{"id":1174,"date":"2011-04-02T07:21:25","date_gmt":"2011-04-02T05:21:25","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1174"},"modified":"2011-04-01T17:25:03","modified_gmt":"2011-04-01T15:25:03","slug":"van-der-burg-om-maria-mariadyrkelsens-betydning-for-den-kristne-tro","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/van-der-burg-om-maria-mariadyrkelsens-betydning-for-den-kristne-tro\/","title":{"rendered":"van der Burg om Maria: Mariadyrkelsens betydning for den kristne tro"},"content":{"rendered":"

Her er 15. kapittel av van der Burgs hefte: «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan». (Hele heftet kan leses her.<\/a>)<\/p>\n

XV. – Mariadyrkelsens betydning for den kristne tro.<\/p>\n

Maria er den nye Eva, som viser oss sitt livs frukt. Dette er sant ogs\u00e5 for s\u00e5 vidt andakten til Jesu mor bidrar meget til \u00e5 bevare det rette begrep om Kristus og derved til \u00e5 verne om hele kristendommen. I hennes person finnes faktisk en gjendrivelse av alle de angrep som i tidenes l\u00f8p er gjort mot Kristi person. Og med rette kaller den katolske Kirke henne derfor «den som har beseiret alle kjetterier i den hele verden».<\/p>\n

Et av de f\u00f8rste farlige angrep p\u00e5 kristendommen var gnostisismen (doketer, valentinianere, marelonitter) som, nektet Kristi sanne menneskelige natur og p\u00e5sto at Han bare hadde p\u00e5tatt et skinnlegeme. Kirkefedrene (Ignatius, Ireneus, Tertullian, Origenes) brukte som hovedargument mot disse vrangl\u00e6rere Marias moderverdighet. Andre vrangl\u00e6rere, ebionittene, nektet Kristi guddom. Kirkefedrene gjendrev dem ved \u00e5 fremholde Marias jomfruelighet. Hennes hederstittel «Guds mor»‘) spilte en stor rolle i bekjempelsen av, nestorianismen, som antok to personer i Kristus. Nestorianerne ans\u00e5 Jesus egentlig bare som et menneske, som Gud nok bodde i (ved et moralsk b\u00e5nd), men ikke slik at Jesus og Guds S\u00f8nn er en person. Derved ble hele den kristne frelsesl\u00e6ren undergravd; for etter den nestorianske oppfatning er det bare et menneske som har lidt for oss (mens vi etter den kristne l\u00e6re m\u00e5 si at Guds S\u00f8nn har lidt for oss i sin menneskelige natur). I denne store strid om Kristi person ble uttrykket «Guds mor» (Theotokos) likefrem slagordet for ortodoksien. Ved \u00e5 kalle Maria «Guds mor» bekjenner vi p\u00e5 en klar m\u00e5te b\u00e5de Kristi enhet i person og hans dobbelthet i natur, videre at foreningen mellom de to naturer i Guds S\u00f8nns person har eksistert helt fra Jesu unnfangelse av (og ikke f\u00f8rst er oppst\u00e5tt i Jesu senere liv). Med Johannes av Damaskus kan vi si at «i dette ord (Guds mor) ligger hele menneskevordelsens mysterium sammenfattet» (De Fide orthod. III, 12). «V\u00e6r hilset, du ubegripelige bok, som har gitt verden \u00e5 lese Ordet, Faderens S\u00f8nn» skrev en annen gammel forfatter (De Laud. Deipar. som er blitt tilskrevet Epifanius). «Ved henne» \u2013 s\u00e5ledes Tarasius \u2013 «blir kunnskapen om Gud utbredt inntil jordens ytterste grenser» (De pr\u00e6s. Deipar.).<\/p>\n

All kamp mot Kristus er samtidig en kamp mot hans mor. I en og samme setning forutsa Simeon den motsigelse Jesus skulle bli utsatt for, og det sverd som skulle gjennomstinge Marias sjel, «for at mange hjerters tanker skulle bli \u00e5penbart» (Luk. 2,34-35). Mariadyrkelsen \u00e5penbarer menneskenes tanker om Kristus og er et kjennetegn p\u00e5 hans sanne Kirke.<\/p>\n

Hvert dogme om Maria har betydning for v\u00e5rt trosliv. Hennes uplettede unnfangelse minner oss om arvesynden og samtidig om Kristi guddom. L\u00e6ren om at Maria er den nye Eva (som gav den nye frukt til den nye Adam) kaster lys over ur\u00e5penbaringens beretning om syndefallet og styrker derved v\u00e5r tro p\u00e5 hele Bibelen. Dogmet om Marias legemlige opptagelse til himmelen er for v\u00e5r materialistiske tid en p\u00e5minnelse om det himmelske m\u00e5l som v\u00e5r sjel og legeme er skapt til. Mens det over hele verden f\u00f8res en forbitret kamp om \u00f8konomiske og politiske interesser, gjorde Kirken proklamasjonen av den hl. Jomfrus forherligelse i himmelen til den sentrale begivenhet i det hellige \u00e5r.<\/p>\n

