{"id":1074,"date":"2011-02-28T21:41:37","date_gmt":"2011-02-28T20:41:37","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1074"},"modified":"2011-02-28T20:41:50","modified_gmt":"2011-02-28T19:41:50","slug":"pater-a-j-lutz-skriver-om-hva-synd-er","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-a-j-lutz-skriver-om-hva-synd-er\/","title":{"rendered":"Pater A. J. Lutz skriver om hva synd er"},"content":{"rendered":"

Her kan man lese hele kapittel XXII<\/a> i boka «Kjenn din religion<\/a>«:<\/p>\n

XXII. SYNDEN<\/p>\n

Ved \u00e5 handle imot Guds vilje, slik som vi kjenner den gjennom Guds og Kirkens bud og v\u00e5r samvittighet, gj\u00f8r mennesket seg skyldig i synd. \u00c5rsaken til denne ulydighet er f\u00f8rst og fremst det onde begj\u00e6r som arvesynden etterlater seg i v\u00e5r natur, og som gj\u00f8r oss tilb\u00f8yelig til \u00e5 glemme v\u00e5rt evige endem\u00e5l, salig, heten i Gud, for \u00e5 s\u00f8ke v\u00e5r lykke i de skapte ting. «Hver is\u00e6r fristes n\u00e5r han drages og lokkes av sin egen lyst» (Jakob 1, 14). Det onde begj\u00e6rs makt blir \u00f8ket ved verdens d\u00e5rlige eksempel. «Alt det som er i verden er kj\u00f8dets lyst og \u00f8ynenes lyst og hovmod, og disse ting er ikke av Faderen, men av verden» (1. Joh. 2, 16). Med «verden» mener evangeliet menneskeheten for s\u00e5 vidt den lever etter sin syndige naturs impulser, i oppr\u00f8r mot Gud og s\u00f8ker \u00e5 fortrenge Guds rike. Men det onde begj\u00e6r kan ogs\u00e5 direkte p\u00e5virkes av Satan. Han kalles nettopp «fristeren». De onde \u00e5nder har vel ingen makt over v\u00e5r frie vilje. Og enn\u00e5 mindre har de makt over en sjel som eier n\u00e5dens liv. Men med den makt de har over den materielle verden, kan de p\u00e5virke den del av v\u00e5r natur hvor det sjelelige og det legemlige m\u00f8tes, alts\u00e5 v\u00e5r fantasi og vare sanser. S\u00e5ledes framkaller de syndige drifter og illusjoner.<\/p>\n

Gir mennesket etter for det onde begj\u00e6r i den grad at det bevisst og frivillig vender seg bort fra Gud, for \u00e5 s\u00f8ke sitt h\u00f8yeste gode i sin egen onde vilje, eller i verdens rikdom eller vellyst eller i makt og \u00e6re eller i noe skapt i det hele tatt, s\u00e5 blir synden en d\u00f8dssynd. Den dreper ikke det naturlige liv, men n\u00e5dens liv g\u00e5r tapt, og mennesket er hjemfallen til den evige d\u00f8d. «Dersom de lever etter kj\u00f8det skal de d\u00f8; men dersom de dreper kj\u00f8dets gjerninger ved \u00c5nden skal de leve» (Rom. 8, 13). En d\u00f8dssynd forutsetter alts\u00e5 to ting: a. En sak hvor menneskets h\u00f8yeste gode, livets siste endem\u00e5l st\u00e5r p\u00e5 spill, slik at mennesket ved \u00e5 gj\u00f8re sin egen vilje n\u00f8dvendigvis gir avkall p\u00e5 det. b. At mennesket treffer dette valg med klar bevissthet og fri vilje. Er de skapte ting vi attr\u00e5r av s\u00e5 lite betydning at de ikke river v\u00e5rt hjerte l\u00f8s fra Gud, men bare svekker og sinker v\u00e5r hengivelse til ham, eller handler vi, mot Guds lov i en alvorlig sak, men uten klar bevissthet og uten viljens fulle samtykke s\u00e5 blir synden en «tilgivelig synd». Den er ikke sjelens d\u00f8d, men ligner en sykdom som naturen overvinner. Derfor kalles den tilgivelig. Selve n\u00e5dens liv med sin guddommelige kraft utsletter den, n\u00e5r sjelen for alvor strammer seg opp og overgir seg igjen til Gud ved en renere og fullkomnere kj\u00e6rlighet. Mot denne l\u00e6re om forskjellen mellom st\u00f8rre og mindre synder p\u00e5st\u00e5r en del ikke-katolske moralister at alle synder er like store. Synd, sier de, er ulydighet mot Gud. Det som gj\u00f8r at en tanke eller gjerning er synd, er den kjensgjerning at Gud har forbudt den. Alle synder inneb\u00e6rer alts\u00e5 den samme ondskap, nemlig oppr\u00f8r mot Guds vilje. At den klare bevissthet og viljens fulle samtykke mangler, skal ikke v\u00e6re noen unnskyldning. Uvitenhet, mangel p\u00e5 omtenksomhet, sinnsforvirring o.1. bunner i arvesynden og har del i arvesyndens ondskap.<\/p>\n

