{"id":12075,"date":"2017-05-08T14:41:07","date_gmt":"2017-05-08T13:41:07","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12075"},"modified":"2017-05-08T14:41:07","modified_gmt":"2017-05-08T13:41:07","slug":"fint-om-vi-kunne-fa-forskning-fremfor-fordommer-om-den-katolske-middelaldermessen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2017\/05\/fint-om-vi-kunne-fa-forskning-fremfor-fordommer-om-den-katolske-middelaldermessen\/","title":{"rendered":"Fint om vi kunne f\u00e5 forskning fremfor fordommer om den katolske middelaldermessen"},"content":{"rendered":"

Sigurd Hareide har i V\u00e5rt Land\/Verdidebatt (les hele innlegget her<\/a>) i dag en interessant artikkel med f\u00f8lgende ingress: «Forestillingen om den uforst\u00e5elige middelaldermessen rimer ikke med hva historiske kilder forteller oss. Det ville v\u00e6re fint om Den norske kirke formidlet forskning fremfor fordommer om middelaldermessen.»<\/em><\/p>\n

Jeg har en stund etterlyst kunnskap om hvordan katolsk kirkeliv var i Norge f\u00f8r reformasjonen, men det er ikke mange som vet noe om det. Hareide, derimot, har forsket en del p\u00e5 dette og skriver bl.a.:
\n\"\"<\/p>\n

… Folkekirkens budskap er tydelig: F\u00f8r reformasjonen hadde ikke alle \u00abdirekte tilgang\u00bb til Guds n\u00e5de, men p\u00e5 grunn av reformasjonen og folkespr\u00e5ket fikk de det. Er dette riktig, eller er profildokumentet snarere et eksempel p\u00e5 hvordan vi ofte husker fortiden gjennom klisjeer og grove forenklinger?<\/p>\n

Klisjeen om den uforst\u00e5elige og meningsl\u00f8se latinske middelaldermessen har festet seg i v\u00e5r protestantiske kultur som del av den store fortellingen om reformasjonen, denne overgangen fra middelalderens m\u00f8rke til reformasjonens lyse dag. Men verken den store fortellingen om reformasjonen eller den lille om messen er opplagte sannheter lenger, og burde heller aldri v\u00e6rt det, da begge er hentet mer eller mindre direkte fra de protestantiske reformatorenes kritikk av det katolske kirkelivet de var imot. …..<\/p>\n

Moderne ritualhistorisk forskning tegner et ganske annet bilde enn den lutherske skremselspropagandaen. Selv har jeg forsket p\u00e5 norr\u00f8ne kilder til messen og deltatt i utgivelsen av en oversettelse av slike kilder til moderne norsk. De norr\u00f8ne kildene bekrefter internasjonal forskning p\u00e5 feltet og viser at messen kunne v\u00e6re forst\u00e5elig og meningsfull for folket tross latinen.<\/p>\n

I sjangeren messeforklaring m\u00f8ter vi en kirkelig tolkningsstrategi der det fremg\u00e5r hvordan folket p\u00e5 ulike m\u00e5ter kunne delta meningsfullt i messen:<\/p>\n

1) Ved kroppslig deltakelse og fremheving av h\u00f8ydepunkter: Messeforklaringene vektlegger hvordan folket med kroppen skal delta under messens h\u00f8ydepunkter, som ble fremhevet rituelt gjennom bruk av r\u00f8kelse, lys og prosesjoner. Dermed kunne de som deltok i messen f\u00f8lge med i ritualets tegnsystem, vite hva som foregikk og delta b\u00e5de kroppslig og mentalt.<\/p>\n

2) Ved at messens faste deler ble oversatt til folkespr\u00e5ket: I de norr\u00f8ne messeforklaringene er b\u00e5de messens faste sangledd (Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei) og korte dialoger oversatt til folkespr\u00e5ket. Dermed kunne folket gjennom prestenes oppl\u00e6ring forst\u00e5 dialogene og innholdet i de viktigste sangene som ble gjentatt i hver messe.<\/p>\n

3) Ved at dagens evangelietekst ble oversatt i begynnelsen av den folkespr\u00e5klige prekenen: I motsetning til det som ofte hevdes, var prekenen og trosoppl\u00e6ringen p\u00e5 folkespr\u00e5ket. F\u00f8r utleggelsen i prekenen av dagens evangelietekst, skulle denne viktigste av messens variable tekster (tekstene som skiftet fra messe til messe) oversettes for folket fra latin.<\/p>\n

4) Ved at messen ble tolket som en dramatisering av Jesu liv og det fremste m\u00f8tested mellom himmel og jord: Fremfor alt er messeforklaringene gjennomsyret av middelalderens allegoriske teksttolkningsparadigme, brukt p\u00e5 ritualet. …<\/p>\n

Var det reformasjonens nye, danske messeritual som gav folket \u00abdirekte tilgang til Guds ubetingede n\u00e5de\u00bb? Det ligger utenfor historieforskningens mandat \u00e5 uttale seg om katolsk eller luthersk gudstjeneste gir best tilgang til det guddommelige. P\u00e5 bakgrunn av moderne ritualforskning kan vi likevel trygt konkludere med at middelaldermennesket kunne oppleve den latinske, katolske messen b\u00e5de som forst\u00e5elig og det fremste stedet for \u00e5 erfare nettopp \u00abn\u00e5de\u00bb. Det ville derfor v\u00e6re et godt bidrag til folkeopplysningen og \u00f8kumenikken om Den norske kirke gjennom sin reformasjonsmarkering formidlet forskning fremfor fordommer om middelaldermessen. <\/p><\/blockquote>\n

Men her er jeg fristet til \u00e5 legge til en setning for egen regning; nemlig at store deler av den katolske kritikken p\u00e5 60-tallet mot den tradisjonelle, latinske messen, misforst\u00e5r hva saken\/messen handler om like mye som de protestantiske kritikerne Hareide her kritiserer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sigurd Hareide har i V\u00e5rt Land\/Verdidebatt (les hele innlegget her) i dag en interessant artikkel med f\u00f8lgende ingress: «Forestillingen om den uforst\u00e5elige middelaldermessen rimer ikke med hva historiske kilder forteller oss. Det ville v\u00e6re fint om Den norske kirke formidlet forskning fremfor fordommer om middelaldermessen.» Jeg har en stund etterlyst kunnskap om hvordan katolsk kirkeliv […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11,14],"tags":[],"class_list":["post-12075","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12075","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12075"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12075\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12077,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12075\/revisions\/12077"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12075"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12075"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12075"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}