St Olav trykket i sitt f\u00f8rste nummer av 1965 f\u00f8lgende artikkel, som omtalte at biskop Gran overtok Oslo katolske bispestol noen uker f\u00f8r; 14. desember 1964. De to bildene viser liturgisk b\u00e5de det nye og det mer tradisjonelle: Dette var den aller f\u00f8rste koncelebrasjonen i St Olav domkirke, og det var allerede satt et bord foran det gamle h\u00f8yalteret (som stod fram til 1976) – men p\u00e5 bilde nr 2 ser vi den nye biskopen p\u00e5 sin cathedra, med to prester kledd i dalmatikaer ved siden av seg. Her er hele teksten fra St. Olav ved denne anledning:<\/p>\n
EN MILEPEL OG ET PROGRAM<\/p>\n
BISKOP JOHN WILLEM GRAN OVERTAR OSLO KATOLSKE BISPESTOL<\/p>\n
Bispeskiftet i Oslo katolske bisped\u00f8mme markerte p\u00e5 mange m\u00e5ter en milepel, uttalelser., omtaler i avisene osv. har understreket denne side av begivenheten. En ung nordmann ble formelt innsatt i embedet, sammen med fire andre av Kirkens biskoper konselebrerte han for f\u00f8rste gang messen i St. Olavskirken i Oslo, for f\u00f8rste gang ble en del av de nye liturgiske bestemmelser tatt i bruk.<\/p>\n
Men det skjedde jo en annen, viktig ting under h\u00f8ytideligheten ogs\u00e5. Den nye biskop, John W. Gran skisserte i sin tale ganske enkelt et program for den fullsatte kirke., for prestene, s\u00f8strene, gamle og unge legfolk. Det m\u00e5 vel oppfattes som noe av hans arbeidsprogram i tiden som kommer – det var ikke en vanlig takk-for-tilliten tale eller en hilsen til den flokk trofaste, men passive – men id\u00e9er helt og fullt basert p\u00e5 verdenskirkens ajourf\u00f8ring, fylt av ny aktivitet, nye tanker og forslag om \u00f8ket samarbeide. Dessuten er de en rettesnor for katolikkers forhold til medkristne og ikke-kristne i dette land.<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/65jan_b_gran2.jpg\" "\\"65jan_b_gran2\\"")
Og derfor er biskop Grans tale s\u00e5 viktig at \u00abSt. Olav\u00bb, forsinket av julehelg og hoppende trykningstider, velger nettopp denne tale som \u00abet dokument\u00bb fra det som skjedde den 13. desember, p\u00e5 tredje s\u00f8ndag i advent.<\/p>\n
Biskop Gran sa bl.a.: Det er naturlig at man ved en slik milepel f\u00f8rst ser tilbake. Kj\u00e6re biskop Mangers, for 32 \u00e5r siden, i omtrent samme alder som jeg har n\u00e5, kom De til Deres gjerning her. Ung, forh\u00e5pningsfull og energisk og uten rynker. De er i dag fremdeles ung av sinn, forh\u00e5pningsfull og energisk, de rynkene De har f\u00e5tt forteller oss om ansvaret og byrden.<\/p>\n
De har, kj\u00e6re biskop Mangers, kommet som den gode far og som en fredselsker, De har alltid vist pietetsf\u00f8lelse overfor den norske tradisjon og Deres tid har v\u00e6rt en ekspansjons- og oppbygningstid.<\/p>\n
De har alltid tatt konsekvensen av Deres egen overbevisning om hva som var til det beste. Og De omfattes med en dyp og virkelig kj\u00e6rlighet fordi De er den De er, den gode hyrde.<\/p>\n
Og n\u00e5 er jeg fylt med en slags uro over kanskje a skulle svikte et stort oppdrag, uro, men ogs\u00e5 glede. Kirken er kommet til en milepel, Konsilet skal gi oss v\u00e5rt program, og jeg ber om lojalitet overfor alt det nye som f\u00f8lger med Kirkens store oppbrudd.<\/p>\n
Noen katolikker f\u00f8ler angst i dette oppbruddet, v\u00e6ret er stormfullt. Prester og legmenn m\u00e5 arbeide for \u00e5 forvandle denne angst i sinnene til forh\u00e5pningsfull optimisme.<\/p>\n
Biskop Gran kom s\u00e5 inn p\u00e5 en av Konsilets beslutninger som han sa \u00abang\u00e5r oss p\u00e5 en egen m\u00e5te\u00bb: Skjemaet om misjonene.<\/p>\n
Avkristningen er faretruende begynt i v\u00e5rt samfunn, fremholdt han. V\u00e5r plikt i denne situasjon er \u00e5 forst\u00e5 at vi har en misjon til \u00e5 g\u00e5 ut, vi skal ikke vente p\u00e5 at menneskene kommer til oss. Vi kommer til \u00e5 leve mer og mer i et teknovidenskapelig milj\u00f8, og vi m\u00e5 ikke stritte imot, men fors\u00f8ke \u00e5 prege det, gj\u00f8re det til v\u00e5rt milj\u00f8. Utviklingen er ingen tilfeldighet, men villet av Gud. Vi m\u00e5 ikke rope stopp, hvis vi ikke selv kan vise nye veier.<\/p>\n
Skal vi vise vei, krever det omtanke og planlegning. V\u00e5rt veiviserprogram skal v\u00e6re Kirkens ajourf\u00f8ring, en ajourf\u00f8ring som vi m\u00e5 gj\u00f8re til v\u00e5r egen. Et f\u00f8rste resultat er liturgidekretet, mer vil f\u00f8lge. Alt dette krever lojalitet.<\/p>\n