Med hensyn til proklamasjonen av dogmet om Marias legemlige opptagelse i himmelen er det fra protestantisk hold blitt sagt at den vil skade det \u00f8kumeniske arbeid ved \u00e5 gj\u00f8re kl\u00f8ften mellom katolikkene og protestantene st\u00f8rre. Denne oppfatning har sin grunn i et feilaktig syn p\u00e5 den kirkelige enhet, slik som Kristus vil den. Protestantenes \u00f8kumeniske bevegelse g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 komme til en enhet ad kompromissets vei. De h\u00e5pte at, den katolske Kirke etter hvert vil f\u00f8lge etter ved \u00e5 gi avkall – eller iallfall ved ikke s\u00e5 strengt \u00e5 p\u00e5legge – visse l\u00e6resetninger. Dette h\u00e5p er n\u00e5 bristet. Men nettopp derved vil det nye dogme i h\u00f8y grad gagne det \u00f8kumeniske arbeid, nemlig ved \u00e5 lede protestantenes enhetsbestrebelse bort fra det feilspor den var kommet inn i. Det vil tvinge dem, s\u00e5 fremt de \u00f8nsker en gjenforening av de kristne, til et grundigere studium av sp\u00f8rsm\u00e5let om Kirkens autoritet og dogmenes utvikling.<\/p>\n

Proklamasjonen av dogmet om Marias legemlige opptagelse til himmelen gj\u00f8r ikke kl\u00f8ften mellom katolikkene og protestantene st\u00f8rre; for den f\u00f8yer ikke noe nytt til v\u00e5r trosl\u00e6re. Ogs\u00e5 f\u00f8r proklamasjonen var vi i v\u00e5r samvittighet forpliktet til \u00e5 tro p\u00e5 denne l\u00e6re. Men dogmeerkl\u00e6ringen har gjort det mere klart hva som er grunnforskjellen mellom katolisismen og protestantismen, nemlig v\u00e5r l\u00e6re om Kirkens ufeilbarhet og dogmenes utvikling. Igjen er derved g\u00e5tt i oppfyllelse at forholdet til Maria «\u00e5penbarer hjertenes tanker».<\/p>\n

Vi utvider ikke kl\u00f8ften ved \u00e5 hevde v\u00e5re dogmer. Derimot beklager vi katolikker oss over at kl\u00f8ften allerede i lengere tid er blitt utvidet ved at flere dogmer som gjennom \u00e5rhundrer var felles eie for alle kristne, etter hvert er blitt forkastet av mange protestanter. «Det ser faktisk ut» – sa biskop Cowderoy i et svar til de anglikanske erkebiskoper av Canterbury og York (17. sept. 1950) «til \u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 tilh\u00f8re organisasjoner som kaller seg kristne, uten \u00e5 tro p\u00e5 sannheter som Guds S\u00f8nns oppstandelse og himmelfart, p\u00e5 jomfruf\u00f8dselen og hans guddom; \u00e5 ha en annen oppfatning enn vi ikke bare i trossaker, men ogs\u00e5 i sp\u00f8rsm\u00e5l som ang\u00e5r hevdvunnen kristen moral; \u00e5 kalle seg kristen samtidig som en godtar skilsmisse, rettferdiggj\u00f8r barnebegrensningen med kunstige midler, tolererer mord av uskyldige under det mindre hyggelige navn euthanasi …. Det er de, ikke vi, som utvider kl\u00f8ften». Prof. dr. Olaf Moe innr\u00f8mmer i «V\u00e5rt Lands kronikk» (6. des. 1950) «den forflyktigelse av l\u00e6ren om Kristi evige guddom som kjennetegner s\u00e5 meget moderne protestantisk dogmatikk». En annen luthersk teolog, den tidligere nevnte Hans Asmussen, skriver: «Es hiesse den Kopf in den Sand stecken, wollte man nicht sehen, dass viel Protest, der in evangelischen Kreisen gegen die katholische Marienverehrung sich erhebt, gar nicht diese, sondern das Bekenntnis zur Geburt aus der jungfrau meint» (Maria, die Mutter Gottes, s. 17)<\/p>\n

Det er nesten som en ironi n\u00e5r man beskylder den katolske Kirke for at den med sin Mariadyrkelse setter Kristus til side, mens det nettopp er den katolske Kirke som mer enn noe annet kirkesamfunn holder fast ved troen p\u00e5 Kristi guddom. Under mottoet «Kristus alene» fjernet protestantene i det 16. \u00e5rhundre madonnabildene fra kirkene. Men der hvor Maria blir skj\u00f8vet bort, forsvinner ogs\u00e5 litt etter litt Kristus. Den nye Adam og den nye Eva kan ikke skilles.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her er 15. kapittel av van der Burgs hefte: «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan». (Hele heftet kan leses her.) XV. – Mariadyrkelsens betydning for den kristne tro. Maria er den nye Eva, som viser oss sitt livs frukt. Dette er sant ogs\u00e5 for s\u00e5 vidt andakten til Jesu mor bidrar meget til \u00e5 bevare […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1174","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1174","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1174"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1174\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1174"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1174"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1174"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}