{"id":11470,"date":"2016-08-25T14:28:46","date_gmt":"2016-08-25T12:28:46","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=11470"},"modified":"2016-08-25T16:29:32","modified_gmt":"2016-08-25T14:29:32","slug":"vi-lager-barn-av-eivor-oftestad","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2016\/08\/vi-lager-barn-av-eivor-oftestad\/","title":{"rendered":"«Vi lager barn» – av Eivor Oftestad"},"content":{"rendered":"

\"vi_lager_barn_omslag_l\" Eivor A. Oftestad har nylig gitt ut en interessant bok: Vi lager barn. Reproduksjon gjennom 500 \u00e5r. Siden jeg h\u00f8rte om boka, har jeg v\u00e6rt mest interessert i den teologiske utviklingen av forst\u00e5elsen av ekteskap og barn, og i g\u00e5r skrev Oftestad noe om akkurat dette p\u00e5 Verdidebatt<\/a>, bl.a.: (Vi kj\u00f8pte for\u00f8vrig boka i g\u00e5r, og jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 lest den snart.)<\/em><\/p>\n

Aasta Hansteen og Katti Anker M\u00f8ller s\u00e5 kvinnesaken som en bevegelse hvor \u00e5nden seiret over legemet. Kvinne\u00adfrigj\u00f8ringen var derfor uforenelig med det kj\u00f8delige \u00adekteskapet.<\/p>\n

Den norske kvinnekampen st\u00e5r i gjeld til pionerene fra slutten av 1800-tallet, blant dem Aasta Hansteen (1824\u20131908). Kvinnerettsforkjemperne var opptatt av teologi.<\/p>\n

Det var ikke s\u00e5 rart, ettersom den kulturen de \u00f8nsket \u00e5 endre var tuftet p\u00e5 en teologisk ekteskapsinstitusjon basert p\u00e5 Bibelens skapelsesberetning. Kvinne\u00adkampen var en kamp om teologiske premisser, og Hansteen forkynte kvinnens frigj\u00f8ring ved hjelp av teologiske argumenter.<\/p>\n

Da Katti Anker M\u00f8ller p\u00e5 \u00adbegynnelsen av 1900-tallet ble en p\u00e5driver for en ny politisk\u00ad \u00adregulering av morsrolle og barne\u00adproduksjon, var hun Aasta\u00ad Hansteens \u00ab\u00e5ndelige datter\u00bb. … <\/p>\n

… Trebarnsmoren M\u00f8ller ble forkjemper for en ny status for morsrollen i industrisamfunnet. Etter hvert realiserte hun sine religi\u00f8se idealer gjennom \u00e5 fremme sosialpolitiske tiltak og m\u00f8dres rettigheter p\u00e5 veien mot den moderne velferdsstaten.<\/p>\n

Underveis i sitt virke ble M\u00f8ller imidlertid radikalisert i sosialistisk retning, og den religi\u00f8se motivasjonen ble tonet ned. Forst\u00e5elsesmodellene var ikke lenger bibelske, men \u00adsosial\u00f8konomiske. Der det \u00e5 lage barn tidligere hadde v\u00e6rt avl for Guds rike, ble det n\u00e5 produksjon for samfunnet. Morsarbeidet var et yrke som trengte statens st\u00f8tte og som m\u00e5tte verdsettes p\u00e5 linje med annet arbeid.<\/p>\n

Hennes visjon ble det hun kalte \u00abmoderskapets frivillighet\u00bb, og dermed avkriminalisering av abort. Bare ved \u00e5 f\u00e5 til dette kunne kvinnesaken frigj\u00f8re kvinnen og revolusjonere samfunnet, mente hun.<\/p>\n

Grunnlaget for all frihet var nemlig r\u00e5deretten over egen kropp og det som var i den. Mens de tidlige kvinnesakskvinnene hadde kjempet for stemmerett og like rettigheter i ekteskapet, var det dette, mente M\u00f8ller, som var den egentlige kvinnesak.<\/p>\n

Denne bakgrunnen for den norske abortdebatten er ikke s\u00e6rlig kjent, men like fullt interessant om man skal forst\u00e5 hvordan religion og politikk virket sammen i en viktig periode som la premisser for v\u00e5r egen tid. … <\/p><\/blockquote>\n

Les mer om boka her (MF)<\/a> – kronikk hos NRK<\/a> – bokanmeldelse Minerva<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Eivor A. Oftestad har nylig gitt ut en interessant bok: Vi lager barn. Reproduksjon gjennom 500 \u00e5r. Siden jeg h\u00f8rte om boka, har jeg v\u00e6rt mest interessert i den teologiske utviklingen av forst\u00e5elsen av ekteskap og barn, og i g\u00e5r skrev Oftestad noe om akkurat dette p\u00e5 Verdidebatt, bl.a.: (Vi kj\u00f8pte for\u00f8vrig boka i g\u00e5r, […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,15],"tags":[],"class_list":["post-11470","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11470","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11470"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11470\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11477,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11470\/revisions\/11477"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11470"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11470"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11470"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}