Vi m\u00e5 v\u00e6re lydh\u00f8re, p\u00e5 sett og vis leve fra h\u00e5nd til munn i det mysterium som kalles Guds Forsyn. Samarbeide og koordinasjon er n\u00f8kkelord i v\u00e5r lille ajourf\u00f8ring. Vi m\u00e5 ha \u00f8kt samarbeide over de nordiske lands grenser. Efter at vi har f\u00e5tt bispekonferansene, h\u00e5per vi p\u00e5 et stadig mer intimt samarbeide. Men det er ogs\u00e5 andre muligheter i Konsilets \u00e5nd: vi har h\u00e5p om hyppigere sammenkomster for prester fra avsidesliggende sogn slik at de kan komme sammen for \u00e5 diskutere og gjennomg\u00e5 teologi og nye vyer. Sammen vil vi studere muligheten for \u00e5 opprette en presteforening til beste for presten selv og til hjelp for biskopen i hans arbeid. Ordensfolket f\u00e5r ogs\u00e5 sitt konsilopplegg og f\u00f8res tilbake til sine opprinnelige kilder. Vi har stor takknemlighetsgjeld til v\u00e5re s\u00f8stre og tror p\u00e5 et samarbeide mellom v\u00e5re kongregasjoner.<\/p>\n
Legfolket som utgj\u00f8r 99 prosent av Kirken trekkes mer og mer inn i Kirkens arbeide, det stilles store forventninger til at legfolket vil ta seg de nye retningslinjer ad notam og sette dem ut i livet.<\/p>\n
Det er videre, sa biskop Gran, min hensikt \u00e5 hjelpe opp ungdomsarbeidet. Det er ungdommen vi n\u00e5 skal bygge p\u00e5. Jeg lover min hjelp og st\u00f8tte til ungdomsarbeidet, til sommerskoler og kurser.<\/p>\n
Religionsundervisningen er allerede gjenstand for studium. En kommisjon er opprettet som skal fors\u00f8ke \u00e5 utrede hele dette vanskelige og viktige sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n
I sin tale sa biskopen ellers bl. a. dette: Det er ikke bare katolikker som kan f\u00f8le angst i denne tiden. Ogs\u00e5 andre, utenfor Kirken, kan v\u00e6re redde for v\u00e5re planer og v\u00e5r aktivitet, alt dettesom f\u00f8lger med Konsilet. De som m\u00e5 tenke noe slikt kan v\u00e6re helt, trygge og rolige. Skjemaet om \u00f8kumenismen (som for\u00f8vrig snart vil foreligge p\u00e5 norsk) viser konkret den nye \u00e5nd som hersker i v\u00e5r kirke. Vi skal se fremover og l\u00e6re hverandre bedre \u00e5 kjenne, vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne overfor alt som er godt og sant og verdifullt.<\/p>\n
Vi er ikke ute efter \u00e5 proselytere eller efter \u00e5 fravriste menneskene deres gode tro. Vi er ute efter \u00e5 bringe alle n\u00e6rmere til Gud, vi vil pr\u00f8ve \u00e5 bringe fornyet innsikt om kj\u00e6rlighetens sanne vesen til en verden hvor den forfuskes.<\/p>\n
V\u00e5r store trang er \u00e5 bringe de desillusjonerte og forvirrede tilbake. Vi vil fors\u00f8ke \u00e5 gi et livskraftig svar til dem som har l\u00f8pt materialismens linje til ende og hvis \u00f8yne stumt sp\u00f8r efter meningen med livet. Og vi skal huske p\u00e5 at de som er ateister kanskje bare har avvist en karikatur av troen.<\/p>\n
Vi er ute efter samarbeide med alle mennesker av god vilje for \u00e5 avhjelpe \u00e5ndelig, psykologisk, sosial og materiell n\u00f8d. Vi er interessert i samarbeide p\u00e5 det sosiale felt.<\/p>\n
Til slutt sa den nye biskop: Det er godt \u00e5 v\u00e6re en religi\u00f8s minoritet i Norge, det er ingen som forf\u00f8lger oss. Katolikkene m\u00e5 vise seg verdig til denne tillit. Vi m\u00e5 ikke v\u00e6re et fremmedelement, men en del av den norske kulturkrets. Vi m\u00e5 bidra til v\u00e5r kulturs vekst og rikdom ved \u00e5 tilf\u00f8re den verdier som er vesentlige for oss.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
St Olav trykket i sitt f\u00f8rste nummer av 1965 f\u00f8lgende artikkel, som omtalte at biskop Gran overtok Oslo katolske bispestol noen uker f\u00f8r; 14. desember 1964. De to bildene viser liturgisk b\u00e5de det nye og det mer tradisjonelle: Dette var den aller f\u00f8rste koncelebrasjonen i St Olav domkirke, og det var allerede satt et bord […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-1153","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1153","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1153"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1153\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1153"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1153"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1153"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/65jan_b_gran1.jpg\" "\\"65jan_b_gran1\\"")
<\/p>\n