{"id":12007,"date":"2017-04-19T17:48:35","date_gmt":"2017-04-19T16:48:35","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12007"},"modified":"2017-04-17T17:50:46","modified_gmt":"2017-04-17T16:50:46","slug":"artikkel-om-evelyn-waugh-og-brideshead-revisited","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2017\/04\/artikkel-om-evelyn-waugh-og-brideshead-revisited\/","title":{"rendered":"Artikkel om Evelyn Waugh og Brideshead Revisited"},"content":{"rendered":"

Jeg skrev nylig denne artikkelen, som om kort tid kommer p\u00e5 trykk i St Olav tidsskrift<\/a>.<\/p>\n

\n

Evelyn Waugh, kjent engelsk forfatter og konvertitt<\/strong><\/p>\n

Gyldendal forlag har i vinter utgitt i ny oversettelse en bok f\u00f8rst utgitt i England i 1945, Brideshead Revisited, og de skriver selv om den:
\n\u00abI Gjensyn med Brideshead skuer Evelyn Waugh bakover til en gyllen tidsalder i England, f\u00f8r den andre verdenskrig, og forteller historien om Oxford-studenten Charles Ryders livsomveltende m\u00f8te med den dekadente Sebastian Flyte og hans dypt katolske familie. P\u00e5 det fornemme godset Brideshead trer Sebastian inn i en verden der plikt og lyst og \u00e5ndelig tro og verdslig tilfredsstillelse er i konstant konflikt.\u00bb<\/p>\n

Boken Brideshead Revisited er kjent over hele verden, og en TV-serie laget over boken i 1981 blir i England n\u00e5 regnet kanskje den aller beste TV-serien gjennom alle tider. For oss katolikker er denne boken litt ekstra interessant fordi den beskriver en katolsk familie, katolsk trosliv, katolsk moral, og veldig tydelig hvordan Guds n\u00e5de s\u00f8ker alle mennesker, ogs\u00e5 n\u00e5r de tilsynelatende lever sv\u00e6rt langt borte fra Ham.<\/p>\n

Evelyn Waugh var en av de kjente konvertittene i England i mellomkrigs\u00e5rene; han konverterte i 1930 etter \u00e5 ha levd et ganske utsvevende liv \u00e5rene f\u00f8r. England hadde p\u00e5 den tid mange kjente konvertitter; de to mest kjente er vel G. K. Chesterton som konverterte i 1922, og Graham Green i 1926 \u2013 v\u00e5r egen Sigrid Undset konverterte i 1924.<\/p>\n

Waugh var f\u00f8dt i 1903, og gode skoleresultater i ungdommen gjorde at han 18 \u00e5r gammel fikk et stipend til Hertford College i Oxford. Om hans studie\u00e5r kan vi lese at det p\u00e5 den tid oppsto en ny avantgardistisk klikk i Oxford, og den hadde kunstneriske, sosiale og homofile verdier som tiltrakk Waugh. Etter dette begynte et mer bohempreget liv, der Waugh drakk betydelig og innledet en rekke homoseksuelle forhold. Han m\u00e5tte slutte p\u00e5 Hertford College i 1924, etter en d\u00e5rlig eksamen som gjorde at han mistet stipendet. Etter dette pr\u00f8vde han seg p\u00e5 en kunstskole, men han gikk tom for penger og arbeidet derfor som l\u00e6rer p\u00e5 ulike gutteskoler i noen \u00e5r.<\/p>\n

Konversjon<\/p>\n

I 1928 fikk han utgitt sin f\u00f8rste roman, Decline and Fall, noe som ga ham nok penger til \u00e5 gifte seg. B\u00e5de denne boken og oppf\u00f8lgeren, Vile Bodies, er sv\u00e6rt satiriske, modernistiske og morsomme b\u00f8ker. Ekteskapet var ganske mislykket og ble avsluttet etter knapt to \u00e5r, og bare noen m\u00e5neder etter skilsmissen ble Waugh opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap, 29. september 1930. Hans konversjon fikk stor oppmerksomhet i England, og mange lurte p\u00e5 hvorfor i all verden en slik mann \u00f8nsket \u00e5 bli katolikk.<\/p>\n

