{"id":12049,"date":"2017-04-29T10:40:02","date_gmt":"2017-04-29T09:40:02","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12049"},"modified":"2017-08-08T14:19:11","modified_gmt":"2017-08-08T12:19:11","slug":"arne-garborg-i-juni-1905","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2017\/04\/arne-garborg-i-juni-1905\/","title":{"rendered":"Arne Garborg i juni 1905"},"content":{"rendered":"

\"\" Jeg skrev litt om denne boka, Fra Asker til Eden, for noen dager siden (se her<\/a>), mest da om boka omtale av katolikk-kritikeren Marta Steinsvik. Men boka handler tross alt mest om Arne og Hulda Garborg; hun som nesten egenhendig fikk p\u00e5 plass den norske folkedanstradisjonen, skapte den moderne bunaden, og startet nynorsk teatervirksomhet i Oslo, og han (Arne) den kjente og respekterte forfatteren med stor spr\u00e5k-\/kunstnerl\u00f8nn gitt av Stortinget i april 1898, tilbud om \u00e5 bli kommand\u00f8r av f\u00f8rste klasse av St. Olavs orden p\u00e5 sin 60-\u00e5rsdag 25. januar 1911 (men som republikaner var han p\u00e5 ingen m\u00e5te interessert i noe slikt), og enda st\u00f8rre feiring da han fylte 70 \u00e5r i 1921 – tre \u00e5r f\u00f8r han d\u00f8de i januar 1924.<\/p>\n

Jeg skal ta med noe Alfred Fidjest\u00f8l skriver om det begivenhetsrike \u00e5ret 1905, da Norge ble selvstendig og dette ble kunngjort h\u00f8ytidelig i alle kirker i landet pinsedag, 11. juni – samme dag som Arne Garborg ogs\u00e5 strevde med \u00e5 finne sin fars grav utenfor Time kirke. Men her m\u00e5 jeg korrigere Fidjest\u00f8l litt; Eivind Garborg ble gravlagt i vigd jord, om enn i utkanten av kirkeg\u00e5rden, for sognepresten hadde spurt biskopen om ekstra tillatelse, for en mann som hadde tatt sitt eget liv. (Jeg har i dag pr\u00f8vd \u00e5 finne referanser til denne informasjonen, men s\u00e5 langt uten \u00e5 lykkes.) Det kan godt v\u00e6re at grava var umerkt, f\u00f8r Arne Garborg bestilte en stein i 1905 – n\u00e5 st\u00e5r det en fin gravstein ved Eivind Garborgs grav.<\/p>\n

Slik beskrives unionsoppl\u00f8sningen og Garborgs leiting etter farens grav:<\/p>\n

Unionsstriden hadde prega Den 17de Mai sidan oppstarten i 1894. I l\u00f8pet av denne perioden hadde kravet om oppl\u00f8ysing av unionen g\u00e5tt fr\u00e5 \u00e5 vere eit perifert krav til \u00e5 bli ei politisk hovudsak. … Det var striden om eit norsk konsulatvesen som hadde skjerpa frontane. Noreg hadde i mange \u00e5r kravd dette, … Den 18. og den 23. mai 1905 vedtok det norske Odelstinget og Lagtinget eit eige norsk konsulatvesen. Fire dagar seinare hamna vedtaket til formell godkjenning hos Kong Oscar II, som sjokkerte det norske politiske milj\u00f8et ved \u00e5 nekte sanksjon. Den 17de Mai oppfatta sanksjonsnekten som unionens endelege fall: \u00abMe hev ingen konge. Forfatningi er broti,\u00bb fastslo avisa. Usemja om eige konsulatvesen var plutseleg blitt ein open svensk-norsk kamp om framtida til unionen.<\/p>\n

Alle nordmenns blikk var retta mot Stortinget. Sett bort fr\u00e5 Arne Garborgs. Han var p\u00e5 Knudaheio og skulle ordne med gravstein til faren.<\/p>\n

