{"id":1185,"date":"2011-04-04T19:18:44","date_gmt":"2011-04-04T17:18:44","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1185"},"modified":"2011-04-04T20:46:42","modified_gmt":"2011-04-04T18:46:42","slug":"forste-okumeniske-gudstjeneste-i-en-katolsk-kirke-i-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/forste-okumeniske-gudstjeneste-i-en-katolsk-kirke-i-norge\/","title":{"rendered":"F\u00f8rste \u00f8kumeniske gudstjeneste i en katolsk kirke i Norge"},"content":{"rendered":"

\"\"
\nSt Olav skriver sv\u00e6rt begeistret 5. februar 1966 om aller f\u00f8rste gang en \u00f8kumenisk gudstjeneste i Norge ble holdt i en katolsk kirke, med stor oppslsutning fra katolikker og protestanter – kirken var overfylt. (Vi ser ogs\u00e5 p\u00e5 bildet at det gamle alteret og kommunionsbenken fortsatt er p\u00e5 plass. Og bordalteret, som vi s\u00e5 var i bruk s\u00e5 tidlig som desember 1964, tas tydeligvis inn bare av og til.) <\/em>Her er hele teksten:<\/p>\n

VED ET VENDEPUNKT<\/strong><\/p>\n

En stor og merkelig begivenhet\u00bb, sa biskop John W. Gran om det som fant sted i v\u00e5r katolske domkirke tirsdag 25. januar. Sin vane tro tok han ikke munnen for full – andre brukte sterkere ord. Avslutningen av den \u00e5rlige b\u00f8nneuke for kristen enhet ble en skjellsettende begivenhet. Det mangfold av kristenmennesker som fylte St. Olavs kirke til siste st\u00e5plass, de titusener som undrende leste dagspressens dekning av hendelsen, de hundretusener som s\u00e5 utsnitt av den p\u00e5 TV-skjermen – alle fikk de visst, sterkere eller svakere, f\u00f8lelsen av en ny situasjon. De er ikke p\u00e5 villspor.<\/p>\n

Uken som helhet, og ganske s\u00e6rlig det \u00ab\u00f8kumeniske fellesm\u00f8te\u00bb l\u00f8ste ingen av de alvorlige doktrinale problemer som fremdeles preger v\u00e5r splittede kristenhet. Men den l\u00f8ste hjertene hos sv\u00e6rt mange som hittil kanskje hadde betraktet \u00ab\u00f8kumenikken\u00bb som en mer eller mindre s\u00e6r spesialitet: F\u00e5 av de som s\u00e5 ledende norske kristne samles om Guds ord og forkynnelse p\u00e5 hverandres kirkegrunn kunne unng\u00e5 \u00e5 oppleve det som en befrielse og en forpliktelse.<\/p>\n

Det betyr et stort skritt fremover for et enhetsarbeide som hos oss i Norge hittil har v\u00e6rt ille forsinket. N\u00e5 kommer ogs\u00e5 vi, i denne bevegelse som gjennomstr\u00f8mmer kristenheten verden over. Og vi kommer, efter dette \u00e5rs arrangementer og erfaringer \u00e5 d\u00f8mme, p\u00e5 den \u00abnorske\u00bb m\u00e5ten: N\u00f8kternt og redelig. Her var ingen sentimental samr\u00f8ring, ingen lettvint retorikk, ingen tomme formaliteter, ingen kald, interkonfesjonell \u00abh\u00f8flighet\u00bb. Instinktivt s\u00f8kte alle inn mot det sentrale plan hvor vi kan m\u00f8tes i en tillit og oppriktighet som alle har dekning for: Guds ords og viljes autoritet over v\u00e5re liv.<\/p>\n

Dette er for det f\u00f8rste en befrielse. Tro er en hjertesak. I alle kirker og kristne samfunn er der i dag en dyptg\u00e5ende f\u00f8lelse av at nettopp hjertene har v\u00e6rt bundet og ufrie, i forholdet til de anderledes troende kristne. Det nye er, at aksenten n\u00e5 flyttes, fra \u00abanderledes\u00bb til \u00abkristne\u00bb. Ikke bare hos kirkelederne og teologene. Men hos det troende \u00abfotfolk\u00bb – den enkelte d\u00f8pte. Det er ikke bare en ekte evangelisk besinnelse, som er overmoden efter \u00e5rhundrers indre splid og strid. Det r\u00f8ber samtidig en dypere og sannere samtidsforst\u00e5else fra kristne menneskers side – et \u00abaggiornamento\u00bb av hele kristenhetens sinn i forholdet til dagens virkelighet. Psykologisk arter det seg som et veritabelt skred i menneskesinnet – en massiv bevegelse til nye posisjoner som s\u00e5vidt bare er p\u00e5begynt, men som ikke lenger kan stanses.<\/p>\n

Dette inneb\u00e6rer dessuten en forpliktelse – for alle parter. De mange som var samlet om den felles Bibel, uttrykte sin tro i de samme salmer, bekjente det samme botssinn og med \u00e9n stemme ba om enhetens n\u00e5de – i en sammenkomst der de ytre former var like uensartede som fellesskapet og den gode vilje var reelle – de vet at noe viktig er skjedd, som ikke lenger kan tenkes ugjort. Herfra f\u00f8rer ingen vel tilbake til den ukj\u00e6rlige fordom, den trangsynte polemikk, den kalde likegyldighet. Vi kan bare g\u00e5 sammen fremover – forel\u00f8pig til et avklarende arbeide hvor ingen enn\u00e5 skimter l\u00f8sninger, hvor forskjellene og uoverensstemmelsene i f\u00f8rste omgang kanskje snarere blir mer bevisste, og hvor m\u00e5let i alle tilfeller ligger skjult for oss – i en fremtid langt ut over v\u00e5r egen levetid.<\/p>\n

Biskop Jan Willebrands’ nyanserte saklighet, biskop Johannes Smidt’s myndige hjertelag, de frikirkeliges uredde \u00e5penhet, v\u00e5r egen biskops enkle og frasefrie innbydelse til respekt og brorskapsf\u00f8lelse – alt dette markerte visst en avgj\u00f8rende milepel for dem som opplevet det. Men det sterkeste og varigste inntrykk kom trolig ikke oppe fra St. Olavs-kirkens kor. Det kom fra kirkens skip: Fra dette Guds folk \u00abfra \u00f8st og fra vest\u00bb som var kommet sammen – omsider – i en synliggjort lydighet mot kristendommens f\u00f8rste og st\u00f8rste bud: Kj\u00e6rligheten til Gud og nesten.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

St Olav skriver sv\u00e6rt begeistret 5. februar 1966 om aller f\u00f8rste gang en \u00f8kumenisk gudstjeneste i Norge ble holdt i en katolsk kirke, med stor oppslsutning fra katolikker og protestanter – kirken var overfylt. (Vi ser ogs\u00e5 p\u00e5 bildet at det gamle alteret og kommunionsbenken fortsatt er p\u00e5 plass. Og bordalteret, som vi s\u00e5 var […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-1185","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1185","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1185"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1185\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1185"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1185"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1185"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}