Noen trodde at behovet for noe stabilt f\u00f8rte Waugh til Kirken, men han skriver selv om sin konversjon mot slutten av 1930: \u00abJeg tror man m\u00e5 se dypere for \u00e5 finne \u00e5rsaken til at Romerkirken i England i dag rekrutterer s\u00e5 mange menn og kvinner som ikke er spesielt godtroende, kjedelige eller eksentriske. Det virker for meg at i dagens Europa er det essensielle sp\u00f8rsm\u00e5let ikke lenger om man skal velge en katolsk eller protestantisk kristen tro, men om man \u00f8nsker kristendom eller kaos.\u00bb <\/p>\n

Waugh pr\u00f8vde p\u00e5 alle m\u00e5ter \u00e5 leve som en god katolikk, selv om pietistiske norske kristne nok vil finne hans fortsatte h\u00f8ye alkoholkonsum og enkelte andre vaner problematiske. Han fikk sitt f\u00f8rste ekteskap annullert av Kirken i 1936, og giftet seg \u00e5ret etter med Laura Herbert, som kom fra en aristokratisk katolsk familie, og de fikk 7 barn sammen. Waugh fortsatte \u00e5 skrive b\u00f8ker, som fikk ganske god mottakelse, men det var ikke f\u00f8r han utga Brideshead Revisited at han ble virkelig ber\u00f8mt og rik. Boken ble skrevet i 1944 og utgitt etter krigens avslutning i 1945, og solgte sv\u00e6rt godt helt fra starten av, spesielt i USA.<\/p>\n

Brideshead<\/p>\n

Boken Gjensyn med Brideshead handler i stor grad om katolsk trosliv, og for \u00e5 forst\u00e5 den b\u00f8r man kjenne til en del ting om den tids katolske kirke. Boken beskriver en tid 30-50 \u00e5r f\u00f8r Kirkens store moderniseringsprosjekt p\u00e5 60-tallet, og i England var katolikkene p\u00e5 den tid ogs\u00e5 veldig tydelig i mindretall, og de hadde derfor en tydelig identitet og selvforst\u00e5else. Noen aristokratiske familier (som denne boken handler om) hadde klart \u00e5 forbli katolske, p\u00e5 tross av mye motstand, helt fra reformasjonstiden. <\/p>\n

Bokens hovedperson, Charles Ryder, blir beste venn med en ung mann fra en slik aristokratisk, gammel, katolsk familie, Sebastian Flyte. For denne familien er alle katolske tradisjoner viktige og helt naturlige; den latinske messen som feires daglig i deres hus (de har et eget kapell, og prest), rosenkransb\u00f8nnen hver ettermiddag etc. Kirkens dogmer og moralske regler godtar man uten videre, og sakramentenes betydning og virkning godtas ogs\u00e5 som en selvf\u00f8lge. <\/p>\n

Man tror alts\u00e5 sterkt p\u00e5 alt Kirken l\u00e6rer \u2013 og vet at protestantene ikke kan begripe noe av dette \u2013 samtidig som flere medlemmer av familien ikke klarer \u00e5 leve etter Kirkens regler. Sebastian strever med b\u00e5de homoseksuelle dragninger og aller mest sin alkoholisme, som mer og mer \u00f8delegger ham. Hans s\u00f8ster er sivilt gift med en fraskilt mann, og vurderer etter hvert \u00e5 skille seg fra ham og gifte seg med enda en fraskilt mann, Charles Ryder, bokens hovedperson. Faren i denne katolske familien (han hadde riktignok konvertert fra Den anglikanske kirke da han giftet seg) hadde reist fra sin kone 8-10 \u00e5r tidligere og lever i Italia med en elskerinne. Sebastian mor, storebror og lilles\u00f8ster presenteres derimot som fromme og rettlevende katolikker.<\/p>\n

Bokens hovedtema blir s\u00e5 \u00e5 vise hvordan Guds n\u00e5de stadig kaller p\u00e5 disse villfarne menneskene, og hvordan de nesten mirakul\u00f8st blir forsonet med Gud og Kirken. Dette vises mest dramatisk i livet til Sebastians far, som bare noen timer f\u00f8r han d\u00f8r f\u00e5r skriftet sine synder og mottar den siste olje (i en ganske sl\u00e5ende scene). Sebastian selv, etter at alkoholen nesten tar livet av ham, lever videre som leg medhjelper i et katolsk kloster i Marokko. Hans s\u00f8ster lar v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 inn i det neste ekteskapet med en fraskilt mann, og begynner \u00e5 leve for \u00e5 hjelpe n\u00f8dlidende mennesker. <\/p>\n

