{"id":11264,"date":"2016-06-03T14:50:57","date_gmt":"2016-06-03T12:50:57","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=11264"},"modified":"2016-06-03T14:50:57","modified_gmt":"2016-06-03T12:50:57","slug":"hoytiden-for-jesu-hellige-hjerte","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2016\/06\/hoytiden-for-jesu-hellige-hjerte\/","title":{"rendered":"H\u00f8ytiden for Jesu hellige hjerte"},"content":{"rendered":"<p>I dag &#8211; fredag nesten tre uker etter pinse &#8211; feirer Den katolske kirke h\u00f8ytiden for Jesu hellige hjerte. Det er den tredje av &#8211; de to f\u00f8rste er Treenighetsfesten og Corpus Christi &#8211; markeringene som understreker noe som oppfattes som ekstra viktig og sentralt, etter at pinsen egentlig har fullf\u00f8rt evangeliet, og dermed den \u00e5penbarende delen av kirke\u00e5ret. P\u00e5 katolsk.no kan man lese b\u00e5de <a href=\"http:\/\/liturgi.info\/P105c\">om tekstene og b\u00f8nnene for dagens messe<\/a>, og om <a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/biografier\/historisk\/j_hjerte\">hvordan feiringen av Jesu hjerte vokste fram<\/a>. Mht det siste leser vi bl.a.:<\/p>\n<blockquote><p>Helt fra apostlenes tid har det i Kirken v\u00e6rt en andakt for Guds kj\u00e6rlighet og for Kristi kj\u00e6rlighet, men dette kan ikke kalles andakt for Jesu helligste Hjerte i den forstand, ettersom den ikke vier noen oppmerksomhet til Jesu Hjerte som symbol p\u00e5 hans kj\u00e6rlighet til menneskene.  \u2026.. <\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/Sacred-Heart-card-German.jpg\" alt=\"Sacred-Heart-card-German\" width=\"287\" height=\"400\" class=\"alignright size-full wp-image-11265\" \/>Det er p\u00e5 1000- og 1100-tallet vi finner de f\u00f8rste umiskjennelige indikasjoner p\u00e5 en andakt for Jesu hellige Hjerte. Gjennom s\u00e5ret i siden n\u00e5dde man gradvis Det s\u00e5rede Hjerte, og s\u00e5ret i hjertet symboliserte kj\u00e6rlighetens s\u00e5r. Det var i den gl\u00f8dende atmosf\u00e6ren i de benediktinske eller cisterciensiske klostrene, i en tankeverden preget av de hellige Anselm av Canterbury (ca 1033-1109) og Bernhard av Clairvaux (ca 1090-1153), at andakten vokste frem, selv om det er umulig \u00e5 si positivt hva som var dens f\u00f8rste tekster eller hvem som var dens f\u00f8rste forkjempere. \u2026<\/p>\n<p>Fra 1200- til 1500-tallet skrev flere mystikere og \u00e5ndelige forfattere om Jesu hjerte, og vanligvis, men ikke n\u00f8dvendigvis, knyttet de det til hans s\u00e5r, spesielt det etter lansen. Men de utviklet ingen andakt til Jesu hjerte som s\u00e5dant. I denne perioden ble kulten fremmet, men det ser ikke ut til at den har blitt utviklet videre. \u2026<\/p>\n<p>P\u00e5 1500-tallet begynte andakten for Jesu Hjerte \u00e5 spre seg utenfor Rhinland, hvor den f\u00f8rst startet, og fra Tyskland synes den \u00e5 ha blitt tatt med av flere fromme ordensfolk i ulike ordener, blant annet jesuittene, som tok den med til misjonsland. \u2026.<\/p>\n<p>Bildet av Jesu Hjerte var overalt, fremfor alt takket v\u00e6re den fransiskanske andakten for De fem s\u00e5r og jesuittenes vane med \u00e5 plassere bildet p\u00e5 tittelsiden av sine b\u00f8ker og p\u00e5 veggene i sine kirker. Likevel forble andakten individuell eller i det minste privat. Det skulle bli den hellige Johannes Eudes (1601-80) som gjorde den offentlig. \u2026<\/p>\n<p>Det var for den hellige Margareta Maria Alacoque (1647-90), en beskjeden nonne i Bes\u00f8kelsesordenen (Ordo de Visititatione Beatae Mariae Virginis \u2013 OVM) som var grunnlagt av den hellige Frans av Sales, i deres kloster i Paray-le-Monial (ikke langt unna Taiz\u00e9), at Jesus valgte \u00e5 \u00e5penbare seg og betro henne oppdraget \u00e5 gi nytt liv til andakten for Hans Hjerte.  \u2026. Den 16. juni 1675 (oktavdagen for Kristi Legemsfest) hadde hun sin viktigste \u00e5penbaring i Chapelle de la Visitation, som kalles hennes \u00abstore \u00e5penbaring\u00bb. Hun s\u00e5 Jesus Kristus, som p\u00e5la henne \u00e5 fremme tilbedelsen av hans hellige hjerte, symbol p\u00e5 hans kj\u00e6rlighet til menneskene. \u2026<\/p>\n<p>Den 19. mai 1693 ga pave Innocent XII (1691-1700) avlat til alle som gikk til kommunion i en kirke i Visitasjonsordenen p\u00e5 den fredagen som Margareta Maria hadde f\u00e5tt beskjed om i \u00e5penbaringen.  \u2026.. P\u00e5 alle kanter ble det s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8re festen, noe som ble innvilget, og etter innstendige anmodninger fra de franske biskopene innf\u00f8rte den salige pave Pius IX (1846-78) festen for Jesu Hjerte for hele Kirken i august 1856 \u2026<\/p>\n<p>De store Jesu-Hjerte-budskapene fra pavene Pius XI, Pius XII (1939-58) og Paul VI (1963-78) underbygde festen. Den 15. mai 1956 utga pave Pius XII encyklikaen Hauerietis Aquas om Jesu hellige Hjerte. Den 15. mai 2006 sendte pave Benedikt XVI et brev til p. Peter Hans Kolvenbach SJ, jesuittenes ordensgeneral, i anledning femti\u00e5rsjubileet for denne encyklikaen. I sitt brev til p. Kolvenbach stadfestet pave Benedikt betydningen av andakten for Jesu hellige Hjerte. &#8230;<\/p>\n<p>Alle de tre festene etter p\u00e5sken: Treenighetsfesten, Kristi Legemsfest og Jesu-Hjerte-festen, stammer fra det burgundiske omr\u00e5det rundt Cluny og Clairvaux og henviser p\u00e5 denne m\u00e5ten til sine r\u00f8tter i den benediktinske og bernhardinske fromhet. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I dag &#8211; fredag nesten tre uker etter pinse &#8211; feirer Den katolske kirke h\u00f8ytiden for Jesu hellige hjerte. Det er den tredje av &#8211; de to f\u00f8rste er Treenighetsfesten og Corpus Christi &#8211; markeringene som understreker noe som oppfattes som ekstra viktig og sentralt, etter at pinsen egentlig har fullf\u00f8rt evangeliet, og dermed den [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-11264","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11264","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11264"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11264\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11266,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11264\/revisions\/11266"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11264"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11264"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11264"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}