{"id":1158,"date":"2011-03-28T15:01:35","date_gmt":"2011-03-28T13:01:35","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1158"},"modified":"2011-03-28T15:01:35","modified_gmt":"2011-03-28T13:01:35","slug":"p-finn-thorn-en-evangelisk-katolsk-kirke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/03\/p-finn-thorn-en-evangelisk-katolsk-kirke\/","title":{"rendered":"P. Finn Thorn: En evangelisk-katolsk kirke?"},"content":{"rendered":"

I St Olav f\u00f8rste nummer 1964 skriver p. Thorn en lang artikkel om \u00f8kumenikk, som interessant nok bruker begrepet «evangelisk-katolsk», som jeg st\u00f8tte p\u00e5 i USA i 1991, da jeg var der for \u00e5 studere luthersk kirkeliv – og som p\u00e5virket meg sterkt i katolsk retning. (Les mer om Evangelical Catholic her<\/a>.) <\/p>\n

P. Thorns artikkel er interessant bl.a. fordi den m\u00e5 v\u00e6re noe av det f\u00f8rste som er skrevet om emnet i Norge – faktisk f\u00f8r Vatikankonsilet var ferdig. Artikkelen kan leses i sin helhet er:<\/p>\n

En evangelisk-katolsk kirke?<\/p>\n

AV PATER FINN D. THORN<\/p>\n

(Fra redaksjonen: F\u00f8lgene av at den katolske kirke i sin tur, efter \u00e5rtiers n\u00f8len, har kastet sin tyngde inn i de kristne enhetsbestrebelser i v\u00e5r tid, synes forel\u00f8big uoverskuelige, En bevegelse er i gang som i l\u00f8pet av bare et par \u00e5r allerede har gjort virkelig hva ingen trodde mulig p\u00e5 enn\u00e5 et halvt \u00e5rhundre, og som n\u00e6r sagt m\u00e5ned for m\u00e5ned forandrer verdenskirkens \u00e5syn. Enn\u00e5 er de kristnes enhet i \u00e9n kirke en fjern realitet. Hvordan skal den kunne fremmes? Pater Thorns artikkel analyserer en av de veier utviklingen kan komme til \u00e5 ta.<\/em><\/p>\n

Av den moderne nytestamentlige forskning fremg\u00e5r det med stadig st\u00f8rre klarhet at Kristi kirke er en synlig realitet. Selv en s\u00e5 lite katolsk innstillet teolog som Emil Brunner, uttaler at «tanken om den usynlige kirke er fullstendig fremmed for Det nye testamente». Men da reiser sp\u00f8rsm\u00e5let seg: Hvor er i dag denne Det nye testamentes synlige kirke? Svaret kan ikke bli at alle de synlige kirkesamfunn til sammen utgj\u00f8r Kristi kirke, for da st\u00e5r vi overfor en kirke som intet har \u00e5 gj\u00f8re med den kirke som vi m\u00f8ter i Skriften. En slik innbyrdes splittet kirke kan ikke v\u00e6re den kirke som Det nye testamente omtaler som Kristi legeme, for der kan ikke v\u00e6re flere Kristi legemer. If\u00f8lge Skriften h\u00f8rer enheten med til kirkens vesentlige kjennetegn: «Det er ett legeme og \u00e9n \u00c5nd, likesom dere ble kalt med ett h\u00e5p da kallet kom til dere; \u00e9n Herre, \u00e9n tro, \u00e9n d\u00e5p; en Gud og alles Far.»<\/p>\n

I stedet for \u00e5 v\u00e6re ett i den ene synlige kirke som er Kristi legeme, er de kristne i det tyvende \u00e5rhundre skilt i tre store grupper: den romersk-katolske kirke, en ikke-romersk kirke – den ortodokse – og kirkesamfunnene utg\u00e5tt fra reformasjonen. Den romersk-katolske, kirke og den ortodokse kirke st\u00e5r p\u00e5 samme felles apostoliske grunn, slik at en gjenforening mellom dem ikke er ren utopi, men ligger innenfor det vi kan h\u00e5pe og vente en gang vil skje. \u00c5 tale om gjenforening mellom den katolske kirke og reformasjonskirkene stiller oss derimot overfor ganske andre og – menneskelig talt – nesten uoverstigelige vanskeligheter. Kanskje den st\u00f8rste vanskelighet hittil har v\u00e6rt at de protestantiske- kirker ikke engang har villet h\u00f8re tale om noen gjenforening med den romersk-katolske kirke, og den katolske kirke selv har stillet slike betingelser for en «tilbakevending» til den, at noen praktisk l\u00f8sning p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let syntes utelukket.<\/p>\n

