{"id":1195,"date":"2011-04-07T22:52:00","date_gmt":"2011-04-07T20:52:00","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1195"},"modified":"2011-04-06T22:52:43","modified_gmt":"2011-04-06T20:52:43","slug":"den-katolske-og-apostoliske-kirke-fra-1935","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/den-katolske-og-apostoliske-kirke-fra-1935\/","title":{"rendered":"«Den katolske og apostoliske Kirke.» – fra 1935"},"content":{"rendered":"

Her er underkapittel fire (og i denne omgang siste) fra hovedkapittelen TROEN i \u201cV\u00e5re fedres gamle kristentro<\/a>\u201d fra 1935:<\/p>\n

Katolsk eller alminnelig er det navn som den gamle Moderkirke har hatt fra begynnelsen av. Og i sannhet, v\u00e5re Fedres Kirke b\u00e6rer dette navn med rette og med heder.<\/p>\n

Den katolske Kirke er den alminnelige Kirke, den er Moderkirken i ordets egentligste forstand, utbredt i alle land, i alle verdensdeler. Den er ikke fra i g\u00e5r eller fra i dag, den har \u00e5rhundrer bak seg, ja snart \u00e5rtusener, den er jo stiftet av v\u00e5r guddommelige Frelser selv. Derfor b\u00e6rer den heller ikke navn etter noe menneske, og forgjeves ville historien lete etter en blott menneskelig opprinnelse.<\/p>\n

Den gamle Moderkirke er apostolisk «oppbygget p\u00e5 apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hovedhj\u00f8rnesten (Ef. 2, 20).<\/p>\n

Den katolske Kirkes forstandere, paven og biskopene, er apostlenes rettmessige etterf\u00f8lgere; for den gamle Moderkirke sitter inne med den apostoliske suksesjon. Herved forst\u00e5s den uavbrutte rekkef\u00f8lge av biskoper fra apostlenes tid ned til v\u00e5re dager ved ordinasjon, foretatt av gyldig vigslede biskoper. Derfor har den katolske Kirkes prester makt til \u00e5 fremb\u00e6re det hellige messeoffer og forvalte sakramentene.<\/p>\n

Den overbevisning at man ved \u00e5 vende tilbake til den katolske eller alminnelige Kirke, kommer tilbake til fedrenehjemmet, hylledes ogs\u00e5 av forhenv\u00e6rende lutherske geistlige Mads Christian Jensen. Han var sogneprest p\u00e5 Fyn. Menigheten flokkedes om ham, hans sjeldne oratoriske begavelse, hans rike, skj\u00f8nne tankeliv drog, og hans gjennom\u00e6rlige menneskelighet bandt b\u00e5ndet mellom ham og hans menighet fast. Han levde her en rekke lykkelige \u00e5r. Men han erkjente Moderkirkens sannhet – han ble katolikk. Det var i 1894. Han visste p\u00e5 forh\u00e5nd at han dermed br\u00f8t alle b\u00e5nd som hittil hadde bundet ham, br\u00f8t med den menighet han hadde holdt av og fremdeles holdt av. Br\u00f8t med gode, sikre \u00f8konomiske k\u00e5r for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 bar bakke. Og dette med familie, og som en mann som ikke lenger eide ungdommens friske og uforsakte legemlige kraft. S\u00e5 sterkt var b\u00e5ndet mellom pastor Jensen og hans tidligere menighet, at han alltid senere var en kj\u00e6rkommen gjest hos den. Jensen kom s\u00e5 til Helsing\u00f8r i et lite beskjedent kateketembete ved den katolske menighet. Og her satt han i en trang skolestue og underviste sm\u00e5 barn, han den \u00e5ndelig begavede mann. Men aldri kom der en beklagelse fra hans munn hvorledes det hadde v\u00e6rt og hvorledes det n\u00e5 var. Tvert imot. Han talte fritt om den fred i sin sjel, om den ro i sitt liv han hadde vunnet. Han d\u00f8de 5. september 1913. «Nordisk Ugeblad» skrev ved hans d\u00f8d at pastor Jensen var den nest siste av de 5 prester i den danske folkekirke, som i det siste halve \u00e5rhundre var tr\u00e5dt over til den katolske Kirke.<\/p>\n

Ikke alene kjenner vi navnene p\u00e5 de enkelte paver helt fra Petrus av og til v\u00e5re dager, men ogs\u00e5 n\u00e5r de tiltr\u00e5dte sitt embete og n\u00e5r de d\u00f8de. Vi kjenner ogs\u00e5 navnene p\u00e5 de henved 30 erkebisper som satt p\u00e5 erkebispestolen i Nidaros samt n\u00e5r de fikk palliet (erkebispekledet) av paven. Disse erkebiskoper viet s\u00e5 lydbispene i Norges rike som i middelalderen strakte seg s\u00e5 langt. S\u00e5ledes h\u00f8rer vi om at erkebiskop Eystein sammen med biskopene av Bergen og Stavanger i 1178 viet abbed Torlak fra augustinerklostret p\u00e5 Island til biskop av Sk\u00e5lholt. Denne biskop Torlak av Sk\u00e5lholt ble senere hen betraktet som en hellig mann. Allerede biskop Eystein hadde sagt om ham etter vielsen i Nidaros: «Jeg setter ham s\u00e5 h\u00f8lt at jeg \u00f8nsker min siste levedag m\u00e5 v\u00e6re som hans har v\u00e6rt.» Biskop Torlak tok seg med forkj\u00e6rlighet av fattige og syke og s\u00f8rget etter Herrens egne ord for at den venstre h\u00e5nd ikke fikk vite hva den h\u00f8yre gjorde. Han kjempet ogs\u00e5 utrettelig for \u00e5 hevde Kirkens frihet og ekteskapets hellighet. Han d\u00f8de 23. desember 1193.<\/p>\n

Sagaene beretter om biskop Torlak at han flittig leste i «hellige skrifter,» selv skrev «hellige b\u00f8ker» og ofte «underviste gjennom prekener».<\/p>\n

Professor dr. Fredrik Paasche skrev i en artikkel i «St. Olav» en del \u00e5r tilbake (1915) at vi i de islandske biskopsagaer ser den \u00e5ndelige overlegenhet hos den islandske geistlighet, ikke bare som dannelsestrang og ordnende evne, men ogs\u00e5 som varm personlig hengivelse i troen, som trygghet ved forvissningen om Guds makt og h\u00f8yhet, som glede ved \u00e5 gj\u00f8re det gode, og at Norge, moderlandet, visselig har hatt menn av samme \u00e5nd som de beste ute p\u00e5 \u00f8yen.<\/p>\n

Disse biskopsagaer som skulle gi oss mere av folkets indre historie, er dessverre bare kjent av fagmenn og ligger som et lukket land for historisk Interesserte som ikke kan makte v\u00e5rt gamle spr\u00e5k.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her er underkapittel fire (og i denne omgang siste) fra hovedkapittelen TROEN i \u201cV\u00e5re fedres gamle kristentro\u201d fra 1935: Katolsk eller alminnelig er det navn som den gamle Moderkirke har hatt fra begynnelsen av. Og i sannhet, v\u00e5re Fedres Kirke b\u00e6rer dette navn med rette og med heder. Den katolske Kirke er den alminnelige Kirke, […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-1195","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1195","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1195"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1195\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1195"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1195"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1195"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}