Den sj\u00f8lvdrepne faren var gravlagd utanfor kyrkjegarden, i uvigd jord, og utan noka form for minnesmerke. No var dei d\u00f8de, dei som ville reagere p\u00e5 at ein sj\u00f8lvmordar fekk seg gravstein. Endeleg kunne Arne Garborg heidre farens minne med ein stein, men han var avhengig av \u00e5 finne nokre kjentfolk som kunne hugse og spore opp den n\u00f8yaktige plassen.<\/p>\n

Mora hans levde framleis, men hadde gifta seg p\u00e5 nytt og flytta fr\u00e5 Garborg for lenge sidan. Ni s\u00f8sken hadde dei vore, tre av dei \u2014 Stine, Eivind og Ola \u2014 var d\u00f8de. Fire var emigrerte, Inger Marie og Samuel til Canada, Abel til Washington og Ane Oline til St. Paul. Berre to var att i heimlandet, Jon i Porsgrunn, Arne i Asker. Med hytta si i Knudaheio var Arne Garborg den einaste som hadde \u00abfotfeste (um berre so halvt) i Heimbygdi\u00bb, skreiv han til broren Abel: \u00ab[E]lles hev det gjenge som han Far spaadde i sine tyngste Stunder: at heile \u00c6tti hans er spreidt, rivi opp med rot og drivi ut til alle Verdas Kanter, sume hit, sume dit, \u2014 Alle i hop heimlause og umflakkande paa Jordi.\u00bb<\/p>\n

400 \u00e5r attende kunne Arne Garborg rekne slekta si p\u00e5 Garborg. I oppveksten hans var dei ni born p\u00e5 garden. No var det ingen spor etter dei. Snart skulle det i det minste ligge att ein stein.<\/p>\n

Mens han leita etter nokon som kunne hjelpe han \u00e5 peike ut gravstaden, kom det stadig politiske oppdateringar fr\u00e5 Asker. Garborg levde med i dei historiske hendingane, 2-3 dagar forseinka. \u00abI dag er det saa sp\u00e6ndende i Politiken, at jeg n\u00e6sten ikke kan v\u00e6re i Ro her. L\u00f8land reiser til Byen, og saasnart her kommer nogen Meddelelse skal jeg sende dig et Telegram!\u00bb skreiv Hulda Garborg til han den 30. mai.<\/p>\n

Det norske Stortinget oppfatta situasjonen identisk med Den 17de Mai. Kongens sanksjonsnekt var eit brot med forfatninga. Stortinget trekte konsekvensen av det og vedtok samr\u00f8ystes, den 7. juni 1905, at unionen var oppl\u00f8yst. Dei sa samr\u00f8ystes ja til at Stortinget valde ministeriet Michelsen til lovleg riksstyre \u2014 i kongens stad. I ei setning og i ei enkelt stortingsr\u00f8ysting var den snart hundre \u00e5r gamle unionen oppl\u00f8yst.
\nDet var ein revolusjon\u00e6r augneblink. Konsekvensane av vedtaket var f\u00f8rebels heilt uf\u00f8reseielege. Arne Garborg fekk dagsferske nyheiter denne dagen. Klokka 16.00 den 7. juni 1905 kom telegrammet: \u00abUnionen uppl\u00f8yst. Ministerie Michelsen valt fyribils Riksstyre. Alt samr\u00f8ystes. Steinsvik.\u00bb Rasmus Steinsvik hadde sj\u00f8lv vore til stades i Stortinget og presselosjen. \u00abDet var ei stor stund; den st\u00f8rste sidan 1814. Mange v\u00e5te augo var \u00e5 sj\u00e5,\u00bb skreiv han i avisa som gjekk i trykken denne kvelden.<\/p>\n