Er sp\u00f8rsm\u00e5let dermed l\u00e5st fast for bestandig, slik at en synlig kirke som omfatter alle kristne forblir en utopi? Det kan ikke v\u00e6re mulig, for det ville bety \u00e5 godta at Det nye testamentes kirke har opph\u00f8rt \u00e5 v\u00e6re en realitet. Men hvis den fremdeles eksisterer, s\u00e5 m\u00e5 den alltid ha eksistert, for – som Berdiaeff s\u00e5 karakteristisk har formulert det – «hvis, den ikke alltid har v\u00e6rt til, hvis den ikke kan f\u00f8re sin opprinnelse tilbake til Jesus Kristus selv, s\u00e5 betyr det at den aldri vil bli til.» Nu hevder som kjent s\u00e5vel den romersk-katolske som den ortodokse kirke, hver for seg, at de er den kirke som ubrutt kan f\u00f8re sin opprinnelse tilbake til Jesu\u00a7 Kristus og hans apostler. M.a.o. at det er i disse kirker vi i dag m\u00e5 s\u00f8ke Det testamentets kirke, slik at en synlig enhet mellom kristne bare kan virkeliggj\u00f8res i forening med dem. Men da blir det f\u00f8rste skritt til en forenet kristenhet at den romerske og den ortodokse kirke blir en, katolsk kirke.<\/p>\n

Det er – som sagt – dette som vi tar tro ligger innenfor mulighetens grenser.<\/p>\n

HVA MED PROTESTANTENE?<\/p>\n

Men hvordan forholder det seg n\u00e5 egentlig ut fra dette med mulighetene for at ogs\u00e5 den protestantiske kristenhet skal finne sin plass innenfor en slik katolsk enhet? Svaret avhenger av hvilken form for synlig enhet der tas sikte p\u00e5. Hvis enheten skal komme i stand ved at den ortodokse og den protestantiske kristenhet helt enkelt g\u00e5r opp i den romersk-katolske kirke slik den eksisterer i dag, s\u00e5 er det fare for at enheten er og forblir en utopisk dr\u00f8m. Mot at dette skulle v\u00e6re veien til enhet, taler imidlertid ogs\u00e5 alt som er skjedd innenfor den katolske kirke selv siden \u00f8kumenismens gjennombrudd med pave Johannes og det 2. Vatikankonsil. Hele opplegget til konsilet g\u00e5r jo nettopp ut p\u00e5 at f\u00f8rst m\u00e5 den katolske kirke selv tilpasse seg situasjonen i det 20. \u00e5rhundre, og dermed ogs\u00e5 dens holdning til de ikke-katolske kirker og samfunn tas opp til ny vurdering, for det kan bli tale om noen praktisk l\u00f8sning av enhets-sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n

For den ortodokse kirkes vedkommende kan alts\u00e5 l\u00f8sningen aldri bli at den i sin ytre struktur blir romersk. Den ortodokse kristenhet kommer til \u00e5 beholde sine s\u00e6rpregede tradisjoner og sin \u00e6rverdige liturgi innenfor den katolske enhet. Men kan det ogs\u00e5 bli tale om noe lignende for den protestantiske kristenhet? Fra katolsk side er sp\u00f8rsm\u00e5let hittil ikke blitt viet st\u00f8rre oppmerksomhet, og ofte endog blitt avvist som meningsl\u00f8st. Man har sett p\u00e5 protestantismen som en s\u00e5 uensartet og innbyrdes motstridende st\u00f8rrelse, at en «tilbakevending» til den katolske enhet bare kan skje ved at protestantiske kristne enkeltvis konverterer til den katolske kirke. At individuelle konversjoner b\u00e5de kan forsvares, og kan v\u00e6re en bydende samvittighetsplikt sier seg selv. Men dermed er det ikke sagt at de alene l\u00f8ser enhets-problemet. Vi skal derfor nu se litt p\u00e5 hvordan andre mulige veier til kristen enhet begynner \u00e5 f\u00e5 sine talsmenn s\u00e5vel blant protestanter som katolikker.<\/p>\n

Det er i selve den lutherske reformasjons eget land at r\u00f8ster heves for en kollektiv gjenforening med den katolske kirke, r\u00f8ster som nok ennu er svake, men som kan vokse seg sterkere, og som i hvert fall fortjener \u00e5 bli tatt alvorlig.<\/p>\n

