{"id":11869,"date":"2017-02-01T17:44:50","date_gmt":"2017-02-01T16:44:50","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=11869"},"modified":"2017-02-01T17:47:25","modified_gmt":"2017-02-01T16:47:25","slug":"kjenner-ikke-igjen-beskrivelsen-av-katolsk-tro-og-praksis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2017\/02\/kjenner-ikke-igjen-beskrivelsen-av-katolsk-tro-og-praksis\/","title":{"rendered":"Kjenner ikke igjen beskrivelsen av katolsk tro og praksis"},"content":{"rendered":"

Mandag denne uka var jeg til stede p\u00e5 f\u00f8lgende arrangement: Tarald Rasmussen og Helene Lund tar opp temaet «Anger og bot i Luthers teser». Oslo bisped\u00f8mme og Oslo katolske bisped\u00f8mme samarbeider om seks seminarkvelder p\u00e5 Litteraturhuset under overskriften «Luthers teser i v\u00e5r tid?» Dette er den andre seminarkvelden.<\/em><\/p>\n

Jeg sendte inn f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l (det ble tilh\u00f8rerne oppfordret til) etter det f\u00f8rste foredraget: «Rasmussens beskrivelse av skriftem\u00e5l, bot, syndstilgivelse, og avlat og skj\u00e6rsild virker sv\u00e6rt uklar for meg som katolikk. Det vil jeg gjerne ta opp i en replikk.»<\/em> Men mitt sp\u00f8rsm\u00e5l og \u00f8nske om oppklaring ble ikke tatt med i samtalen etter foredragene – og det var vel ikke \u00e5 vente, siden arrangementet viste seg \u00e5 v\u00e6re mye mindre siktet inn p\u00e5 teologisk presisjon enn jeg hadde regnet med.<\/p>\n

V\u00e5rt Land hadde s\u00e5 (i dag) et referat av dette arrangementet (i papiravisa) der man bl.a. kan lese:<\/p>\n

… Det var nettopp synet p\u00e5 den daglige bot som f\u00f8rte til Luthers konflikt med kirken, sa professor Tarald Rasmussen. \u2014 Luther individualiserte boten. Dette var det mest radikale, fordi presten ikke lenger fikk en sentral rolle, sa Rasmussen.<\/p>\n

Kirkehistorikeren brukte sin innledning til \u00e5 forklare hvordan man s\u00e5 p\u00e5 boten i Luthers samtid. Kirken praktiserte et botssakrament som alle m\u00e5tte gjennom minst en gang i \u00e5ret. Det best\u00e5r av anger og bekjennelse overfor en prest som stiller sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 bevisstgj\u00f8re om synden og deretter tilsier syndenes forlatelse. Til slutt ilegger presten botsgjerninger, som ikke er en forutsetning for tilgivelsen, men skal gj\u00f8re godt igjen det man har gjort.<\/p>\n

Avlaten kom inn som en mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe seg fri fra botsgjerninger, for eksempel \u00e5 slippe \u00e5 dra p\u00e5 en foreskreven pilegrimsreise. P\u00e5 Luthers tid var det utviklet videre til en praksis der man kunne kj\u00f8pe seg fri fra pinen i skj\u00e6rsilden, alts\u00e5 for det som skulle skje etter d\u00f8den.<\/p>\n

… Vendepunktet for Luther knyttes ofte til hans s\u00e5kalte reformatoriske oppdagelse da han leste i Romerbrevet og fikk en ny forst\u00e5else av Guds rettferdighet. Det er Luther selv som har beskrevet dette mange \u00e5r senere \u2014 i 1545.<\/p>\n

Men i forklaringen av tesene om avlaten som han skrev til sin skriftefar like etterp\u00e5, er det en ny forst\u00e5else av boten han omtaler. Han hadde f\u00e5tt \u00e5penbart at ordet bot var et godt og positivt ord, og ikke et bittert og strengt ord, sa Rasmussen.<\/p>\n

