{"id":11235,"date":"2016-05-29T18:06:48","date_gmt":"2016-05-29T16:06:48","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=11235"},"modified":"2016-05-29T22:23:01","modified_gmt":"2016-05-29T20:23:01","slug":"siden-kristus-selv-er-til-stede-i-alterets-sakrament-skal-han-aeres-med-tilbedelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2016\/05\/siden-kristus-selv-er-til-stede-i-alterets-sakrament-skal-han-aeres-med-tilbedelse\/","title":{"rendered":"Siden Kristus selv er til stede i alterets sakrament, skal Han \u00e6res med tilbedelse"},"content":{"rendered":"

I forbindelse med prekenen i dagens messer (p\u00e5 Corpus Christi), s\u00e5 jeg litt p\u00e5 hva Den katolske Kirkes katekisme<\/a> sier om eukaristien, og la bl.a. merke til nest siste punkt i oppsummeringen<\/a>, der det st\u00e5r:<\/p>\n

1418. Siden Kristus selv er til stede i alterets sakrament, skal Han \u00e6res med tilbedelse. «\u00c5 bes\u00f8ke Det Allerhelligste Sakrament er et bevis p\u00e5 takknemlighet, et tegn p\u00e5 kj\u00e6rlighet og en tilbedelsesplikt overfor Kristus, v\u00e5r Herre».<\/p><\/blockquote>\n

Festen for Corpus Christi handler i forholdsvis stor grad om tilbedelsen av Kristus i alteret hellige sakrament, b\u00e5de i, men mest utenfor messefeiringen. At sakramentet skal\/m\u00e5 tilbes ogs\u00e5 utenfor selve messefeiringen, kan v\u00e6re en anst\u00f8tssten for protestanter som er iferd med \u00e5 n\u00e6rme seg Kirken, men ogs\u00e5 dette er en del av den katolske tro. Katekismen sier mer om dette aspektet ved eukaristien<\/a>, som jeg tar med her: <\/p>\n

Kristi n\u00e6rv\u00e6r ved sitt Ords og Den Hellige \u00c5nds kraft<\/strong><\/p>\n

1373. «For Kristus Jesus er d\u00f8d, ja, oppstanden, og troner ved Guds h\u00f8yre h\u00e5nd, og g\u00e5r n\u00e5 i forb\u00f8nn for oss» (Rom 8, 34), og Han er til stede p\u00e5 mange slags vis i sin Kirke: ved sitt Ord, i Kirkens b\u00f8nn, «der hvor to eller tre er kommet sammen i mitt navn» (Matt 18, 20), i fattige, syke og fanger (Matt 25, 31-46), i sine sakramenter som Han er opphav til, i messeofferet og i embedsb\u00e6rerens person. Men «aller mest er Han til stede under de eukaristiske skikkelser».<\/p>\n

1374. Den m\u00e5ten Kristus er til stede under de eukaristiske skikkelser p\u00e5, er enest\u00e5ende. Den gj\u00f8r at eukaristien st\u00e5r over de andre sakramentene, og gj\u00f8r den til «det \u00e5ndelige livs fullkommenhet og det m\u00e5l alle sakramentene er rettet mot317». I eukaristiens allerhelligste sakrament «er sant, virkelig og med hele sitt vesen (substantialiter) innesluttet v\u00e5r Herres Jesu Kristi legeme og blod sammen med Hans sjel og Hans guddom og dermed hele Kristus318». «Dette n\u00e6rv\u00e6r kalles «virkelig», ikke i eksklusiv betydning, som om andre former for n\u00e6rv\u00e6r ikke var «virkelige», men i uthevet betydning fordi det dreier seg om et n\u00e6rv\u00e6r av Kristi vesen, og fordi Kristus, Gud og menneske, ved det er til stede med hele seg».<\/p>\n

1375. Det er ved forvandlingen av br\u00f8d og vin til Kristi legeme og blod at Kristus gj\u00f8res n\u00e6rv\u00e6rende i dette sakramentet. Kirkefedrene hevdet med styrke Kirkens tro p\u00e5 at Kristi ord og Den Hellige \u00c5nds virke er mektige nok til \u00e5 utvirke denne forvandlingen. St. Johannes Krysostomos sier det slik:<\/p>\n

Det er ikke mennesket som gj\u00f8r at offergavene blir Kristi legeme og blod, men Kristus selv som ble korsfestet for oss. Presten, Kristi bilde, fremsier ordene, men deres virkning og n\u00e5de kommer fra Gud. Dette er mitt legeme, sier Han. Dette ordet forvandler offergavene. \u2026<\/p>\n

1376. Tridentinerkonsilet sammenfattet den katolske tro slik: «Siden Kristus, v\u00e5r gjenl\u00f8ser, sa at det Han ofret under br\u00f8dets skikkelse, i sannhet var Hans legeme, har man alltid hatt denne overbevisning i Guds Kirke, som denne hellige synode n\u00e5 p\u00e5 nytt erkl\u00e6rer: ved vigslingen av br\u00f8det og vinen forvandles br\u00f8dets hele vesen til v\u00e5r Herres Kristi legemes vesen og vinens hele vesen til Hans blods vesen. Den hellige katolske Kirke kaller denne forvandling passende transsubstansiasjon (vesensforvandling»)».<\/p>\n

