{"id":1176,"date":"2011-04-02T19:28:42","date_gmt":"2011-04-02T17:28:42","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1176"},"modified":"2011-04-01T17:32:24","modified_gmt":"2011-04-01T15:32:24","slug":"van-der-burg-om-maria-om-rosenkransen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/van-der-burg-om-maria-om-rosenkransen\/","title":{"rendered":"van der Burg om Maria: Om Rosenkransen"},"content":{"rendered":"

Her er 17. og siste kapittel av van der Burgs hefte: «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan» – en forklaring av Rosenkransen som vil hjelpe katolikker til \u00e5 bruke den bedre, og hjelpe protestanter til \u00e5 forsta hva den virkelig dreier seg om (og er ikke s\u00e5 problematisk som de tror). (Hele heftet kan leses her.<\/a>)<\/p>\n

XVII. – Rosenkransen.<\/p>\n

Vi katolikker \u00e6rer og elsker den hl. Maria h\u00f8yt. Men det er en stor misforst\u00e5else \u00e5 innbille seg at de katolske gudstjenester vesentlig best\u00e5r i b\u00f8nner og sanger til \u00e6re for den hl. jomfru. Et faktum er at Maria i den offisielle liturgi inntar en meget beskjeden plass ved siden av hennes guddommelige S\u00f8nn. Den hl. messe, som er v\u00e5r hovedgudstjeneste, er helt, og holdent konsentrert om Kristi korsoffer, og bare et par enkelte ganger nevnes hun i messeb\u00f8nnene. V\u00e5re aften-gudstjenester best\u00e5r vesentlig i tilbedelse av og velsignelse med den hl. Hostie (Jesus i Alterets Sakrament). Ved disse andakter pleier vi dog gjerne \u00e5 innflette en eller annen sang eller b\u00f8nn til \u00e6re for Guds mor. Noen slags tilbedelse, dvs. guddommelig dyrkelse, av den hl. Maria finner aldri sted. Hele v\u00e5r pietet for henne best\u00e5r i en saligprisning p\u00e5 grunn av det store som Gud har gjort mot henne, og en p\u00e5kallelse av hennes forb\u00f8nn. N\u00e5r vi p\u00e5kaller henne, er det ikke for \u00e5 sette henne istedenfor Jesus. Vi har fri adgang til Jesus med v\u00e5re b\u00f8nner. Ved \u00e5 p\u00e5kalle Maria anmoder vi henne om \u00e5 be sammen med oss.<\/p>\n

En meget yndet andakts\u00f8velse til \u00e6re for Guds mor er rosenkransb\u00f8nnen. Da denne b\u00f8nn ofte blir misforst\u00e5tt av ikke-katolikker, lar vi her f\u00f8lge en forklaring av den. Rosenkransen er en snor med perler, med et lite kors festet til den. Den er inndelt i fem ledd., I hvert ledd ber en f\u00f8rst b\u00f8nnen «Fader V\u00e5r», deretter ti ganger «Hill Deg, Maria» (sammensatt av engelens hilsen og Elisabeths saligprisning, samt en anmodning om Marias forb\u00f8nn), og til avslutning lovprisningen av den hl. Treenighet («\u00c6re v\u00e6re Faderen og S\u00f8nnen og den Hellige \u00c5nd, som det var i opphavet, s\u00e5 n\u00e5 og alltid og i all evighet. Amen»). Hele rosenkransen innledes med den apostoliske trosbekjennelse, som en ber med korset i sine hender.<\/p>\n

Imidlertid er rosenkransen noe meget mer enn disse muntlige b\u00f8nner. Det kommer noe vesentlig til. De gjentatte «Hill Deg, Maria» i hvert ledd ledsages nemlig av betraktningen av en eller annen begivenhet i Jesu liv. Mange protestanter ville sikkert ta mindre anst\u00f8t av rosenkransb\u00f8nnen, dersom de var oppmerksom p\u00e5 dette essensielle element. Man kan enten be «den gledefulle rosenkrans» ved s\u00e6rlig \u00e5 betrakte Jesu ungdomsliv, eller «den smertefulle rosenkrans» ved s\u00e6rlig \u00e5 betrakte Jesu lidelse, eller «den herlighetsfulle rosenkrans» ved s\u00e6rlig \u00e5 betrakte Jesu forherligelse. Hver av disse rosenkranser omfatter etter leddenes antall fem begivenheter eller mysterier.<\/p>\n

