I St Olav nr. 4 1966, utgitt 19. februar, kunne katolikker i Norge lese om hvordan messen for f\u00f8rste gang skulle kunne leses delvis p\u00e5 norsk fra starten av fasten det \u00e5ret – 27. februar. Slik skriver biskop Gran:<\/p>\n
\nOM MESSELITURGIEN<\/strong>
\nET BREV FRA BISKOPEN OM DEN NYE GUDSTJENESTEFORM<\/p>\nKj\u00e6re troende.<\/p>\n
Som mange vil huske sa jeg i min Nytt\u00e5rshilsen at vi skulle f\u00e5 Messen p\u00e5 norsk fra f\u00f8rste s\u00f8ndag i fasten. Denne dato er nu n\u00e6r forest\u00e5ende. Jeg vil derfor henvende meg direkte til dere alle for \u00e5 belyse det store skritt som her skal tas i v\u00e5r Kirkes liv. <\/p>\n
Det har vist seg at folkesproget har trengt igjennom i Messen over hele den katolske verden med langt st\u00f8rre dynamikk enn ventet. Den moderate form vi har holdt oss til i v\u00e5rt bisped\u00f8mme siden f\u00f8rste s\u00f8ndag i fasten i fjor, kan ikke lenger ansees som tilfredsstillende nok for det langt st\u00f8rste antall katolikker i v\u00e5rt land. En lang unders\u00f8kelse har vist at de aller fleste av v\u00e5re prester og troende \u00f8nsker s\u00e5 meget norsk som mulig i v\u00e5r Messeliturgi. Og det er ikke bare Oslo Katolske Bisped\u00f8mme dette gjelder. Biskopene Johannes R\u00fcth og Johannes Wember som jeg har samarbeidet intimt med i Rom under Konsilet, g\u00e5r ogs\u00e5 inn for denne utvikling i deres respektive kirkedistrikter, slik at den tekst som nu foreligger og de regler vi vil f\u00f8lge vil v\u00e6re ens for hele landet. Men beslutningen hviler ogs\u00e5 p\u00e5 vedtak tatt av den Nordiske Bispekonferanse under arbeidsm\u00f8ter i Hamburg og Rom i fjor (konferer for\u00f8vrig \u00abBroen\u00bb nr. 3 1965) som p\u00e5 sin side godkjente forslag fremmet av den Nordiske Liturgikommisjonen som i 1965 hadde tre m\u00f8ter om felles-liturgiske anliggender. Det heter her at vi i de nordiske land vil bruke folkesproget i Messen enten minimalt (epistel og evangelium) eller maksimalt (alt som Rom tillater fremf\u00f8rt p\u00e5 folkesproget, b\u00e5de av faste og skiftende deler). Det viser seg at samtlige nordiske land har funnet at den sistnevnte l\u00f8sning er \u00e5 foretrekke. <\/p>\n
Den stille Messe.
\nDen \u00abprivate\u00bb stille Messe som presten leser med \u00e9n eller et f\u00e5tall personer til stede kan fortsatt leses p\u00e5 latin.<\/p>\nDialogmessen.
\nFor dialogmessens vedkommende skaper overgangen til den maksimale bruk av norsken ingen uoverstigelige vanskeligheter. En ny oversettelse av Messens faste deler utarbeidet av bisped\u00f8mmets sprogkommisjon vil bli den obligatoriske, offisielle tekst over hele landet fra 27. februar av. Denne foreligger trykt og er til salgs gjennom St. Olav Forlag. Det kan gis som regel at de deler av Messen som presten skal lese h\u00f8yt skal v\u00e6re p\u00e5 norsk, mens de b\u00f8nner som han skal lese stille forblir p\u00e5 latin. S\u00e5ledes forblir hele Messens Canon p\u00e5 dette sprog. For alle disse deler er det trykt en parallell norsk-latinsk tekst, for de andre bare norsk.<\/p>\nForb\u00f8nnene (Oratio Fidelium)
\nForb\u00f8nnene, eller Litaniet som det ogs\u00e5 kalles, blir ogs\u00e5 obligatorisk fra og med f\u00f8rste s\u00f8ndag i fasten for alle s\u00f8n- og helligdagsmesser med menighet.<\/p>\nH\u00f8ymessen.