Denne oppfatning av synden er stikk imot b\u00e5de den naturlige etikk og den guddommelige \u00e5penbaring. En syndig handling er ikke syndig fordi Gud har forbudt den; men Gud har forbudt den fordi den er syndig, d.v.s. fordi den er i strid med skapningenes orden og m\u00e5l. Denne uorden kan v\u00e6re st\u00f8rre eller mindre stor. En som stjeler 5 \u00f8re fra en rik mann, synder mot rettferdigheten, men urettferdigheten er meget st\u00f8rre hvis han f.eks. stjeler 5 kroner fra en fattig. En som sier en l\u00f8gn til sp\u00f8k eller for \u00e5 hjelpe seg ut av en forlegenhet, synder mot sannheten, men en meget verre l\u00f8gn er det \u00e5 p\u00e5dikte en annen en forbrytelse. At det er forskjell p\u00e5 synd framg\u00e5r ogs\u00e5 av evangeliet. «Hvorfor ser du flisen i din brors \u00f8ye, og bjelken i ditt eget \u00f8ye ser du ikke?» (Matt. 7, 3). Og til Pilatus sa Jesus: «Derfor har den som overga meg til deg st\u00f8rre synd» (Joh. 19, 11).<\/p>\n

Hva arvesynden ang\u00e5r m\u00e5 vi skjelne mellom den egentlige synd og dens onde f\u00f8lger. Den egentlige synd er oppr\u00f8ret mot Gud. Den gjorde oss til vredens barn og fjernet v\u00e5rt hjerte fra Gud. Dette syndens onde blir utslettet ved d\u00e5pen som gj\u00f8r oss delaktige i Jesu liv som Guds s\u00f8nn. Men endel av syndens f\u00f8lger blir igjen, bl. a. nettopp en mangel p\u00e5 \u00e5ndelig innsikt, en svak et som utsetter oss for \u00e5 bli mer eller mindre sterkt p\u00e5virket av sinnsbevegelser og ytre innflytelser. Alt dette er skr\u00f8pelighet, men ikke synd; \u00e5rsak til fristelser, men ikke synd. Og det gj\u00f8r at en handling som objektivt sett er en sv\u00e6r overtredelse av Guds bud under, tiden ikke er en d\u00f8dssynd, p\u00e5 grunn av uvitenhet eller mangel p\u00e5 klar bevissthet og frivillig samtykke. Det er f.eks. ingen tvil om at blasfemi er i seg selv en d\u00f8dssynd av den verste art. Men sett at en i et \u00f8yeblikk av voldsom sinnsbevegelse mister herred\u00f8mme over seg selv og f\u00f8r han er i stand til \u00e5 samle seg utst\u00f8ter blasfemiske ord, s\u00e5 er dette nok et tegn p\u00e5 v\u00e5r naturs skr\u00f8pelighet, men ikke det bevisste oppr\u00f8r mot Gud som kalles d\u00f8dssynd. Det moralsk onde likesom det moralsk gode er f\u00f8rst og fremst i sinnelaget, i viljen, i hjertet, ikke i den lavere region av sjelelivet.<\/p>\n

N\u00e5r disse skr\u00f8pelighetsfeil kalles tilgivelige synder, s\u00e5 er dermed ikke sagt at d\u00f8dssynden ikke tilgis den angrende sjel. Men da er tilgivelsen en nyskapning, en oppstandelse fra d\u00f8den. N\u00e5dens liv var tapt. N\u00e5 blir sjelen igjen en levende gren p\u00e5 vintreet.<\/p>\n

