{"id":121,"date":"2010-07-08T15:25:11","date_gmt":"2010-07-08T13:25:11","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=121"},"modified":"2010-07-08T15:32:58","modified_gmt":"2010-07-08T13:32:58","slug":"p-lutz-kors-og-alter-de-doptes-messe-offertoriet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/07\/p-lutz-kors-og-alter-de-doptes-messe-offertoriet\/","title":{"rendered":"P. Lutz: Kors og alter &#8211; &#8216;De d\u00f8ptes messe&#8217; &#8211; Offertoriet"},"content":{"rendered":"<p>I starten av mai <a href=\"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/2405\">skrev jeg f\u00f8lgende<\/a>: <i>&laquo;I serien av gamle katolske b\u00f8ker p\u00e5 norsk er vi n\u00e5 kommet til <strong>\u2018KORS OG ALTER. Eftertanker over messeofferet og messeliturgien\u2019<\/strong>, av J. Lutz. prest i dominikanerordenen \u2013 1928. Dette er en bok p\u00e5 140 sider, der de f\u00f8rste 45 er en innledning og forklaring av hva messens offer er, og de neste nesten 100 sidene er en forklaring til messens ledd.&raquo;<\/i> Jeg <a href=\"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/2414\">skrev mer om boka her<\/a> og hele f\u00f8rste del av boka er skannet inn og <a href=\"http:\/\/katdok.aomoi.net\/wiki\/index.php?title=1928_Lutz\">kan leses her<\/a> <\/p>\n<p>N\u00e5 arbeider jeg med siste del av messeliturgien &#8211; DEl III. DE D\u00d8PTES MESSE &#8211; og under tar jeg med hva p. Lutz skriver om offertoriet:<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\">&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;<\/p>\n<p>Med &laquo;Credo&raquo; avsluttes katekumenernes messe, og nu begynder den egentlige offerritus. Br\u00f8d og vin fremb\u00e6res. I de f\u00f8rste tider pleiet menigheten processionsvis at gaa frem for at l\u00e6gge br\u00f8d paa alteret. En del av det blev brukt til selve messeofferet og til menighetens kornmunion, resten blev utdelt til de fattige. Senere blev denne ceremoni forenklet og antok den nuv\u00e6rende form. Presten tar br\u00f8d og vin, som paa forhaand er blit bragt paa alteret, og ber over dem de liturgiske velsignelser, mens koret synger en antifon (Offertorium), som atter uttrykker dagens id\u00e9.<\/p>\n<p>Denne ritus, omend den kaldes &laquo;ofring&raquo;, er ikke det egentlige offer, dette fuldbyrdes f\u00f8rst ved konsekrationen. Den har bare som form\u00e5l at vie br\u00f8det og vinen, at unddra dem den almindelige bruk ved at l\u00e6gge dem, frem for Guds ansikt, at hellige dem ved b\u00f8nner og velsignelser til den oph\u00f8iede handling de er bestemt til. Ut fra den tanke taler liturgien i ofringsb\u00f8nnen allerede om &laquo;det ubesmittede offer&raquo; og om &laquo;frelsens kalk&raquo;.<\/p>\n<blockquote><p>Suscipe, sancte Pater, omnipotens, \u00e6terne Deus, hanc immaculatam hostiam, quani ego indignus famulus tuus offero tibi, Deo meo vivo et Vero, pro innumerabilibus peccatis et offensionibus et negligentiis meis, et pro omnibus circumstantibus, sed et pro omnibus fidelibus christianis, vivis atque defunetis, utmihi et illis proficiat ad salutem in vitam \u00e6ternam. Amen.<\/p>\n<p>Motta, hellige Fader, alm\u00e6gtige, evige Gud, dette ubesmittede offer hvilket jeg, Din uv\u00e6rdige tjener, bringer Dig min levende og sand Gud, for mine utallige synder, forseelser og fors\u00f8mmelser og for alle tilstedev\u00e6rende samt for alle troende kristne, saavel levende som avd\u00f8de, forat dette offer maa bli mig og dem til frelse og evig liv. Amen.