1377. Kristi eukaristiske n\u00e6rv\u00e6r begynner i konsekrasjons\u00f8yeblikket og varer s\u00e5 lenge de eukaristiske skikkelser gj\u00f8r det. Kristus er helt til stede under hver av skikkelsene og helt til stede under hver enkelt del av dem, slik at Kristus deles ikke opp n\u00e5r br\u00f8det brytes.<\/p>\n

1378. Dyrkelse av eukaristien. Innenfor messens liturgi uttrykker vi v\u00e5r tro p\u00e5 Kristi virkelige n\u00e6rv\u00e6r under br\u00f8dets og vinens skikkelse blant annet ved kneb\u00f8yning eller ved \u00e5 b\u00f8ye oss dypt, som tegn p\u00e5 tilbedelse av Herren. «Den katolske kirke har tilbedt, og tilber fortsatt, eukaristiens sakrament p\u00e5 den m\u00e5te som tilkommer det, ikke bare under messen, men ogs\u00e5 utenfor: ved \u00e5 oppbevare de konsakrerte hostier med st\u00f8rste omsorg, ved \u00e5 sette dem frem slik at de troende h\u00f8ytidelig kan \u00e6re dem, ved \u00e5 b\u00e6re dem i prosesjon».<\/p>\n

1379. Tabernaklet var opprinnelig ment til \u00e5 oppbevare eukaristien p\u00e5 en verdig m\u00e5te slik at den kunne bringes syke og frav\u00e6rende utenom messen. Etter hvert som troen p\u00e5 Kristi virkelige n\u00e6rv\u00e6r i eukaristien ble utdypet, ble Kirken seg bevisst betydningen av \u00e5 tilbe Herren i stillhet under de eukaristiske skikkelser. Derfor b\u00f8r tabernaklet plasseres p\u00e5 et s\u00e6rlig verdig sted i kirken; det b\u00f8r v\u00e6re laget slik at det understreker og tydeliggj\u00f8r Kristi sanne og virkelige n\u00e6rv\u00e6r i det hellige sakrament.<\/p>\n

1380. Kristi fortsatte tilstedev\u00e6relse i Kirken p\u00e5 denne enest\u00e5ende m\u00e5ten er i h\u00f8yeste grad meningsfull. Siden Kristus i synlig skikkelse skulle forlate sine egne, ville Han gi oss sitt n\u00e6rv\u00e6r i sakramentet; siden Han skulle gi seg selv p\u00e5 korset for \u00e5 frelse oss, ville Han at vi skulle eie minnet om den kj\u00e6rlighet Han elsket oss med «inntil enden» (Joh 13, 1), ja, like til \u00e5 gi sitt eget liv. I sitt eukaristiske n\u00e6rv\u00e6r forblir Han nemlig p\u00e5 g\u00e5tefullt vis midt iblant oss som den som elsket oss og gav seg selv for oss, og Han er det fremdeles under de tegn som uttrykker og formidler denne kj\u00e6rligheten:<\/p>\n

Kirken og verden har sterkt behov for dyrkelse av eukaristien. Jesus venter p\u00e5 oss i dette kj\u00e6rlighetens sakrament. La oss ta oss tid til \u00e5 g\u00e5 Ham i m\u00f8te i tilbedelse, i en kontemplasjon full av tro og villighet til \u00e5 sone for verdens tunge synder og misgjerninger. M\u00e5tte v\u00e5r tilbedelse aldri opph\u00f8re.<\/p>\n

1381. «Kristi sanne legemes og Kristi sanne blods n\u00e6rv\u00e6r i dette sakrament «erfarer man ikke gjennom sansene», sier den hellige Thomas, «men gjennom troen alene, som st\u00f8tter seg til Guds autoritet». Derfor sier St. Kyrill, i en kommentar til St. Lukas, 22, 19: «Dette er mitt legeme, gitt for dere»: «Undre deg ikke p\u00e5 om det er sant, men tro heller Herrens ord, for Han som er Sannheten, lyver ikke»»: \u2026<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I forbindelse med prekenen i dagens messer (p\u00e5 Corpus Christi), s\u00e5 jeg litt p\u00e5 hva Den katolske Kirkes katekisme sier om eukaristien, og la bl.a. merke til nest siste punkt i oppsummeringen, der det st\u00e5r: 1418. Siden Kristus selv er til stede i alterets sakrament, skal Han \u00e6res med tilbedelse. «\u00c5 bes\u00f8ke Det Allerhelligste Sakrament […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11,15],"tags":[],"class_list":["post-11235","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11235","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11235"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11235\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11239,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11235\/revisions\/11239"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11235"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11235"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11235"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}