Rosenkransb\u00f8nnen kan alts\u00e5 i korthet defineres som en systematisk betraktning av Jesu liv i forening med hans hellige mor. Mange mysterier i Jesu liv er i den grad knyttet sammen med Marias person at de i v\u00e5r betraktning ikke kan skilles fra henne. Det er gjennom Maria Jesus vil \u00e5penbare seg for oss. Hun er den nye Eva, som viser oss sitt livs frukt. Derfor ledsager vi v\u00e5r betraktning av Jesu liv med den gjentatte hilsen «Hill Deg, Maria, full av n\u00e5de» osv. Samtidig anmoder vi derved henne som n\u00e5dens mor om \u00e5 be for oss. Maria er ogs\u00e5 selv det beste eksempel p\u00e5 betraktningen av Jesu liv. Om henne sier Bibelen flere ganger at hun «bevarte alle disse ord og grunnet p\u00e5 dem i sitt hjerte» (Luk. 2, 19.51). Hun elsket Jesus slik som bare en jomfruelig mor kunne elske Ham.. Som v\u00e5r mor og representant tok hun p\u00e5 det inderligste del i Kristi frelsesgjerning. Hun tok imot Ham da Han tr\u00e5dte inn i verden, hun ofret Ham i templet, ledsaget Ham til korset og fulgte Ham med sjel og legeme i hans himmelske herlighet. Vi gleder oss over dette; og mens vi takker v\u00e5r Frelser for alt det Han har gjort for oss, ofrer vi Ham (ved de gjentatte ord «Hill Deg, Maria»- osv.) hennes hellige hjerte, som behager Ham mer enn alle andre menneskers hjerter til sammen.<\/p>\n

B\u00f8nnen «Hill Deg, Maria» osv. er ikke bare en b\u00f8nn til \u00e6re for Maria. Vi vil derved takke Herren fordi Han «var med henne» og bevarte henne for enhver synd, s\u00e5 hun kunne bli Jesu og v\u00e5r mor. Hver gang vi sier «Velsignet er Du blant kvinnene», er det p\u00e5 grunn av de f\u00f8lgende ord: «Og velsignet er ditt livs frukt». Ved \u00e5 p\u00e5kalle henne som «Guds mor» bekjenner vi at Kristus er Gud. Det vi kan si om Mariakultusen i alminnelighet, gjelder p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te rosenkransb\u00f8nnen, nemlig at den f\u00f8rer oss hen til Kristus.<\/p>\n

Gjentagelsen av den samme b\u00f8nn er ikke i strid med Kristi formaning: «N\u00e5r dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord som hedningene; for de tror at de blir b\u00f8nnh\u00f8rt for de mange ords skyld » (Matt. 6, 7). Jesus forbyr ikke langvarige og gjentatte b\u00f8nner (sml. Luk. 11, 5-9; 18, 7). Han b\u00f8nnh\u00f8rte den blinde, som med utholdenhet uttrykte sin tro ved samme b\u00f8nn (Matt, 20, 30-31) Man skal alltid be og ikke bli trett» (Luk. 18, l). Han tilbrakte selv lange stunder i b\u00f8nn (Luk. 6, 12). I Getsemane ba Han «tredje gang og talte de samme ord» (Matt. 26, 44). Englene i himmelen «holder ikke opp dag eller natt med \u00e5 si: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den Allmektige» (\u00c5p. 4,8). Jesus vil bare si at vi ikke skal tro – slik som hedningene gjorde med hensyn til sine avguder – at b\u00f8nnens kraft finnes i ordene i seg selv. Gud ser p\u00e5 det indre sinnelag; men for \u00e5 oppvekke og bevare dette sinnelag er en gjentatt b\u00f8nn meget nyttig. F\u00f8ler ikke mennesker som elsker hverandre, stadig behov for \u00e5 uttrykke det? «Kj\u00e6rligheten eier bare ett ord» – skriver Lacordaire – «og n\u00e5r den stadig uttaler det p\u00e5 nytt, gjentar den seg aldri» (Vie de St. Dominique, ch. VI).<\/p>\n