EN «EVANGELISK-KATOLSK» TRO?<\/p>\n

11960 ble der i Tyskland grunnlagt et «Bund f\u00fcr evangelisch-katholische Wiedervereinigung», hvis f\u00f8rste formann var den kjente lutherske teolog Max Lackmann, men som fra i \u00e5r har en legmann, dr. jur. Hans J\u00fcrgen Knoche, som leder. Dette Forbund for evangelisk-katolsk gjenforening har som m\u00e5l \u00e5 legge til rette grunnlaget for at lutherske, og andre evangeliske kirker, kan bli gjenforenet med den katolske kirke, uten \u00e5 m\u00e5tte oppgi seg selv som kirker. For \u00e5 forberede en slik fremtidig synlig enhet arbeider forbundet for at dets medlemmer gjennom b\u00f8nn og studium utdyper sin egen evangeliske tro i retning av et kirkesyn som \u00e5ndelig forener dem med den katolske kirke. Forbundet har under utarbeidelse en gudstjenesteordning, og en katekisme, som gir uttrykk for en evangelisk-katolsk tro, som det h\u00e5per vil bli anerkjent av den katolske kirke. N\u00e5r s\u00e5 tiden er moden for det, vil den ytre, synlige enhet med den katolske kirke f\u00f8lge som en naturlig konsekvens av denne \u00e5ndelige forberedelse. N\u00e5r forbundet ser frem til en slik kollektiv gjenforening med den katolske kirke s\u00e5 er det fordi det betrakter den katolske kirke – til forskjell fra \u00d8stens ortodokse kirke som den som s\u00e5vel i -historisk, geografisk og \u00e5ndelig henseende st\u00e5r den evangeliske kristenhet n\u00e6rmest. Til dette kommer s\u00e5 den viktige grunn at det for evangeliske kristne – ikke minst under innflytelse av moderne evangelisk bibelforskning – blir mer og mer erkjent at selve den Hellige Skrift inneholder vesentlige katolske elementer som alene er blitt full ut bevart i den katolske kirke, og da f\u00f8rst og fremst det apostoliske embede. Forbundet hevder derfor at prinsippet «Skriften alene» ikke er til hinder for en tiln\u00e6rmelse til den katolske kirke, p\u00e5 betingelse av at man lar alle sider i den Hellige Skrift komme til sin rett. Ut fra dette syn m\u00e5 den evangeliske kristenhet l\u00e6re – sies det i forbundets program – at biskopene, med innehaveren av Peters embete i spissen, har mottatt sin myndighet fra apostlene, og derfor, i Den Hellige \u00c5nds navn, kan treffe avgj\u00f8relser som forplikter den enkelte kristnes samvittighet.<\/p>\n

Forbundet har i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r f\u00e5tt tilslutning ogs\u00e5 utenfor Tyskland, s\u00e6rlig i \u00d8sterrike, Sveits, Holland, USA, og i Skandinavia. Foruten forbundets egne evangeliske medlemmer er det anledning for katolske og ortodokse ‘kristne \u00e5 tilh\u00f8re en «Vennekrets» av forbundet. Forbundet utgir sm\u00e5skrifter som behandler de problemer som melder seg i forbindelse med dets virksomhet, samt tidsskriftet «Bausteine».<\/p>\n

Det er ennu for tidlig \u00e5 uttale noe om hvor vidt forbundet vil f\u00e5 tilstrekkelig oppslutning om sitt program til at dets Wer vil sl\u00e5 igjennom innenfor protestantisk kristendom. Men hare det at en slik bevegelse for evangelisk-katolsk gjenforening eksisterer i Luthers hjemland viser at et nytt klima holder p\u00e5 \u00e5 skapes i forholdet mellom katolske og protestantiske kristne.<\/p>\n

