Andre hoveddel av «V\u00e5re fedres gamle kristentro» fra 1935 er n\u00e5 klar, og det handler her om budene:<\/p>\n
«Vil du g\u00e5 inn til livet, da hold budene» leser vi i den hl. Skrift (Matth. 19, .17). Disse ord viser oss at troen alene ikke er nok, men at vi ogs\u00e5 m\u00e5 leve etter troens l\u00e6rdommer, vi m\u00e5 holde budene. Av egen kraft er vi sikkerlig ikke i stand til \u00e5 holde budene, vi trenger hertil Guds n\u00e5de. Denne vil aldri fattes oss n\u00e5r vi i ydmyk b\u00f8nn tar v\u00e5r tilflukt til Gud.<\/p>\n
Det hovedbud som i seg innbefatter alle andre bud, er budet om kj\u00e6rlighet til Gud og nesten. «Du skal elske Herren, din Gud, av ditt ganske hjerte og av din ganske sjel og av ditt ganske sinn og av hele din styrke. Dette er det st\u00f8rste og det f\u00f8rste bud. Men det annet er likt dette: du skal elske din neste som deg selv.» (Mark. 12, 30-31. Matth. 22, 37-40). Med kj\u00e6rligheten til Gud st\u00e5r og faller hele kristenlivet. Intet kristenliv uten kj\u00e6rlighet til Gud. …<\/p>\n
… Men det annet er likt dette: du skal elske din neste som deg selv.<\/p>\n
Ethvert menneske, enten det er v\u00e5r venn eller v\u00e5r fiende, er v\u00e5r neste, og vi m\u00e5 omfatte ham med en oppriktig og virksom kj\u00e6rlighet. Vi b\u00f8r stadig ha for \u00f8ye at v\u00e5r neste er likesom vi forl\u00f8st med Jesu Kristi dyrebare Blod. Det er med dette troens blikk vi m\u00e5 omfatte nesten, og da vil Frelseren betrakte alt som vi gj\u00f8r mot den ringeste av hans br\u00f8dre, som gjort for Ham selv. Det er Ham vi bespiser i de hungrige og bekler i de nakne, og hvem vi huser i de fremmede. Det er Ham hvem vi tr\u00f8ster i de bedr\u00f8vede. Han gj\u00f8r seg til ett med den lidende menneskehet.<\/p>\n
Vi skylder derfor v\u00e5r neste h\u00f8yaktelse og \u00e6refrykt, og vi skylder ham medf\u00f8lelse i hans lidelser. Vi skylder ham ogs\u00e5 overb\u00e6renhet med hans menneskelige svakheter. Kj\u00e6rlig b\u00f8r vi s\u00f8ke \u00e5 dekke over fellene og se hen til hans gode egenskaper. … <\/p>\n
En av de gamle middelalderlige prekener som s\u00e5 vakkert forklarer den symbolske betydning av kirkebygningen og dens enkelte deler, l\u00e6rer til slutt: «Godt er det \u00e5 gi gods til kirkene, men bedre er \u00e5 hjelpe sin stakkars neste i hans n\u00f8d; for kirkene g\u00e5r- til grunne med verden, men sjelene g\u00e5r aldri til grunne. Om vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et tempel for den Hellige \u00c5nd, da skal vi vise v\u00e5r trengende neste slik miskunn som Kirken viser oss.» <\/p><\/blockquote>\n