{"id":1171,"date":"2011-04-01T17:15:12","date_gmt":"2011-04-01T15:15:12","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1171"},"modified":"2011-04-01T17:15:12","modified_gmt":"2011-04-01T15:15:12","slug":"van-der-burg-om-maria-nadens-mor-himmeldronningen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/van-der-burg-om-maria-nadens-mor-himmeldronningen\/","title":{"rendered":"van der Burg om Maria: N\u00e5dens mor – Himmeldronningen"},"content":{"rendered":"

Jeg nevnte for f\u00f8rste gang<\/a> for knapt en m\u00e5ned siden pastor J. van der Burgs hefte fra \u00e5rsskiftet 1951\/52 «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan». Etter en pause har jeg n\u00e5 tatt opp igjen ferdiggj\u00f8relsen av dette heftet, og vil n\u00e5 i rask rekkef\u00f8lge presentere de siste fem kapitlene. (Hele heftet kan leses her.<\/a>)<\/p>\n

XIII. N\u00e5dens mor – Himmeldronningen.<\/p>\n

Kristus er n\u00e5dens opphav. Men all den n\u00e5de vi f\u00e5r fra Kristus, er i Guds tanker ogs\u00e5 p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te knyttet til Maria. Gud gjorde jo Kristi komme som frelser, og derved hele v\u00e5r frelse, avhengig av hennes medvirken. Hennes hellighet (og tro) var etter Guds vilje ikke bare n\u00f8dvendig for \u00e5 gj\u00f8re henne verdig til \u00e5 b\u00e6re Jesus i sitt skj\u00f8d, men ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re oss, Evas barn, verdige til \u00e5 f\u00e5 del i Jesu, den nye Adams, fortjenester. Og til det siste krevde Gud dessuten at den syndfrie nye Eva ved \u00e5 hengi sitt livs frukt p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te skulle «utfylle Kristi trengsler for Kirken» (Sml. det vi har sagt tidligere i kap. VI).<\/p>\n

Maria er mor til den hele Kristus, ikke bare til hans fysiske legeme, men ogs\u00e5 til hans mystiske legeme, Kirken. «Hun er» – sier Augustin – «i sannhet mor til hans lemmer, fordi hun ved sin kj\u00e6rlighet har medvirket til at de troende, som er hodets lemmer, blir f\u00f8dt i Kirken» (De sancta virginitate 6, 6). Jesus er hennes «f\u00f8rstef\u00f8dte» (Luk. 2,7), «den eldste av mange br\u00f8dre» (Rom. 8,29). «De som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd», er «de \u00f8vrige av hennes \u00e6tt» (Ap, 12,17)<\/p>\n

Etter avslutningen av Marias jordiske liv har hennes virksomhet som n\u00e5dens mor ikke opph\u00f8rt. Den fortsetter i himmelen, hvor hun ved sin forb\u00f8nn virker med til utdelingen av Jesu n\u00e5de. Bibelen sier at de som lider med Kristus, f\u00e5r «regjere med Ham» i herligheten (2 Tim. 2, 12-12), men da m\u00e5 vi anta at Jesu smertefulle mor har f\u00e5tt et s\u00e6rlig herred\u00f8mme. Hun, som mer enn noen annen var «Herrens tjenerinne» p\u00e5 jorden, er blitt opph\u00f8yet til himmelens dronning. Likesom slangen fortsetter \u00e5 forf\u00f8re de troende, s\u00e5ledes fortsetter Kvinnen \u00e5 be for dem. Hun som har f\u00f8dt oss med smerte, f\u00e5r ogs\u00e5 med moderlig omsorg v\u00e5ke over v\u00e5rt \u00e5ndelige livs vekst.<\/p>\n

I lys av dette vil en bedre forst\u00e5 den store betydning som den katolske Kirke tilkjenner Marias legemlige opptagelse til himmelen. Likesom Jesus ved sin himmelfart har f\u00e5tt st\u00f8rre makt til \u00e5 g\u00e5 i forb\u00f8nn for oss (sml. Joh. 14, 12-13; 16,7; Rom. 8,34; Hebr. 9,24), s\u00e5ledes «tok Gud Maria bort fra denne verden for at hun mer tillitsfullt kan be for v\u00e5re synder» (B\u00f8nn i messen p\u00e5 vigiliedagen for Marias opptagelsesfest). Det er nok sant at ogs\u00e5 de hellige som bare med sin sjel er i himmelen, kan be for oss og av Gud blir opplyst om v\u00e5re anliggender. Men Maria eier i sitt forherligede legeme evnen til \u00e5 kjenne og elske oss p\u00e5 en m\u00e5te som de legeml\u00f8se \u00e5nder ikke er i stand til. Hun elsker oss med et levende morshjerte.<\/p>\n

