{"id":1172,"date":"2011-04-01T21:15:25","date_gmt":"2011-04-01T19:15:25","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1172"},"modified":"2011-04-01T17:19:54","modified_gmt":"2011-04-01T15:19:54","slug":"van-der-burg-om-maria-alle-slekter-skal-prise-meg-salig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/van-der-burg-om-maria-alle-slekter-skal-prise-meg-salig\/","title":{"rendered":"van der Burg om Maria: «Alle slekter skal prise meg salig»"},"content":{"rendered":"

Her er 14. kapittel av van der Burgs hefte: «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan» – noe forkortet. (Hele heftet kan leses her.<\/a>)<\/p>\n

XIV. – «Se, fra n\u00e5 av skal alle slekter prise meg salig».<\/p>\n

Om Abraham sa Gud: «Jeg vil velsigne deg og gj\u00f8re ditt navn stort; og v\u00e6r velsignelse. Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg …. og alle jordens slekter skal velsignes, i deg» (1 Mos. 12, 2-3). P\u00e5 grunn av sin fromhet (tro og lydighet) ble Abraham Frelserens stamfar, og derved \u00e5ndelig far til de troende. Men n\u00e5r Gud derfor ville gj\u00f8re hans navn stort og ville at Guds folk skulle velsigne ham, hvor meget mer skal vi da ikke velsigne Maria, som ved sin hellighet og tro ble Frelserens mor og derved ogs\u00e5 v\u00e5r mor? «Abraham ble ikke verdig til \u00e5 avle Kristus i en annen betydning enn at han ble verdig til at en av hans d\u00f8tre f\u00f8dte Kristus, eller at han eller en av hans etterkommere ble far til Guds mor» (De Lugo). N\u00e5r Gud selv gjennom «sin engel lykk\u00f8nsket Maria (Luk. 17 28), og den Hellige \u00c5nd tilskyndte Elisabeth til \u00e5 lovprise henne med h\u00f8y r\u00f8st (v- 41-45), skal da ikke ogs\u00e5 vi gj\u00f8re det? Det v\u00e5r straks etter Elisabeths saligprisning at Maria profeterte: «Fra n\u00e5 av skal alle slekter prise meg salig, fordi Han, den Mektige, har gjort store ting mot meg; og hellig er hans navn» (v. 48-49). At Maria er blitt bevart for enhver synd, ogs\u00e5 den minste, i en verden full av laster, er et av de st\u00f8rste mirakler den allmektige og hellige Gud har gjort. Og derfor kan ogs\u00e5 p\u00e5 henne anvendes Bibelens ord om Judith: «Din pris skal ikke vike fra menneskenes hjerte,- som minnes Guds styrke evindelig» (Jud. 13,24). …<\/p>\n

Gud vil at vi med takknemlighet skal erkjenne alt det Han har gjort til v\u00e5r frelse. Og til dette h\u00f8rer ogs\u00e5 Marias syndfrihet, som var n\u00f8dvendig for at hun kunne bli Frelserens mor. Marias syndfrihet var en virkning av Kristi n\u00e5de. Ogs\u00e5 hun er frelst. «Min \u00e5nd fryder seg i Gud, min Frelser» (Luk. 1, 47). Hun er p\u00e5 en m\u00e5te blitt mer frelst enn noe armet menneske; for det \u00e5 bevare en mot enhver synd er den st\u00f8rste og mektigste n\u00e5degave. I Maria har Kristus p\u00e5 den mest fullkomne m\u00e5te seiret over satan ‘ «Hill deg, min konges og min Guds seier; hill deg, Guds aldeles uplettede trone» (Efrem, Orat. in Deipar., Op. Gr\u00e6c. III, 534). Det er Kristi seier i henne vi forherliger ved \u00e5 prise Maria salig. Mariakultusen er ikke i motsetning til Kristuskultusen, men finner hele sin grunn i den. Den \u00e6re vi gir henne, blir ikke tatt fra Kristus, men g\u00e5r hen til Ham. Ikke \u00e5 ville \u00e6re Maria er \u00e5 krenke Kristi \u00e6re.<\/p>\n

Den himmelske konge, Kristus, krever \u00e6re for «dronningen, som st\u00e5r ved hans h\u00f8yre h\u00e5nd» (Salme 45, 10) Han lar henne virke med i utdelingen av hans n\u00e5de, og ,vil derfor ogs\u00e5 gi henne- den \u00e6re at vi p\u00e5kaller henne (for at vi skal erkjenne den makt hun har f\u00e5tt). «Og Tyrus’ datter skal s\u00f8ke din (= dronningens) yndest med gaver – de rike blant folket, jomfruer, hennes venninner, f\u00f8lger henne; de f\u00f8res inn til deg» (v. 13-15). Dette betyr ikke at vi, hver gang vi ber Kristus om noe, ogs\u00e5 uttrykkelig m\u00e5 p\u00e5kalle hans mor, like s\u00e5 lite som det er n\u00f8dvendig uttrykkelig \u00e5 p\u00e5kalle Kristus hver gang vi ber Faderen om noe. Maria ber sikkert ogs\u00e5 for dem som ikke kjenner henne. Men vi som kjenner henne som n\u00e5dens mot, b\u00f8r ofte bekjenne det ved \u00e5 p\u00e5kalle henne. «Man m\u00e5 p\u00e5kalle henne» – skrev Luther enda i \u00e5ret 1521 – «for at Gud ved hennes vilje gir og virker det vi ber om» (Forklaring av Marias lovsang, Magnificat. W. Weimar VII s. 575)<\/p>\n