Det er bare en synd det ikke finnes tilgivelse for. «Hver synd og bespottelse skal tilgis menneskene; men spott mot \u00c5nden skal ikke bli tilgitt. Og den som taler et ord mot Menneskes\u00f8nnen, skal f\u00e5 tilgivelse; men den som taler mot den Hellige \u00c5nd, skal ikke f\u00e5 tilgivelse, hverken i denne verden eller i den som kom, mer» (Matt. 12, 31-32). Hvorfor blir synden mot den Hellige \u00c5nd ikke tilgitt? Er det da grenser for Guds miskunn? Nei. Men syndsforlatelse forutsetter anger; og synden mot den Hellige \u00c5nd er nettopp den onde vilje som nekter \u00e5 angre, den h\u00e5rdnakkede ubotferdighet, den bevisste og frivillige forakt for Guds n\u00e5de. S\u00e5 lenge denne tilstand varer, gj\u00f8r sjelen seg selv uimottagelig for Guds vennskap.<\/p>\n

Blant de mange synder mennesket kan gj\u00f8re seg skyldig i, er det noen som kalles «hovedsynder». Dette navn betyr ikke at disse synder er de verste av alle; ikke engang at de n\u00f8dvendigvis er d\u00f8dssynder. Det betyr at det ligger i deres natur \u00e5 v\u00e6re \u00e5rsak og anledning til andre synder. Hovedsyndene er syv:<\/p>\n

a. Hovmod, ikke bare det hovmod som i likhet med djevelen forakter Guds majestet, men ogs\u00e5 den uordnede trang til \u00e6re og ros og til \u00e5 gj\u00f8re seg selv gjeldende. Det f\u00f8rer til ulydighet, herskesyke, kritikksyke, hykleri, t\u00e5pelig skryt og snakk og alle slags u\u00e6rlighet. – b. Gjerrighet, d.v.s. det uordnede begj\u00e6r etter jordisk gods. Det framkaller h\u00e5rdhet, urettferdighet, overdrevne bekymringer, list, l\u00f8gn og forr\u00e6deri. – c. Ukyskhet. Den er \u00e5rsak til r\u00e5 og hjertel\u00f8s egoisme, til \u00e5ndelig sl\u00f8vhet, som ofte ender med vantro og forakt for alt overnaturlig. – d. Misunnelse. Den gj\u00f8r mennesket tilb\u00f8yelig til \u00e5 hate andre, til \u00e5 glede seg over deres ulykke, endog over deres synder og skr\u00f8peligheter, til \u00e5 tale nedsettende om dem og til p\u00e5 all m\u00e5te \u00e5 skade dem. e. Gr\u00e5dighet i mat og drikke. Den nedverdiger mennesket, fratar det sansen for det \u00e5ndelige, f\u00f8rer til alle slags utskeielser og urenhet, – f. Vrede. Den framkaller urettferdig hevnlyst, skjellsord og banning, slagsm\u00e5l og drap og mange andre synder mot kj\u00e6rligheten. – g. Dovenskap. Den dovenskap som regnes blant hovedsyndene er ikke den naturlige ulyst til arbeidet, men noe meget verre. Den best\u00e5r i en slags uvilje mot det \u00e5ndelige og overnaturlige liv, og mot de n\u00e5demidler Gud har gitt oss; en uvilje som ikke skyldes fysisk tretthet eller sykdom, men som ligger i selve sjelen. Den er alts\u00e5 det stikk motsatte av kj\u00e6rligheten til Gud. Kj\u00e6rligheten gj\u00f8r oss glad i de guddommelige goder, ivrig til \u00e5ndelig vekst. Dovenskapen derimot gj\u00f8r sjelen lei av Guds vennskap som om det krevet for meget av oss. Derav kommer ulyst til b\u00f8nn og til et liv i overensstemmelse med det kristne ideal, treghet til v\u00e5re religi\u00f8se plikter, motfallenhet, feig selvoppgivelse. I stedet for \u00e5 s\u00f8ke. samfunn med Gud fortaper sjelen seg i tomme dr\u00f8mmerier eller i jordisk tr\u00f8st, som snart f\u00f8rer p\u00e5 avveie.<\/p>\n