Og til sist opplever bokens hovedperson, Charles Ryder, etter rundt 20 \u00e5r med latterliggj\u00f8ring av all tro p\u00e5 Gud og spesielt av de underlige katolske ritualene og dogmene, \u00e5 bli overbevist om at Den katolske kirke forvalter sannheten, og blir opptatt i dens fulle fellesskap. <\/p>\n

Forandringer i Kirken<\/p>\n

Evelyn Waugh var etter sin konversjon en katolikk som godtok og elsket Kirkens l\u00e6re, tradisjoner og liturgi \u2013 slik han beskriver dette i Gjensyn med Brideshead \u2013 s\u00e5 da forandringen i Kirken begynte \u00e5 komme allerede tidlig under Vatikankonsilet, var han blant de aller tydeligste og mest kjente kritikerne, mest av forandringene i messen, men ogs\u00e5 av oppl\u00f8sningen av Kirkens klare dogmatiske og moralske l\u00e6repunkter. Han likte ikke at latinen ble borte, at alterne ble snudd, at de ble krevd at folk skulle v\u00e6re aktive p\u00e5 en ytre m\u00e5te, med svar til presten til stadighet, at man stadig skulle reise seg og sette seg etc. Han likte selv aller best den stille tradisjonelle latinske messen (i motsetning til en sunget messe, som ogs\u00e5 var vanlig p\u00e5 den tid), der folk kneler i b\u00f8nn gjennom det meste av messen, deltar i \u00e5nden sammen med presten som b\u00e6rer frem messeofferet, men ytre sett gj\u00f8r veldig lite. <\/p>\n

Waugh mislikte allerede forandringene i den stille ukes liturgi p\u00e5 50-tallet (bl.a. hadde p\u00e5skevigilien inntil da blitt forh\u00e5ndsfeiret p\u00e5skel\u00f8rdag formiddag), og da man i 1963 begynte \u00e5 forandre selve messen, skrev han ofte i katolske tidsskrifter for \u00e5 protestere. Han kontaktet ogs\u00e5 Englands viktigste biskop, kardinal Heenan, som et stykke p\u00e5 vei st\u00f8ttet Waughs kritikk. For Waugh personlig ble det s\u00e5 ille at det etter hvert ble \u00aben bitter plikt\u00bb \u00e5 g\u00e5 i messen, og han spurte sin sogneprest om hvor store del av s\u00f8ndagsmessen han var n\u00f8dt til \u00e5 overv\u00e6re for \u00e5 kunne oppfylle sin s\u00f8ndagsplikt.<\/p>\n

Men s\u00e5, midt i denne striden, fikk Evelyn Waugh en br\u00e5, men lykkelig d\u00f8d: Rett etter at han hadde deltatt i p\u00e5skedagsmessen 10. april 1966 sammen med sin familie, feiret p\u00e5 tradisjonelt vis p\u00e5 latin, d\u00f8de han av hjertesvikt i sitt eget hjem. En stor requiemmesse for ham (ogs\u00e5 p\u00e5 latin) ble 21. april feiret i Westminster Cathedral, den viktigste katolske domkirken i England. <\/p>\n

Avslutningsvis kan jeg nevne at motstanden mot den nye liturgien var sterkere i England enn i de fleste andre land, og den fortsatte etter Waughs d\u00f8d. Kampen endte (i alle fall f\u00f8rste runde) med at en gruppe kjente mennesker i England, aller mest ber\u00f8mt var Agatha Christie, sendte et brev (via kardinal Heenan) til pave Paul VI og ba om tillatelse til \u00e5 kunne fortsette med den tradisjonelle latinske messen. Paven ga England en slik tillatelse i 1971.<\/p>\n

P. Oddvar Moi<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skrev nylig denne artikkelen, som om kort tid kommer p\u00e5 trykk i St Olav tidsskrift. Evelyn Waugh, kjent engelsk forfatter og konvertitt Gyldendal forlag har i vinter utgitt i ny oversettelse en bok f\u00f8rst utgitt i England i 1945, Brideshead Revisited, og de skriver selv om den: \u00abI Gjensyn med Brideshead skuer Evelyn Waugh […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3,11],"tags":[],"class_list":["post-12007","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12007","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12007"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12007\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12012,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12007\/revisions\/12012"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12007"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12007"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12007"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}