{"id":12087,"date":"2017-05-15T06:34:11","date_gmt":"2017-05-15T05:34:11","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12087"},"modified":"2017-05-16T06:02:23","modified_gmt":"2017-05-16T05:02:23","slug":"arne-garborgs-betydning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2017\/05\/arne-garborgs-betydning\/","title":{"rendered":"Arne Garborgs betydning"},"content":{"rendered":"

En del j\u00e6rbuer «lengtar heim» n\u00e5r de kommer til en viss alder (er det ca 60 \u00e5r?), p Pollestad har f.eks. flytta heim til Bryne. Selv har jeg vel ikke tenkt \u00e5 flytte tilbake til J\u00e6ren (som jeg forlot i 1975), men jeg leser for tida en del om Arne (og Hulda) Garborg. Og om hvor viktig Arne Garborg var skriver Tor Guttu i Riksm\u00e5lsforbundet bl.a.<\/a>:<\/p>\n

Under dansketiden mistet vi norsk som skriftspr\u00e5k, og det var bare lov \u00e5 skrive dansk i offisiell sammenheng. I redsel for at det norske spr\u00e5ket skulle forsvinne, samlet Ivar Aasen norske dialektpr\u00f8ver, og landsm\u00e5let ble en realitet i l\u00f8pet av 1850-\u00e5rene ved Aasens grammatikk (1848), ordbok (1850) og «Pr\u00f8ver af Landsmaalet i Norge» (1853).<\/p>\n

Noen bevegelse av betydning ble det imidlertid ikke f\u00f8r i 1877, da Arne Garborg gjorde seg til ideologisk leder for landsm\u00e5lsflokken med skriftet «Den nynorske Sprog- og Nationalietsbev\u00e6gelse».<\/strong> I 1880-\u00e5rene satte Venstre m\u00e5lsaken p\u00e5 programmet. Deres politikk gikk ut p\u00e5 \u00e5 erstatte landets skriftspr\u00e5k med landsm\u00e5let. Bj\u00f8rnson hadde selv bidratt til \u00e5 lede skriftspr\u00e5ksutviklingen i norsk retning b\u00e5de stilmessig og ortografisk. Han var overbevist om at en fornorskning av dansknorsken var veien \u00e5 g\u00e5, men at landsm\u00e5let var \u00e5 g\u00e5 for langt.<\/p>\n

Landsm\u00e5let var i langsom, men jevn fremgang. M\u00e5let var at det en gang skulle bli Norges eneste skriftspr\u00e5k.<\/p>\n

I 1885 fattet Stortinget det s\u00e5kalte likestillingsvedtaket, og landsm\u00e5let vant en rekke politiske seirer i 1890-\u00e5rene. Det ble innf\u00f8rt som fag i l\u00e6rerskolen, Blix’ landsm\u00e5lssalmer ble autorisert, skolestyrene fikk bestemme m\u00e5lformen i elevenes skriftlige arbeider, alle elever skulle l\u00e6re \u00e5 lese landsm\u00e5l, den f\u00f8rste lovteksten p\u00e5 landsm\u00e5l s\u00e5 dagens lys osv.<\/p>\n

Spr\u00e5ksaken ble en av Bj\u00f8rnsons viktigste kampsaker i 1890-\u00e5rene. Han skrev artikler og holdt foredrag og innarbeidet riksm\u00e5l som navn p\u00e5 spr\u00e5ket; tidligere hadde man blant annet omtalt det som «det skrevne Sprog» og «det almindelige Bogmaal». Han fikk i stand et stort m\u00f8te i Kristiania i 1899, hvor det ble fattet en resolusjon til Stortinget og dannet en forening, «Norsk rigsmaalsforening», med professor Hjalmar Falk som formann. Bj\u00f8rnson deltok ikke i foreningsarbeidet, men fortsatte \u00e5 skrive og tale. Foreningen var aktiv flere steder i landet, men oppn\u00e5dde lite; lovene og bestemmelsene fra 1890-\u00e5rene ble st\u00e5ende. I 1904 d\u00f8de virksomheten ut, og i mars 1907 foreslo formannen \u00e5 nedlegge foreningen.<\/p>\n

Men, da Noregs M\u00e5llag (stiftet 1906) fikk Venstre til \u00e5 g\u00e5 inn for tvungen skriftlig pr\u00f8ve i landsm\u00e5l til examen artium, en ordning Stortinget vedtok 24. mai 1907, kom Riksm\u00e5lforbundet p\u00e5 banen igjen. …<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En del j\u00e6rbuer «lengtar heim» n\u00e5r de kommer til en viss alder (er det ca 60 \u00e5r?), p Pollestad har f.eks. flytta heim til Bryne. Selv har jeg vel ikke tenkt \u00e5 flytte tilbake til J\u00e6ren (som jeg forlot i 1975), men jeg leser for tida en del om Arne (og Hulda) Garborg. Og om […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-12087","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12087","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12087"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12087\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12091,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12087\/revisions\/12091"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12087"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12087"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12087"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}