Enhver synd medf\u00f8rer en tilsvarende straff. Det er rettferdigheten som krever det. «Den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke holdt seg rede og ikke gjorde etter hans vilje, han skal f\u00e5 mange hugg. Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente hugg, skal f\u00e5 f\u00e6rre. Men av den som har f\u00e5tt meget, skal det ogs\u00e5 kreves meget, og den som er betrodd meget, skal en kreve mer av» (Luk. 12, 47-48). D\u00f8dssyndens straff er den evige fortapelse. All den stund mennesket frivillig vender seg bort fra Gud for \u00e5 gj\u00f8re sin egen vilje og s\u00f8ke sin evige salighet i noe .skapt, fortjener det ogs\u00e5 \u00e5 bli utelukket fra Guds rike. Straffen er uendelig stor. Mennesket mister jo det evige, uendelige Gode, Gud selv. Men straffen er rettferdig fordi ogs\u00e5 syndens urett er uendelig stor. Den er en krenkelse av Guds uendelige majestet og kj\u00e6rlighet. N\u00e5r Gud i ‘ sin n\u00e5de tilgir den angrende synder, s\u00e5 er ogs\u00e5 den evige straff ettergitt. Men en viss plikt til \u00e5 sone p\u00e5hviler allikevel mennesket. Denne soning kalles «timelig straff». Den evige straff var en f\u00f8lge av d\u00f8dssynden fordi mennesket hadde vendt seg bort fra Gud og foraktet det evige Gode. Den timelige straff er en f\u00f8lge av den samme synd, fordi mennesket ga etter for en uordnet attr\u00e5 til timelige goder. Til gjengjeld har mennesket \u00e5 t\u00e5le mange slags lidelser under sin jordiske tilv\u00e6relse, eller skj\u00e6rsildens kvaler i det hinsidige, med mindre det ved frivillige bots\u00f8velser fyldestgj\u00f8r den guddommelige rettferdighet.<\/p>\n

Den tilgivelige synd medf\u00f8rer bare timelige straffer. Allikevel er ogs\u00e5 denne synd et stort onde, is\u00e6r n\u00e5r en ikke anstrenger seg for \u00e5 unng\u00e5 den, under p\u00e5skudd av at den ikke ber\u00f8ver oss n\u00e5dens liv. Sant nok at den ikke gj\u00f8r det. Men den ber\u00f8ver oss mer eller mindre den guddommelige kj\u00e6rlighets gl\u00f8d og tr\u00f8st. Den svekker den overnaturlige livsenergi, og f\u00f8rer litt etter litt til likegyldighet og lunkenhet. Og er sjelen engang vant til \u00e5 st\u00e5 imot Guds vilje i mindre alvorlige ting, s\u00e5 er det stor fare for at den ogs\u00e5 kommer til \u00e5 gj\u00f8re det i viktigere saker, n\u00e5r en sterkere fristelse overfaller den. «Den som er tro i det minste, han er ogs\u00e5 tro i det st\u00f8rre og den som er u\u00e6rlig i det ringe, han er ogs\u00e5 u\u00e6rlig i det store» (Luk. 16, 10).<\/p>\n

Hjelp mot synden finner vi i \u00e5rv\u00e5kenhet og b\u00f8nn. «V\u00e5k og be, s\u00e5 de ikke faller i fristelse» (Matt. 26, 41). \u00c5 v\u00e5ke betyr \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 de farer som truer oss fra v\u00e5r syndige natur og fra den onde verden, for \u00e5 verge oss imot den ved omhyggelig \u00e5 unng\u00e5 den n\u00e6rmeste leilighet til synd, d. v. s. alt det som vi av erfaring vet er \u00e5rsak til fall for oss. Er vi p\u00e5 vakt mot det onde, vil ogs\u00e5 Gud v\u00e6re v\u00e5rt vern. Gud som har gitt oss n\u00e5dens liv, vil ogs\u00e5 hjelpe oss til \u00e5 bevare det. «Jeg kan alt i ham som gj\u00f8r meg sterk» (Filipp. 4, 13). Derfor l\u00e6rer Jesus oss \u00e5 be: «Led oss ikke i fristelse». Denne b\u00f8nn og tanken p\u00e5 Frelserens sonende d\u00f8d inngir oss avsky for synden og samtidig gj\u00f8r oss modige og tillitsfulle i kampen mot den. «V\u00e6r frimodige, jeg har overvunnet verden» (Joh. 16, 33). «Er Gud med oss, hvem er da mot oss?» (Rom. 8, 32). <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her kan man lese hele kapittel XXII i boka «Kjenn din religion«: XXII. SYNDEN Ved \u00e5 handle imot Guds vilje, slik som vi kjenner den gjennom Guds og Kirkens bud og v\u00e5r samvittighet, gj\u00f8r mennesket seg skyldig i synd. \u00c5rsaken til denne ulydighet er f\u00f8rst og fremst det onde begj\u00e6r som arvesynden etterlater seg i […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1074","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1074","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1074"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1074\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1074"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1074"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1074"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}