Med barnlig tillit m\u00e5 vi s\u00f8ke hennes hjelp, ikke bare i \u00e5ndelig, men ogs\u00e5 i legemlig n\u00f8d. Tenk p\u00e5 hennes medlidenhet med brudeparet i Kana, da de manglet vin. En inderlig andakt til Jesu mor er en stor tr\u00f8st og kraft i livet. P\u00e5 henne kan vi i forbilledlig betydning anvende det som profeten Esaias skriver om det f\u00f8dende Jerusalem og dets moderkj\u00e6rlighet. «F\u00f8r hun var i barnsn\u00f8d, har hun f\u00f8dt; f\u00f8r smerten kom over henne, har hun brakt et guttebarn til verden. Hvem har h\u00f8rt noe slikt? Hvem har sett s\u00e5danne ting? Kommer et land til verden p\u00e5 en dag, eller f\u00f8des et folk p\u00e5 en gang?» (Uten legemlige f\u00f8dselssmerter f\u00f8dte Maria Kristus og i Ham alle de frelste). Og s\u00e5 fortsetter profeten: «Gled dere med Jerusalem og juble over henne, alle dere som elsker henne…. for at dere m\u00e5 die og mettes av hennes tr\u00f8sts bryst; for at dere m\u00e5 suge og forlyste dere ved hennes herlighets fylde.<\/p>\n

Som en som hans mor kj\u00e6rtegner, s\u00e5ledes vil jeg tr\u00f8ste dere» (Es. 66, 7-13). Ja, slik tr\u00f8ster Gud oss gjennom v\u00e5r mor Maria, gjennom hennes kj\u00e6rlighet til oss og v\u00e5r kj\u00e6rlighet til henne.<\/p>\n

Ved inkarnasjonen har Gud p\u00e5tatt en manns natur. Men for \u00e5 for\u00f8ke v\u00e5r tillit vil Han i n\u00e5deforvaltningen ogs\u00e5 bruke den faktor som i den naturlige orden er det h\u00f8yeste symbol p\u00e5 godhet, nemlig et morshjerte. Selvf\u00f8lgelig er Marias kj\u00e6rlighet til oss ikke st\u00f8rre enn hennes guddommelige s\u00f8nns. Men nettopp fordi Jesus er Gud, kan. tanken p\u00e5 hans majestet og rettferdighet forminske v\u00e5r frimodighet overfor Ham. Derfor ville Han ogs\u00e5 la sin hellige mor (med et legemlig menneskehjerte, s\u00e5 vi kan v\u00e6re sikrere p\u00e5 hennes medf\u00f8ling) r\u00e5de over alle hans n\u00e5deskatter. En kristendom hvor Maria ikke blir \u00e6ret som mor, mister en stor del av sin varme. Den er som et hjem hvor moren er borte.<\/p>\n

Mariakultusen med erkjennelsen av hennes herred\u00f8mme i himmelen har – som vi allerede har sagt tidligere – gjennomg\u00e5tt en vekst. Den skulle etter Guds vilje f\u00f8rst komme til full utvikling etterat l\u00e6ren om Kristi guddom og hans stilling som den ene mellommann var grunnfestet i de troendes bevissthet. Dog mangler det ikke p\u00e5 beviser for at Maria allerede i de f\u00f8rste \u00e5rhundrer var gjenstand for en s\u00e6rlig pietet og ble anerkjent som forbederinne i himmelen. I katakombene finner vi henne flere ganger fremstilt som «orante» (= bedende) med armene utstrakt i b\u00f8nn. En mer offisiell kultus med festdager og kirkebygninger til hennes minne oppsto i det 4. \u00e5rhundre. Kirkefedrene fra den tid lovpriste henne i sine skrifter og taler. «Over hele verden» – skriver Nilus (+ 430) – «blir Maria prist salig og velsignet; til hennes \u00e6re blir det sunget hymner og holdt lovtaler» (Ep. I. II, 180). Hun ble ogs\u00e5 p\u00e5kalt. Vi kan henvise til de gjentatte p\u00e5kallelser i Efrems skrifter (ca. 306-373). Gregor av Nazianza (ca. 329-390) sier om den hl. Justina (3 \u00e5rh.) at hun «ba inntrengende den hl. jomfru om hjelp for en jomfru som var i fare» (Orat. 24). Kirkefedrene skjelnet klart mellom den \u00e6re vi skylder Maria, og den tilbedelse som alene tilkommer Gud. «Man \u00e6rer Maria» – skrev Epifanius (ca. 315-403) – «men ingen skal tilbe henne, fordi tilbedelse tilkommer alene Faderen, S\u00f8nnen og den Hellige \u00c5nd» (Adv. h\u00e6r. Pan. 79,8).<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her er 14. kapittel av van der Burgs hefte: «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan» – noe forkortet. (Hele heftet kan leses her.) XIV. – «Se, fra n\u00e5 av skal alle slekter prise meg salig». Om Abraham sa Gud: «Jeg vil velsigne deg og gj\u00f8re ditt navn stort; og v\u00e6r velsignelse. Og jeg vil velsigne […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1172","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1172","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1172"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1172\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1173,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1172\/revisions\/1173"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1172"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1172"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1172"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}