.. Garborg sat h\u00f8gtidsam og \u00e5leine p\u00e5 Knudaheio og noterte eit \u00abHurra\u00bb i dagboka: \u00abDer er kje anna te segja. Kann no dette laga seg, og det paa fredeleg Maate, so vil der vera Von til, at me kann taka til aa byggje Lande att.\u00bb To dagar seinare fekk han brev fr\u00e5 Hulda Garborg med full utgreiing av det som hadde hendt. Han blei sitjande og gr\u00e5te av glede: \u00abEg las og las; og Taarine rann. D’er mest so det er vondt aa gange her uppe aaleine i slike Tidr.\u00bb<\/p>\n

Pinses\u00f8ndag den 11. juni gjekk det norske folket i kyrkje som borgarar av eit fritt land. Denne kyrkjes\u00f8ndagen blei som ei slags spontan nasjonalmarkering av den fl\u00f8yelsrevolusjonen landet hadde vore gjennom. I Asker kyrkje sat Hulda og Tuften Garborg og Rasmus L\u00f8land og h\u00f8yrde prost Paul Theodor Kielland lese opp proklamasjonen til det norske folket. \u00abProstens korte B\u00f8n efterpaa, hvori han ogsaa vakkert indbefattede `han som var Norges Konge’ var enkel og gribende. Forsamlingen var dybt bev\u00e6get og den gamle hvide Prost med det fine Hoved og det barnlige gode Udtryk i det blege Ansigt kj\u00e6mpede haardt med sin egen Bev\u00e6gelse.\u00bb P\u00e5 slutten av gudstenesta foreslo han at ein for \u00e5 lufte den kjensla \u00absom sikkert i denne Stund r\u00f8rer seg i os alle\u00bb, skulle synge to vers av fedrelandssongen. Men forsamlinga var s\u00e5 gr\u00e5tkvelt at ein berre kunne h\u00f8yre presten under allsongen.<\/p>\n

Samstundes sat Arne Garborg i Time-kyrkja og h\u00f8yrde presten Borchgrevink lese den same proklamasjonen og kjempe med dei same kjenslene. \u00abDet var lydande stilt i Kyrkja daa; mangt eit Kvinnfolk og mang ein gamall Krok hev kjent det kulsa i seg, sj\u00f8lve Presten totte eg bleikna. Men meir var det ikkje; stillare Revolution hev det aldri vore gjort i noko Land enn den me no gjeng igjenom,\u00bb skreiv Arne Garborg i dagboka.<\/p>\n

Etter gudstenesta gjekk Garborg i lag med Sven T\u00f8nesson Garborg og Ola Larsson Mossige og leita opp gravstaden til faren. Utanfor kyrkjegarden var det to sm\u00e5 tuer som s\u00e5g ut til \u00e5 ha vore graver ein gong, ingen var heilt sikre p\u00e5 kven av dei det var, men tuene l\u00e5g s\u00e5 n\u00e6re kvarandre at Arne Garborg meinte steinen kunne plasserast midt mellom dei, ved nokre bj\u00f8rketre som voks der. Ein gravar kom til og merkte seg plassen. S\u00e5 snart Arne Garborg hadde skaffa ein stein, kunne gravaren kome attende og grave ein plass til steinen. Om ikkje lenge ville det p\u00e5 kyrkjegarden p\u00e5 Time, om ikkje anna, vere eitt minne etter ei \u00e6tt som hadde sokna dit sidan 1623.<\/p><\/blockquote>\n

Bilder under viser Time kirke<\/a>, og jeg har markert Eivind Garborgs grav med et kors. Jeg vokste for\u00f8vrig opp i huset til venstre i bildet.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skrev litt om denne boka, Fra Asker til Eden, for noen dager siden (se her), mest da om boka omtale av katolikk-kritikeren Marta Steinsvik. Men boka handler tross alt mest om Arne og Hulda Garborg; hun som nesten egenhendig fikk p\u00e5 plass den norske folkedanstradisjonen, skapte den moderne bunaden, og startet nynorsk teatervirksomhet i […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-12049","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12049","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12049"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12049\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12269,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12049\/revisions\/12269"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12049"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12049"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12049"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}