ET «\u00c5NDELIG DRAMA»<\/p>\n

Er der tegn til at tanken om en slik kollektiv, kirkelig gjenforening vil bli m\u00f8tt med forst\u00e5else fra katolsk side? Tanken er s\u00e5 ny, og reiser s\u00e5 mange b\u00e5de teologiske og praktiske problemer, at det ennu er vanskelig \u00e5 uttale seg om i hvilken grad dette er en realistisk vei til kristen enhet. Men noe kan dog sies, i tilknytning til de siste \u00e5rs begivenheter innenfor den katolske kirke. Vi har for det f\u00f8rste opprettelsen av Sekretariatet for kristen enhet. Dets store betydning best\u00e5r nettopp i at den katolske kirke gjennom dette organ er kommet p\u00e5 talefot med de ikke-katolske kirker som kirker, -noe som har resultert i at den ene protestantiske kirkeleder etter den andre har bes\u00f8kt paven, og sekretariatets leder, kardinal Augugtin Bea. En annen viktig begivenhet er observat\u00f8renes n\u00e6rv\u00e6r p\u00e5 konsilet. Her er det igjen de andre kirker som kirker, som gjennom sine representanter er i n\u00e6rmeste kontakt med den katolske kirke. Men kanskje det aller viktigste som nylig er skjedd er pave Paul VI’s tale ved \u00e5pningen av konsilets 2. sesjon. I omtalen av konsilets m\u00e5lsetting pekte paven p\u00e5 det han karakteriserte som «konsilets \u00e5ndelige drama», nemlig forholdet til de andre kristne som tror p\u00e5 Jesus Kristus, men som vi ikke har den lykke \u00e5 ha Tull kristen enhet med. Og s\u00e5 fortsatte paven henvendt til observat\u00f8rene:<\/p>\n

«Med \u00e6rb\u00f8dighet retter vi v\u00e5re ord til representantene for de kristne samfunn som er skilt fra den katolske kirke, men som har sendt observat\u00f8rer til denne h\u00f8ytidelige sammenkomst. Av hele v\u00e5rt hjerte hilser vi dem velkommen, og takker dem for at de er kommet. Gjennom dem sender vi v\u00e5r faderlige og broderlige hilsen til de \u00e6rverdige kristne samfunn som de representerer. – Vi h\u00f8yakter den religi\u00f8se arv de er i besiddelse av, og som vi fra begynnelsen av har felles, og som hos v\u00e5re adskilte br\u00f8dre delvis har gjennomg\u00e5tt en lykkelig utvikling. Vi gleder oss over den innsats som dyktige forskere yter ved lojalt \u00e5 fremstille, og etter fortjeneste verdsette, de rike og autentiske sannheter, og det \u00e5ndelige liv, som finnes hos v\u00e5re adskilte br\u00f8dre, for derved \u00e5 skape et bedre forhold mellom dem og oss.»
\nOrd som disse, uttalt av en pave den 29. september 1963, kommer uten tvil til \u00e5 bli bestemmende for den videre utvikling av arbeidet for kristen enhet. Allerede nu kan vi av pave Pauls uttalelser trekke visse konklusjoner i retning av det vi ovenfor har v\u00e6rt inne p\u00e5. Paven kan ikke tale om «de \u00e6rverdige kristne samfunn» som er skilt fra den katolske kirke, og samtidig \u00f8nske at de m\u00e5 forsvinne. Det paven selvsagt ser frem til er at de opph\u00f8rer \u00e5 eksistere som adskilte samfunn. Men dermed har paven antydet at veien til enhet m\u00e5 g\u00e5 gjennom en kollektiv gjenforening mellom disse samfunn og den katolske kirke. Dette bekreftes, ytterligere ved at paven taler om de, autentiske kristne verdier de har bevart, og endog ofte utviklet i en lykkelig retning. Det kan igjen ikke bety annet enn at disse verdier m\u00e5 bli bevart innenfor den enhet med den katolske kirke som paven h\u00e5per engang vil bli en virkelighet.<\/p>\n

Slik begynner vi \u00e5 skimte konturene av \u00e9n katolsk kirke, som ogs\u00e5 omfatter de kristne former og verdier som representeres av den evangeliske kristenhet. Er tanken om en slik fremtidig evangelisk-katolsk kirke en utopi? Nei, et h\u00e5p – det t\u00f8r vi slutte av pavens egne ord som vil vokse seg sterkere og sterkere.<\/p>\n

Finn D. Thorn.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I St Olav f\u00f8rste nummer 1964 skriver p. Thorn en lang artikkel om \u00f8kumenikk, som interessant nok bruker begrepet «evangelisk-katolsk», som jeg st\u00f8tte p\u00e5 i USA i 1991, da jeg var der for \u00e5 studere luthersk kirkeliv – og som p\u00e5virket meg sterkt i katolsk retning. (Les mer om Evangelical Catholic her.) P. Thorns artikkel […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-1158","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1158","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1158"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1158\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1158"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1158"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1158"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}