Det bestemte antall b\u00f8nner i hvert ledd kan nok synes noe kunstig. Men derved oppn\u00e5s en passende tid (ca. tre minutter) til betraktning av hvert mysterium. Overlatt til v\u00e5rt eget forgodtbefinnende ville vi ofte innkorte v\u00e5r betraktning alt for meget.) [Snorer med knuter eller perler til kontroll av b\u00f8nnelivet (til regelmessig \u00e5 forrette et bestemt antall b\u00f8nner) var fra eldgammel tid i bruk hos munkene b\u00e5de i \u00f8st og i vest. Det faktum at vi ogs\u00e5 utenfor kristendommen finner en slags b\u00f8nnesnorer, er ingen grunn til \u00e5 forkaste rosenkransen, men viser tvert om hvor naturlig den er. «Det er overtro \u00e5 vente hjelp av det utvortes; men ikke \u00e5 ville forbinde det ytre med det indre, det er hovmod» (Pascal, Utg. Lutz, IX, 27)]<\/p>\n

De muntlige b\u00f8nner letter v\u00e5r betraktning. En rent indre b\u00f8nn er ofte vanskelig. V\u00e5r rastl\u00f8se fantasi har lett for \u00e5 slippe de mysterier vi vil betrakte. Men n\u00e5r tankene g\u00e5r sin vei, hjelper de muntlige b\u00f8nner til \u00e5 kalle dem tilbake. Ogs\u00e5 perlene, som vi lar gli mellom v\u00e5re fingrer, vil minne oss om at vi ber, og hjelper derved til \u00e5 holde v\u00e5r andakt levende. Den rytmiske gjentagelse av samme b\u00f8nn virker samtidig beroligende for v\u00e5rt sinn.<\/p>\n

Rosenkransen er en enkel og lett b\u00f8nn, og dog samtidig meget varierende. Derfor virker den ikke trettende. Ved hvert ledd veksler bildet, og i hvert bilde er det mange detaljer en kan betrakte. Av og til tenker vi s\u00e6rlig p\u00e5 noen bestemte ord i den muntlige b\u00f8nn.<\/p>\n

Et stort gode ved rosenkransb\u00f8nnen er ogs\u00e5 at den passer for enhver, b\u00e5de voksne og barn, l\u00e6rde og ul\u00e6rde. ja, s\u00e5kalte intellektuelle har ikke minst behov for en slik enfoldig b\u00f8nnem\u00e5te. Den egner seg b\u00e5de til privat b\u00f8nn og til felles b\u00f8nn. Og den kan bes overalt, hjemme, p\u00e5 landeveien og i sykesengen. En god katolikk b\u00e6rer den alltid i sin lomme, og griper gjerne etter den i en ledig stund. B\u00f8nnesnoren, som vi b\u00e6rer hos oss, er en stadig formaning til, b\u00f8nn.<\/p>\n

