{"id":1175,"date":"2011-04-02T13:25:15","date_gmt":"2011-04-02T11:25:15","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1175"},"modified":"2011-04-01T17:28:34","modified_gmt":"2011-04-01T15:28:34","slug":"van-der-burg-om-maria-mariadyrkelsens-betydning-for-det-moralske-liv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/van-der-burg-om-maria-mariadyrkelsens-betydning-for-det-moralske-liv\/","title":{"rendered":"van der Burg om Maria: Mariadyrkelsens betydning for det moralske liv"},"content":{"rendered":"

Her er 16. kapittel av van der Burgs hefte: «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan» – en overraskende, men interessant vinkling p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, syns jeg selv. (Hele heftet kan leses her.<\/a>)<\/p>\n

XVI. – Mariadyrkelsens betydning for det moralske liv.<\/p>\n

Den kj\u00e6rlighetsfulle betraktning av Jesu plettfrie mor er en mektig tilskyndelse til dyd. Uten tvil er Jesus v\u00e5rt store forbilde. Men for lettere \u00e5 kunne etterligne Kristus er det meget nyttig samtidig \u00e5 betrakte de hellige, som «har seiret i kraft av, Lammets blod» (Ap. 12,11), og s\u00e6rlig den kvinne som satan aldri har hatt makt over. Verden dyrker bare den legemlige skj\u00f8nnhet. Men fra denne utg\u00e5r ingen redning for den fornedrede menneskeslekt. Tvert om, den f\u00f8rer ofte til dypere fornedrelse. I den rene kvinne som Gud valgte til mor, vises oss hva som i hans \u00f8yne utgj\u00f8r menneskets sanne skj\u00f8nnhet. Maria har aldri gjort noen synd. Hver dyd \u00f8vet hun p\u00e5 en heltemodig m\u00e5te. S\u00e6rlig beundrer vi hennes tro, ydmykhet, kyskhet og offermot. Som «Herrens tjenerinne» sier hun ved hele sitt liv det samme som ved bryllupet i Kana: «Hva Han sier dere, det skal dere gj\u00f8re».<\/p>\n

Mariakultusen har v\u00e6rt et av de mektigste midler til \u00e5 h\u00f8yne synet p\u00e5 kvinnen, som f\u00f8r kristendommen inntok en fornedret plass i familien og i samfunnet. Ved sin medvirken til menneskenes frelse er hun en oppreisning for Eva og for kvinnen i alminnelighet. «Str\u00f8mmer av velsignelse er fra Madonnabildet flytt ned over menneskeverdenen» – sier den protestantiske forfatter Lagarde (Deutsche Schriften [1891] 235-302). P\u00e5 samme m\u00e5te hevder Harry Fett: «Man tenker p\u00e5 de tusener og atter tusener sinn, hvis b\u00f8nner og forh\u00e5pninger har kretset om disse skikkelser (Madonnabilder), hvilken sjelelig \u00e5ndsmakt, hvilken renselse, avklaring, hvilket middel til sjelelig hygiene de engang har betydd. Kanskje man da forst\u00e5r klarere den barmhjertighet og n\u00e5de som var Madonnas sjelelige stilart, det kvinnelige vesens urgrunn, og som engang gjennom religionen arbeidet seg inn i europeisk. kulturliv» (V\u00e5r Frue jomfru Maria, s. 80). Og Sigrid Undset skriver: «Det er sikkert, at kristendommen med sitt dogme om den skj\u00e6re jomfru, Virgo, virginum, som porten hvorigjennom skaperen som frelser vendte tilbake til sin skapning, den \u00f8mme mor, Mater amabilis, i hvis hender Gud betrodde seg som et sant menneskebarn, lite og sultent og frysende, den sorgfulle mor, Mater dolorosa, som s\u00e5 sin skyldl\u00f8se s\u00f8nn bli pint, og drept og som er de br\u00f8defulles og s\u00f8rgendes forbederske, som hadde ly under sin barmhjertighets k\u00e5pe for alle troende og bedende, selv om troen og b\u00f8nnen bare sprang ut av menneskenes ynkeligste angst og feighet – Mater misericordi\u00e6 – gav kvinnen den \u00e6refulleste plass hun noensinne er blitt stillet p\u00e5» (Et kvinnesynspunkt, Efterskrift).<\/p>\n

For den unge mann er Maria den modne, h\u00f8ytst\u00e5ende kvinne, og i sin indre forvirring ser han spontant opp til hennes opph\u00f8yede skikkelse. Hun er den mektige himmeldronning og samtidig en kj\u00e6rlig mor. \u00c6rb\u00f8dighet for hennes jomfruelighet, som dro Frelseren ned til jorden, gir unge menn og kvinner kraft til et kyskt liv. Den har v\u00e6rt inspirerende for klosterlivet med alt det karitative arbeid som fulgte med det. ‘»Jomfruer, hennes venninner, f\u00f8lger henne» (Salme 45,15). Tanken p\u00e5 den velsignede kvinne gj\u00f8r mannen ridderlig overfor enhver kvinne. M\u00f8drene finner hos Madonna styrke til helligelse av sitt morskall. De barn som Gud vil gi dem, tar de beredvillig imot, idet de med Maria sier: «Se, jeg er Herrens tjenerinne». Og n\u00e5r det kreves avholdenhet i familielivet, tenker de igjen p\u00e5 Jesu jomfruelige mor. Til Pietaen, Maria med sin d\u00f8de s\u00f8nn p\u00e5 fanget, ser de opp, s\u00e5 ofte de m\u00e5 gr\u00e5te over sine barn.<\/p>\n

I den grad verden taper av syne den himmelske kvinne, bekledt med solen, vil den komme til \u00e5 dyrke et annet kvinneideal, som ogs\u00e5 beskrives i Johannes’ \u00c5penbaring, den urene kvinne, som gj\u00f8r menneskene drukne med sin utukt (17, 1-6). Og for kvinnene selv vil det bli verst. Deres s\u00e5kalte frigj\u00f8ring vil bli til et grufullt slaveri.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her er 16. kapittel av van der Burgs hefte: «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan» – en overraskende, men interessant vinkling p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, syns jeg selv. (Hele heftet kan leses her.) XVI. – Mariadyrkelsens betydning for det moralske liv. Den kj\u00e6rlighetsfulle betraktning av Jesu plettfrie mor er en mektig tilskyndelse til dyd. Uten tvil er […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1175","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1175","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1175"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1175\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1175"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1175"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1175"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}