgjort. Mennesket fortsetter jo ogs\u00e5 sin legemlige eksistens. Men den vil gjennomg\u00e5 en forvandling som svarer til den legemlige og sjelelige forvandling som er foreg\u00e5tt med mennesket selv. Likesom mennesket blir opph\u00f8yet til en tilstand av overjordisk klarhet, renhet, frihet, s\u00e5ledes vil ogs\u00e5 det materielle verdensalt ved en hemmelighetsfull lutring bli frigjort fra forkrenkelighetens lov. «Hele skapningen venter med lengsel p\u00e5 Guds \u00e5penbaring. Skapningen er nemlig lagt under forgjengelighet, ikke med sin vilje, men etter hans vilje som la den under (forgjengeligheten) i h\u00e5p, fordi ogs\u00e5 skapningen selv skal frigj\u00f8res fra forgjengelighetens trell, dom til Guds barns herlige frihet» (Rom. 8, 19-21). «Himmel og jord skal forg\u00e5» (Matt. 24, 35). «Og jeg s\u00e5 en ny himmel og en ny jord; for den f\u00f8rste himmel og den f\u00f8rste jord var forsvunnet, og havet var ikke mer» (Joh. \u00c5p. 21, l).<\/p>\n

Hvorledes m\u00e5 vi tenke oss denne forvandling av verdensaltet? Herren selv kaller den «gjenf\u00f8delse» (Matt. 19, 28). Petrus sier at den skal skje gjennom ild. «Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene g\u00e5 rundt med sterk fart; men himmellege, mene skal komme i brann og l\u00f8ses opp, og jorden med alle de verk som er p\u00e5 den, skal bli brent opp. Siden alt dette skal g\u00e5 under, hvor burde de ikke da v\u00e6re ivrige i hellig ferd og gudsfrykt, de som venter og stunder etter at Herrens dag skal komme, da himlene skal brenne og l\u00f8ses opp, og himmellegemene smelte i ildens hete! Men etter hans l\u00f8fter venter vi p\u00e5 nye himler og en ny jord hvor rettferd skal bo» (2. Pet. 3, 10-13).<\/p>\n

Slik er v\u00e5r framtid. Naturforskere vil kanskje smile over denne id\u00e9 om universets utvikling og p\u00e5st\u00e5 at intet i naturen berettiger oss til \u00e5 anse den for mulig eller sannsynlig. Det kan s\u00e5 v\u00e6re hvis en ser p\u00e5 naturen bare med naturforskernes blikk. Men vi b\u00f8r ikke glemme at den dypeste av alle naturlover er tingenes sammenheng med deres evige urgrunn, Gud. Naturkreftene er hva de er fordi Guds skapende allmakt alltid er virksom i dem. Og s\u00e5 l\u00e6rer Guds \u00e5penbaring oss at verden er til for menneskets skyld og mennesket for Guds skyld. Menneskets endem\u00e5l er en overnaturlig og evig varende delaktiggj\u00f8relse i Guds eget liv og salighet. For \u00e5 f\u00f8re oss fram til m\u00e5let kom Gud selv til oss i menneskelig skikkelse. Hele den materielle verden fikk da det h\u00f8ye kall og den h\u00f8ye adel gjennom menneskets legemlige natur \u00e5 v\u00e6re forenet med Guds S\u00f8nn. Det er ut fra disse \u00e5penbarte realiteter v\u00e5r tro l\u00e6rer oss \u00e5 d\u00f8mme om verdensaltet og dets framtid. Mot en vitenskap som bare bygger p\u00e5 hva \u00f8yet ser og \u00f8ret h\u00f8rer og som mener at enden p\u00e5 alt er tilintetgj\u00f8relse og d\u00f8d, hevder vi at enden p\u00e5 alt er fornyelse, gjenf\u00f8delse, herlighet, og at verdensaltet, som allerede nu forkynner Guds \u00e6re, i all evighet vil v\u00e6re et str\u00e5lende vitnesbyrd p\u00e5 at Gud er «den som er» (2. Mos. 3, 14) og at Gud er kj\u00e6rlighet (1. Joh. 4, 8). 1 tanken p\u00e5 den nye himmel og den nye jord finner vi ogs\u00e5 en inntrengende advarsel mot \u00e5 feste oss ved de forkrenkelige ting, som om v\u00e5rt hjem var en verden som forg\u00e5r. «Derfor sier jeg dere, br\u00f8dre: tiden er kort. For resten b\u00f8r de som har hustruer, v\u00e6re som om de ingen hadde, og de som gr\u00e5ter, som om de ikke gr\u00e5t, og de som er glade, som om de ikke var glade, og de som kj\u00f8per, som om de ikke eide noe, og de som bruker denne verden, som om de ikke gjorde bruk av den; for denne verdens skikkelse g\u00e5r til grunne» (1. Kor. 7, 29-31). <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Pater A. J. Lutz skriver i sin bok «Kjenn din religion» i siste kapittel om Tidenes ende. Kapittelet (som kan leses her) har fire hoveddeler: 1. Kristi gjenkomst (Parousia) – 2. Kj\u00f8dets oppstandelse – 3. Dommedag – 4. Den nye himmel og den nye jord Om Den nye himmel og den nye jord skriver han […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1052","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1052","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1052"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1052\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1052"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1052"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1052"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}