{"id":10787,"date":"2016-03-26T13:33:50","date_gmt":"2016-03-26T12:33:50","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=10787"},"modified":"2016-03-27T08:08:53","modified_gmt":"2016-03-27T07:08:53","slug":"intervju-med-fast-grunn-om-okumeniske-sporsmal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2016\/03\/intervju-med-fast-grunn-om-okumeniske-sporsmal\/","title":{"rendered":"Intervju med Fast Grunn – om \u00f8kumeniske sp\u00f8rsm\u00e5l"},"content":{"rendered":"

Jeg ble for noen uker siden intervjuet av tidsskriftet Fast Grunn<\/a>, som ville utgi et nummer om kirkelig splittelse. Her er intervjuet etter at det ble skrevet ut og korrigert litt av meg selv:<\/p>\n

\n

Kirken har en lang historie med splittelser bak seg. Noen av disse splittelsene er leget, mens andre vedvarer. Ulike retninger ser sv\u00e6rt ulikt p\u00e5 hverandre. Fast Grunn snakket med representanter fra to av de eldste kirkene \u2013 Den romersk-katolske kirke og Den ortodokse kirke.<\/p>\n

Oddvar Moi, prest i Den romersk-katolske kirke<\/p>\n

Hvordan forholder den romersk-katolske kirke seg til de mange splittelsene vi ser i kristenheten? Hva er deres selvforst\u00e5else i dette bildet?<\/em><\/p>\n

Vi katolikker regner kirken som udelt fram til skismaet i 1054 og ser p\u00e5 de ortodokse som like gamle og tradisjonelle. Det vi mener er det mest avgj\u00f8rende punktet overfor de ortodokse handler om anerkjennelsen av pavens overordnede posisjon.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder reformasjonen i vest, er vi mer kritiske. I et dokument fra Vatikanet i 2000, Dominus Jesus, ble det blant annet sl\u00e5tt fast at vi vi stiller krav til at en kirke har et utbygd episkopat for \u00e5 kunne anerkjennes som fullt ut en kirke. De som ikke har et ordentlig bispeembete \u2013 med den apostoliske suksesjon \u2013 kan vi ikke kalle kirke, men heller kirkelignende trossamfunn. Vi anerkjenner i denne sammenheng den ortodokse ordinasjonen.<\/p>\n

Hva er deres l\u00e6re\/oppfatning av sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt medlemmer av andre kristne kirkesamfunn kan oppn\u00e5 evig salighet dersom de st\u00e5r utenfor den romersk-katolske kirke?<\/em><\/p>\n

Her er d\u00e5pen aller viktigst. Men n\u00e5r katolikker er p\u00e5 sitt strengeste, vil vi si at en person som er fullt overbevist om at den katolske kirke er den sanne kirke, og likevel lar v\u00e6re \u00e5 bli medlem, vil han ha et problem med sin frelsessak. Men i tilfeller hvor for eksempel en protestant ikke er overbevist om dette, men er d\u00f8pt og tror p\u00e5 Gud, ja, da tror vi at han blir frelst.<\/p>\n

Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er de som ikke har h\u00f8rt? Har de f\u00e5tt noen mulighet? Vi tror at slike personer vil p\u00e5 en eller annen m\u00e5te f\u00e5 en mulighet til \u00e5 komme inn i fellesskap med Jesus. Og i den sammenheng vil jeg understreke at det nevnte dokumentet, Dominus Jesus, tydelig fastsl\u00e5r at det er kun gjennom Jesus frelsen er mulig.<\/p>\n

Hvordan forholder katolikker seg til henholdsvis orientalske (koptere, assyriske etc.), ortodokse og protestantiske kristne? Hvem st\u00e5r dere n\u00e6rmest og hvem st\u00e5r dere lengst fra? Hvilke l\u00e6repunkter anses som viktigst og mest presserende \u00e5 l\u00f8se for \u00e5 kunne komme n\u00e6rmere hverandre?<\/em><\/p>\n