Kirken anbefaler den inntrengende. Den vet at en som daglig lever seg inn i Jesu livs mysterier, aldri vil miste sin tro. For ham vil det overnaturlige p\u00e5 en m\u00e5te bli naturlig. Psykologisk helt riktig er det Pascal skriver: «Vi m\u00e5 ikke, glemme hva vi er. Vi er like meget automat som \u00e5nd. Derav kommer det at fornuftslutninger ikke er den eneste vei som f\u00f8rer til overbevisning …. Det er vanen som inneb\u00e6rer den virksomste overbevisningskraft. Vanen innstiller automaten, og den drar tanken med seg uten at tanken vet det …. Det er vanen vi m\u00e5 ty hen til, n\u00e5r \u00e5nden endelig har sett hvor sannheten er \u00e5 finne, og det gjelder \u00e5 gjennomtrenges og farges av denne tro, som ellers vil unnslippe oss hvert \u00f8yeblikk. For det er tungvint \u00e5 ha bevisene for h\u00e5nden til enhver tid. Vi m\u00e5 oppn\u00e5 en inderligere og mer utvungen tro; og den er det vanen kan gi oss. Vanen bringer oss uten vold, uten m\u00f8ysommelig tankearbeid, til \u00e5 samtykke i troens dogmer og bringer alle v\u00e5re evner i samklang med dem. Slik finner sjelen som ved en naturtrang glede og fred i troen» (Tanker, Utg. Lutz, IX, 28). V\u00e5rt daglige samv\u00e6r med Jesus og hans mor vil l\u00f8fte v\u00e5rt liv til et h\u00f8yere plan. Rosenkransens mysterier, som vi daglig prenter inn i v\u00e5re tanker, vil fortrenge de d\u00e5rlige bilder som str\u00f8mmer til oss fra en materialistisk innstilt verden.<\/p>\n

Det kan ofte hende at vi p\u00e5 grunn av adspredende tanker synes at v\u00e5r rosenkransb\u00f8nn er noks\u00e5 mislykket. Dog skal vi ikke av den grunn slutte med den. N\u00e5r vi har s\u00e5 vanskelig for \u00e5 samle v\u00e5re tanker, er det nettopp et bevis p\u00e5 at vi har et s\u00e6rlig behov for denne \u00f8velse. Og dessuten skal vi ikke alt for snart tro at v\u00e5r rosenkransb\u00f8nn er mislykket. Ogs\u00e5 v\u00e5r kamp mot adspredende tanker behager Gud, og noen gode inntrykk vil ubevisst feste seg i v\u00e5r sjel.<\/p>\n

Til \u00e5 be rosenkransb\u00f8nnen med frukt vil f\u00f8lgende r\u00e5d kunne hjelpe: 1. Begynn med \u00e5 oppvekke den faste vilje \u00e5 be din rosenkrans godt. 2. Husk at vi trenger Guds n\u00e5dehjelp til dette, og be s\u00e6rlig i dette \u00f8yemed de tre «Hill Deg, Maria» i innledningen med b\u00f8nnen om at Gud m\u00e5 styrke i oss tro, h\u00e5p og kj\u00e6rlighet. 3. Ofre din rosenkransb\u00f8nn alltid for et eller annet s\u00e6rlig form\u00e5l. 4. Betrakt begivenhetene i Jesu liv slik som om du selv var tilstede ved dem. En skal ikke anstrenge seg for hver gang \u00e5 finne noe nytt i disse bilder. Hovedsaken er at vi av takknemlighet mot v\u00e5r Frelser i noen \u00f8yeblikk vil tenke p\u00e5 det Han har gjort for oss. Da Guds S\u00f8nn ble menneske, da Han l\u00e5 i krybben, da Han var i d\u00f8dsangst i Getsemane, da Han ble hudflettet, tornekronet og korsfestet, tenkte Han p\u00e5 oss. Vi eksisterte ikke enda. Men vi kan n\u00e5 vise v\u00e5r takknemlighet ved i tankene \u00e5 hensette oss til \u00e5lt dette, mens vi samtidig gleder oss over at Maria som menneskeslektens representant med fullkommen tro og kj\u00e6rlighet tok del i det.<\/p>\n

En andektig betraktning av rosenkransens mysterier vil ikke unnlate \u00e5 fremkalle hos oss mange gode tanker. N\u00e5r vi f. eks. i det f\u00f8rste ledd av den gledefulle rosenkrans overveier engelens budskap til Maria, tenker vi uvilk\u00e5rlig p\u00e5 hennes sjelerenhet, som var n\u00f8dvendig for at hun kunne bli Guds mor. Og av hele v\u00e5rt hjerte hilser vi henne med engelen: «Hill Deg, full av n\u00e5de». Marias frykt for \u00e5 miste sin jomfruelighet skal l\u00e6re oss kyskhetens dyd. Vi beundrer hennes ydmykhet og lydighet, som ikke \u00f8nsket annet enn \u00e5 v\u00e6re «Herrens tjenerinne». Rosenkransen kan ogs\u00e5 lett bringes i forbindelse med Kristus i Alterets Sakrament. Marias fotberedelse til Krist unnfangelse skal v\u00e6re til eksempel for v\u00e5r mottagelse av den hl. Kommunion.<\/p>\n