Det var nemlig boten som hadde f\u00e5tt munken Martin Luther til \u00e5 m\u00f8te veggen. Han hadde g\u00e5tt inn i augustinerordenen, som la spesielt vekt p\u00e5 boten, og s\u00e6rlig p\u00e5 det f\u00f8rste leddet med anger og gransking av samvittigheten. Han opplevde at han aldri kom i m\u00e5l. Det f\u00f8rte ham ut i fortvilelse, sa Rasmussen.<\/p>\n

… Luther reagerte p\u00e5 avlaten fordi den tonet ned alvoret ved synden. Synd og n\u00e5de var noe som opptok b\u00e5de Luther og hans motstandere.<\/p>\n

Men Luther forst\u00e5r synden mer radikalt. Den lutherske tradisjon har derfor f\u00e5tt et preg av menneskets syndighet. S\u00e6rlig har det kommet fram i salmetradisjonen og liturgien. Men det h\u00f8rer med en radikal forst\u00e5else av n\u00e5den. Frelsen kan ikke baseres p\u00e5 noe annet, sa Rasmussen.<\/p><\/blockquote>\n

Referatet er noks\u00e5 korrekt slik jeg husker kvelden, og problemet med kvelden og dette referatet er at det ikke skaper noen klarhet (om hvorfor reformasjonen kom). Spesielt reagerte jeg p\u00e5 f\u00f8lge uklarheter:<\/p>\n

Rasmussen snakket om fullkommen anger som Luther ikke klarte \u00e5 tro at han fikk til – men en s\u00e5 grundig anger er heller ikke n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 tilgivelse i skriftem\u00e5let (og Luthers skriftefar hadde i mange \u00e5r bedt Luther om \u00e5 ikke stille s\u00e5 strenge krav til seg selv). Det er utvilsomt slik at Den katolske kirke alltid har l\u00e6rt at syndenes forlatelse gis gratis, av n\u00e5de – men dette blir sjelden nevnt n\u00e5r protestanter presenterer \u00e5rsakene til reformasjonen. Kirken l\u00e6rer riktignok at det ogs\u00e5 er andre konsekvenser av v\u00e5re synder, som vi m\u00e5 renses fra gjennom bot og gode gjerninger her p\u00e5 jorden, og i skj\u00e6rsilden – men dette m\u00e5 aldri blandes sammen med selve syndstilgivelsen. Avlat handler egentlig (bare) om soning v\u00e5r v\u00e5re syndestraffer\/-konsekvenser med tanke p\u00e5 renselsen i skj\u00e6rsilden, og er en praksis som kirken «alltid» har hatt – mens det var noen korte perioder med salg av avlatsbrev som egentlig var problemet, og som konsilet i Trent stoppet for godt. Det er nok riktig at det mest radikale Luther gjorde var \u00e5 forkaste apostlenes (og dermed biskopenes) myndig til \u00e5 tilgi synder og til \u00e5 lede Kirken, men nesten aldri (og heller ikke denne kvelden) gis det noen begrunnelse for et slikt nytt standpunkt.<\/p>\n

Den katolske kirkes katekisme oppsummer<\/a> ganske fint og tydelig Kirkens l\u00e6re om skriftem\u00e5l, bot og avlat, slik:<\/p>\n

1485. P\u00e5skedags aften viste Herren Jesus seg for sine apostler og sa til dem: «Motta Den Hellige \u00c5nd. Om dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Om dere holder syndene fast for noen, er de fastholdt» (Joh 20, 22-23).<\/p>\n

1486. Tilgivelse for synder beg\u00e5tt etter d\u00e5pen gis i et eget sakrament som kalles omvendelsens sakrament, skriftem\u00e5lets sakrament, botssakramentet eller forsoningens sakrament.<\/p>\n

1487. Den som synder, krenker Guds \u00e6re og kj\u00e6rlighet, sin egen verdighet som menneske kalt til \u00e5 v\u00e6re Guds barn, og det \u00e5ndelige velv\u00e6re i Kirken, hvor hver enkelt kristen skal v\u00e6re en levende sten.<\/p>\n

1488. Sett med troens \u00f8yne finnes det ikke noe verre enn synd, og intet har verre f\u00f8lger for synderne selv, for Kirken og for hele verden.<\/p>\n