Mange teologer antar at Maria virker med til utdelingen av alle n\u00e5degaver. Denne oppfatning m\u00e5 ikke ansees som urimelig. N\u00e5r hun ved sin hellighet, tro og lidelse har virket med til \u00e5 erverve oss alle n\u00e5degaver, hvorfor skulle det da v\u00e6re urimelig \u00e5 tro at hun n\u00e5 i himmelen ved sin forb\u00f8nn f\u00e5r v\u00e6re med ved utdelingen av alle n\u00e5degaver? Ervervelsen og utdelingen av n\u00e5den h\u00f8rer sammen. All n\u00e5de meddeles oss p\u00e5 grunn av Guds velvilje mot. Kristus og hans syndfrie mor, men derfor ogs\u00e5 av hensyn til disses \u00f8nsker (dvs. b\u00f8nner) for oss.<\/p>\n

At Maria ber for oss, er p\u00e5 ingen m\u00e5te i strid med at Jesus som Gud-menneske er den «ene mellommann mellom Gud og mennesker» (1 Tim. 2,5). Maria ber for oss hos Jesus. N\u00f8dvendigheten av Marias forb\u00f8nn betyr ikke en forringelse av Kristi kj\u00e6rlighet til oss (like s\u00e5 lite som n\u00f8dvendigheten av Jesu forb\u00f8nn betyr en forringelse av Faderens kj\u00e6rlighet til oss). Det er Kristi kj\u00e6rlighet til oss som gj\u00f8r at hans mor kan be for oss.<\/p>\n

Marias forb\u00f8nn gj\u00f8r ikke de andre helgeners forb\u00f8nn overfl\u00f8dig, like s\u00e5 lite som den gj\u00f8r v\u00e5r egen b\u00f8nn til Jesus overfl\u00f8dig. Hun er himmeldronningen, som de andre helgener m\u00e5 be i forening med. «Hvis du tier, ber ingen og kan ingen hjelpe» (Anselmus, Orat. 45 ad Deipar.).<\/p>\n

Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 vi ikke forestille oss Marias forb\u00f8nn hos Jesus (og det samme gjelder Jesu forb\u00f8nn hos Faderen) p\u00e5 en altfor jordisk m\u00e5te, f. eks. som om hun stadig p\u00e5 nytt m\u00e5 g\u00e5 til Jesu trone og med formelle ord uttrykke sine \u00f8nsker. Hennes kjennskap til v\u00e5re forn\u00f8denheter og hennes kj\u00e6rlighet til oss er en stilltiende b\u00f8nn. Jesu og Marias tanker og hjerter er i Gud fullkommen forenet. Det var med hensyn til en alt for jordisk forestilling om Jesu forb\u00f8nn at Han sa: «Jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere» (Joh. 16, 26), skj\u00f8nt Skriften dog uttrykkelig l\u00e6rer at Han er v\u00e5r. talsmann (1 Joh. 2,1; Rom. 8, 34; Hebr. 7, 15). Allerede Marias n\u00e6rv\u00e6r og herlighet i himmelen er i seg selv en forb\u00f8nn, slik som det sies i hymnen: «Te nostra supplex gloria, per cuncta laudet s\u00e6cula.»<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg nevnte for f\u00f8rste gang for knapt en m\u00e5ned siden pastor J. van der Burgs hefte fra \u00e5rsskiftet 1951\/52 «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan». Etter en pause har jeg n\u00e5 tatt opp igjen ferdiggj\u00f8relsen av dette heftet, og vil n\u00e5 i rask rekkef\u00f8lge presentere de siste fem kapitlene. (Hele heftet kan leses her.) XIII. […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1171","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1171","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1171"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1171\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1171"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1171"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1171"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}