\nH\u00f8ymessen danner et problem for seg. Den Nordiske Bispekonferanse, igjen p\u00e5 innstilling av den felles Liturgikommisjon, har vedtatt \u00e5 nedsette en kommisjon for kirkemusikk som under et arbeidsm\u00f8te i l\u00f8pet av innev\u00e6rende \u00e5r skal fors\u00f8ke \u00e5 finne frem til en felles l\u00f8sning av de prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med den latinske H\u00f8ymesses eventuelle tilpasning; subsidi\u00e6rt til de problemer som m\u00e5 utredes i forbindelse med H\u00f8ymessen direkte p\u00e5 folkesproget. P\u00e5 dette omr\u00e5de m\u00e5 det alts\u00e5 ennu utvises t\u00e5lmodighet.<\/p>\nV\u00e5r spesielle ordning for H\u00f8ymessens vedkommende vil inntil videre v\u00e6re:
\nF\u00f8lgende deler forblir p\u00e5 latin:<\/p>\nKyrialet (Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus-Benedictus og Agnus Dei).
\nGradualet (Introitus, Graduale osv., Offertorium og Communio).
\nPrefasjonen.<\/p>\nF\u00f8lgende deler skal ogs\u00e5 i H\u00f8ymessen normalt leses p\u00e5 norsk:
\nTrinnb\u00f8nnen.
\nEpistelen med \u00abGud v\u00e6re lovet\u00bb (som bare sies av ministranten).
\nEvangeliet med forutg\u00e5ende vers og \u00ab\u00c6re v\u00e6re deg, Herre\u00bb (som ogs\u00e5 bare sies av ministranten).
\nVelsignelsen.<\/p>\nF\u00f8lgende er valgfritt (kan synges p\u00e5 latin eller resiteres p\u00e5 norsk)
\nB\u00f8nnene (Kirkeb\u00f8nn, offertorieb\u00f8nn, slutningsb\u00f8nn).
\nFader V\u00e5r med forutg\u00e5ende og efterf\u00f8lgende b\u00f8nn til og med Herrens fred … \u00bb
\nIte Missa est.<\/p>\nHva Messens skiftende deler ang\u00e5r gjelder den gamle ordning at Messeboken, i alle fall inntil videre, skal brukes. Der vil efterhvert bli utgitt nye bearbeidelser p\u00e5 norsk til s\u00f8n- og helligdagsmessene til bruk for prestene. Jeg vet enn\u00e5 ikke n\u00e5r vi vil makte \u00e5 utgi disse tekster i lite format for v\u00e5re troende. Tilbakegangen til bruken av h\u00f8ynorsk, som har vist seg \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig, inneb\u00e6rer ingen kritikk av v\u00e5r norske Messebok som jo aldri var beregnet til direkte liturgisk bruk, men var ment som en oversettelse ved hjelp av hvilken v\u00e5re troende kunne f\u00f8lge med.<\/p>\n
Jeg vil gjerne benytte anledningen til \u00e5 rette en takk til v\u00e5r sprogkommisjon, ogs\u00e5 til dens r\u00e5dgivende medlemmer, for samvittighetsfullt utf\u00f8rt arbeide med en materie som vrimler av vanskeligheter.<\/p>\n
Det ligger meg da s\u00e6rlig p\u00e5 hjertet at overgangen til den utvidede folkesprogmesse m\u00e5 g\u00e5 s\u00e5 godt som mulig. Jeg henstiller derfor varmt til v\u00e5re troende hver is\u00e6r \u00e5 gj\u00f8re denne sak til sin egen ved \u00e5 sette seg inn i de nye tekster, v\u00e6re med p\u00e5 dialogeringen og s\u00e5ledes leve med i Messen, slik at denne kan bli til levende liturgi i en dialog for Herren mellom prest og menighet.<\/p>\n
M\u00e5tte Gud velsigne denne nye anstrengelse.<\/p>\n
Oslo, 15. februar 1966
\nJohn W. Gran, Biskop av Oslo<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I St Olav nr. 4 1966, utgitt 19. februar, kunne katolikker i Norge lese om hvordan messen for f\u00f8rste gang skulle kunne leses delvis p\u00e5 norsk fra starten av fasten det \u00e5ret – 27. februar. Slik skriver biskop Gran: OM MESSELITURGIEN ET BREV FRA BISKOPEN OM DEN NYE GUDSTJENESTEFORM Kj\u00e6re troende. Som mange vil huske […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-1184","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1184","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1184"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1184\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1184"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1184"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1184"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}