1489. Det \u00e5 vende tilbake til samfunnet med Gud etter \u00e5 ha tapt det ved synd, er en tilskyndelse fra Guds n\u00e5de, Han som er full av miskunn og bryr seg om menneskenes frelse. Vi m\u00e5 be om denne kostelige gave b\u00e5de for oss selv og for v\u00e5re medmennesker.<\/p>\n

1490. Det \u00e5 vende tilbake til Gud, det som kalles omvendelse og anger, inneb\u00e6rer smerte og avsky for de synder som er beg\u00e5tt, og det faste forsett ikke \u00e5 synde mere i fremtiden. Omvendelsen ang\u00e5r alts\u00e5 b\u00e5de fortiden og fremtiden; den n\u00e6res av h\u00e5p og Guds miskunn.<\/p>\n

1491. Botens sakrament utgj\u00f8res av tre handlinger fra den skriftendes side, og av prestens absolusjon. Skriftebarnets tre handlinger er f\u00f8lgende: anger, syndsbekjennelse eller \u00e5 legge syndene frem for presten, og forsett om soning og godtgj\u00f8relse.<\/p>\n

1492. Anger (ogs\u00e5 kalt ruelse) m\u00e5 skyldes \u00e5rsaker som har med troen \u00e5 gj\u00f8re. Dersom angeren springer ut av kj\u00e6rlighet til Gud, kalles den «fullkommen»; skyldes den andre \u00e5rsaker, kalles den «ufullkommen».<\/p>\n

1493. Den som vil forlikes med Gud og med Kirken, m\u00e5 skrifte for presten alle de alvorlige synder han enn\u00e5 ikke har bekjent, og som han husker etter n\u00f8ye \u00e5 ha ransaket sin samvittighet. Kirken anbefaler sterkt \u00e5 skrifte mindre alvorlige (venielle) synder, uten at dette i seg selv er n\u00f8dvendig.<\/p>\n

1494. Skriftefaren foresl\u00e5r for skriftebarnet m\u00e5ter for «godtgj\u00f8relse» eller «bot», for \u00e5 gjenopprette den skade synden har forvoldt og for gjeninnf\u00f8re de gode vaner en Kristi disippel skal kjennetegnes ved.<\/p>\n

1495. Bare prester som har f\u00e5tt absolusjonsfullmakt fra den kirkelige myndighet, kan tilgi synder i Kristi navn.<\/p>\n

1496. De \u00e5ndelige virkninger av botens sakrament er f\u00f8lgende:<\/p>\n

– forsoning med Gud. Ved den f\u00e5r p\u00f8nitenten n\u00e5den tilbake;
\n– forsoning med Kirken;
\n– ettergivelse av den evige straff som d\u00f8dssynd gj\u00f8r hjemfallen til;
\n– ettergivelse, i det minste delvis, av den timelige straff som f\u00f8lger av synd;
\n– fred, en rolig samvittighet og \u00e5ndelig tr\u00f8st;
\n– styrking av \u00e5ndelig kraft til \u00e5 stride kristnes strid.<\/p>\n

1497. Full og individuell bekjennelse av alvorlige synder, etterfulgt av absolusjon, forblir den eneste ordentlige m\u00e5te \u00e5 forlikes med Gud og med Kirken p\u00e5.<\/p>\n

1498. Ved avlat kan de troende oppn\u00e5 for seg selv og ogs\u00e5 for sjelene i skj\u00e6rsilden ettergivelse av den timelige straff som f\u00f8lger av synd.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mandag denne uka var jeg til stede p\u00e5 f\u00f8lgende arrangement: Tarald Rasmussen og Helene Lund tar opp temaet «Anger og bot i Luthers teser». Oslo bisped\u00f8mme og Oslo katolske bisped\u00f8mme samarbeider om seks seminarkvelder p\u00e5 Litteraturhuset under overskriften «Luthers teser i v\u00e5r tid?» Dette er den andre seminarkvelden. Jeg sendte inn f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l (det ble […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15,14],"tags":[],"class_list":["post-11869","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11869","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11869"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11869\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11876,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11869\/revisions\/11876"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11869"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11869"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11869"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}