I det annet ledd f\u00f8lger vi Maria, som med Jesusbarnet ved sitt hjerte «skyndte seg» til Elisabet i det fjerne Juda. Enda hun var blitt Guds mor, dro den ydmyke jomfru ut for \u00e5 tjene. Vi skal l\u00e6re at mottagelsen av den hl. Kommunion m\u00e5 drive oss til praktisk nestekj\u00e6rlighet. Gjennom oss m\u00e5 Kristus bringes til andre. Vi tenker ogs\u00e5 p\u00e5 den kraft som Marias hilsen (b\u00f8nn) hadde, og vi forener oss med Elisabet, som ropte med h\u00f8y r\u00f8st: «Velsignet er du blant kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt.»<\/p>\n

I det tredje ledd kneler vi i tankene ved Jesu krybbe. Vi beundrer Guds S\u00f8nns godhet, fattigdom og store fornedrelse, og husker at ogs\u00e5 v\u00e5re kirker er et «Betlehem» («Br\u00f8dets hus»), hvor Jesus i br\u00f8dets skikkelse er n\u00e6rv\u00e6rende p\u00e5 alteret.<\/p>\n

I det fjerde ledd tar vi del i ofringen av Jesusbarnet i templet. V\u00e5re tanker g\u00e5r til den hl. messe, hvor ogs\u00e5 vi ofrer Kristus. Men av den hl. Maria, hvis hjerte ble gjennomtrengt av et sverd, m\u00e5 vi l\u00e6re ogs\u00e5 \u00e5 ofre oss selv. Med en inderlig b\u00f8nn for syndernes omvendelse m\u00e5 vi lide med Kristus ved tanken p\u00e5 de mange mennesker som st\u00e5r Ham imot. Simeons glede ved \u00e5 ta Jesus i sine armer m\u00e5 vekke i oss lengsel etter den hl. Kommunion.<\/p>\n

I det femte ledd befinner vi oss med den tolv\u00e5rige Jesus i templet. «Visste dere ikke at jeg m\u00e5 v\u00e6re i min Faders hus?» er det f\u00f8rste ord som er opptegnet, fra Jesu munn. Av hans eksempel skal vi l\u00e6re gjerne \u00e5 v\u00e6re i Guds hus. Det var uten tvil et stort offer for Jesus \u00e5 bli tilbake uten at Maria og Josef visste om det. Ved denne lidelse ville Jesus v\u00e6re til forbilde fot oss, n\u00e5r oppfyllelsen av v\u00e5re religi\u00f8se plikter kan volde smerte hos v\u00e5r familie (fordi de ikke kjenner disse plikter). Av Maria skal vi l\u00e6re \u00e5 s\u00f8ke Jesus s\u00e5 snart vi har mistet Ham. Episoden i templet er ogs\u00e5 betydningsfull for s\u00e5 vidt som den viser at Jesus allerede som barn var seg sin guddom bevisst. Derved blir hans lydighet i Nasaret, som Lukas straks deretter beretter om, s\u00e5 meget mer beundringsverdig.<\/p>\n

P\u00e5 den m\u00e5te blir rosenkransb\u00f8nnen en rik kilde til meditasjon. Hvem t\u00f8r si at den ikke er evangelisk? Den er en levende deltagelse i Evangeliet. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her er 17. og siste kapittel av van der Burgs hefte: «Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan» – en forklaring av Rosenkransen som vil hjelpe katolikker til \u00e5 bruke den bedre, og hjelpe protestanter til \u00e5 forsta hva den virkelig dreier seg om (og er ikke s\u00e5 problematisk som de tror). (Hele heftet kan leses […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1176","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1176","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1176"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1176\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1176"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1176"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1176"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}