I mange omr\u00e5der av Midt\u00f8sten og Etiopia finner vi gamle, orientalske kirker som st\u00e5r i fellesskap med paven og Den romersk-katolske kirke. I liturgien f\u00f8lger noen av disse mer eller mindre latinsk ritus (liturgi), mens de fleste f\u00f8lger ortodoks ritus av ulik art. Vi godtar ogs\u00e5 at de f\u00f8lger ortodoks d\u00e5pspraksis i stedet for latinsk, og gir konfirmasjon og kommunion sammen med barned\u00e5pen. Disse kirkene har stor frihet og selvstyre, men felles for dem alle er at de er godkjent av paven og anerkjenner hans spesielle posisjon.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder de ortodokse ellers, er det punktet med pavens ledelse som vi \u00f8nsker at de skal endre. <\/p>\n

De protestantiske kristne utgj\u00f8r et st\u00f8rre problem. Og dette er, som nevnt, s\u00e6rlig knyttet til kirkesyn og embetssyn. For oss er den apostoliske suksesjon veldig viktig. Det handler om overgivelse av myndighet og det handler om at det er knyttet ulik myndighet og ulike oppgaver til embetene i hierarkiet. Ingen kan ordinere uten en biskop, og vi kan ikke feire nattverd uten en prest. <\/p>\n

Det \u00f8kumeniske arbeidet viser ogs\u00e5 en viss differensiering. Man tok f\u00f8rst, i 1963 et m\u00f8te med de ortodokse, der ford\u00f8mmelsene ble trukket tilbake. Deretter fulgte anglikanerne og siden lutheranerne, hvor s\u00e6rlig felleserkl\u00e6ringen om rettferdiggj\u00f8relsen var viktig. Siden har vi ogs\u00e5 f\u00f8rt samtaler med andre protestanter. Da mormonerne henvendte seg, ble det bl.a. erkl\u00e6rt at deres d\u00e5p ikke er gyldig. Dette skyldes mest at de ikke har d\u00e5p i Faderens, S\u00f8nnens og Den hellige \u00e5nds navn. <\/p>\n

Hvordan vil du fra et katolsk perspektiv vurdere uenigheten i Den norske kirke om homofil vigsel? Hvordan ville en slik diskusjon sett ut blant katolikker? Ville det f\u00f8rt til brudd\/ splittelse\/ ekskommunikasjon, eller har dere en struktur\/organisering som gj\u00f8r det mulig \u00e5 leve med store spenninger?<\/em><\/p>\n

En viktig forskjell er at verken prester eller lekfolk ville hatt noe med debatten \u00e5 gj\u00f8re. Det foreg\u00e5r p\u00e5 helt andre niv\u00e5er, blant biskopene. <\/p>\n

I selve homofilisaken vil vi ogs\u00e5 argumentere annerledes og legge naturretten til grunn i st\u00f8rre grad. For at et ekteskap skal kunne inng\u00e5s etter katolsk syn, m\u00e5 ekteparet si seg villige (og ha mulighet) til \u00e5 motta barn.<\/p>\n

Et annet eksempel kan v\u00e6re vielse av gjengifte. Ingen katolsk prest vil p\u00e5 eget initiativ vie en fraskilt, ganske enkelt fordi ekteskapet da vil v\u00e6re ugyldig. Gjengifte er kun lov dersom det f\u00f8rste ekteskapet erkl\u00e6res ugyldig. Det er en ganske lang prosess, via en kirkelig domstol (tribunal) at dette kan skje. S\u00e5 det \u00e5 presse gjennom forandring ved hjelp av ulydighet er mye mindre attraktivt.<\/p>\n

I Den romersk-katolske kirke finnes det noen sv\u00e6rt radikale grupper som kan gj\u00f8re ting som er langt over grensen for hva som er akseptabelt. Reaksjonen mot slike er i ytterste konsekvens ekskommunisering \u2013 at de stenges ute fra Kirkens kommunion.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg ble for noen uker siden intervjuet av tidsskriftet Fast Grunn, som ville utgi et nummer om kirkelig splittelse. Her er intervjuet etter at det ble skrevet ut og korrigert litt av meg selv: Kirken har en lang historie med splittelser bak seg. Noen av disse splittelsene er leget, mens andre vedvarer. Ulike retninger ser […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,15,14],"tags":[],"class_list":["post-10787","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-teologi","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10787","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10787"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10787\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10794,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10787\/revisions\/10794"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10787"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10787"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=10787"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}