<\/p><\/blockquote>\n<p>Med vinen blandes litt vand. Det er sandsynlig at Jesus selv gjorde det ved nadverden, efter orientalsk skik. Men Kirken l\u00e6gger en dyp symbolsk betydning i denne ritus. For det f\u00f8rste skal den minde os om at blod og vand fl\u00f8t ut av Jesu side, da den blev aapnet ved et lansest\u00f8t (Joh. 19, 34). Vandet betegner ogsaa daaben som faar sin helliggj\u00f8rende virkning av Jesu blod. Paa samme tid er denne blanding av vin og vand et symbol paa Guds S\u00f8ns menneskevorden. Vandet betyr den menneskelige natur, som inderlig er forenet med den guddommelige i Jesu person. Dette antydes i den vakre b\u00f8n som presten ber, naar han helder vandet i kalken:<\/p>\n<blockquote><p>Deus qui human\u00e6 substanti\u00e6 dignitatem mirabiliter condidisti et mirabilius reformasti : da nobis per hujus aqu\u00e6 et vini mysterium ejus divinitatis esse consortes, qui humanitatis nostr\u00e6 fieri dignatus est particeps, Jesus Christus, Filius tuus, Dominus noster, qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus sancti, Deus, per omnia s\u00e6eula s\u00e6culorum. Amen.<\/p>\n<p>Gud Du som har vidunderlig skapt den menneskelige natur i dens v\u00e6rdighet og efter dens fald endnu vidunderligere har fornyet samme, la os ved dette vands og denne vins hemmelighet faa del i Hans guddom, som har fornedret sig til at vorde delagtig i vor menneskehet, Jesus Kristus, Din S\u00f8n, vor Herre, som lever og regjerer med Dig i den Helligaands enhet, &#8211; Gud, fra evighet til evighet. Amen.<\/p><\/blockquote>\n<p>Men der er is\u00e6r en tanke av den st\u00f8rste betydning, som skal anskueliggj\u00f8res, ved denne blanding, en tanke som atter og atter vender tilbake i liturgiens forl\u00f8p, fordi den utledes av messeofferets inderste v\u00e6sen: Det er ikke Jesus alene som blir frembaaret som offer, men vi alle med Ham. <!--more--> Disse draaper vand gaar over til vin. De forsvinder i allefald i vinens m\u00e6ngde og blir sammen med den til Jesu blod. Saaledes er vi blit ett med Jesus, for at bli ofret Gud. I kraft av en mystisk enhet med Jesus er vi blit korsf\u00e6stet med Ham. Nu ofrer Han os Faderen paany, for at hele vort liv, dag for dag, skal, v\u00e6re vor sj\u00e6ls tilbakevenden til Gud. &laquo;Ingen av os lever for sigselv, ti lever vi, saa lever vi for Herren, eller d\u00f8r vi, saa d\u00f8r vi for Herren&raquo; (Rom. 14, 7, 8).<\/p>\n<p>Disse tanker ligger i de b\u00f8nner som presten ber ved at fremb\u00e6re kalken, og i den f\u00f8lgende velsignelse :<\/p>\n<blockquote><p>Offerimus tibi, Domine, callcem salutaris, tuam deprecantes clementiam: ut in conspectu divin\u00e6 maiestatis tu\u00e6 pro nostra et totius mundi salute cum odore suavitatis ascendat. Amen.<\/p>\n<p>In spiritu humilitatis et in animo contrito suscipiamur a te, Domine, et sic fiat sacrificium nostrum in conspectu tuo hodie, ut placeat tibi, Domine Deus.<\/p>\n<p>Vi ofrer Dig, Herre, frelsens kalk, idet vi anroper Din miskundhet, at den maa opstige med vellugt for Din gudd\u00f8mmelige majest\u00e6ts aasyn til vor og hele verdens frelse. Amien.<\/p>\n<p>I ydmyghets aand og med s\u00f8nderknust hjerte, anta os, o Herre, og la dette offer idag fuldbyrdes, saaledles for Dit aasyn at det behager Dig, vor Herre og Gud.\n<\/p><\/blockquote>\n<p>Presten opl\u00f8fter sine h\u00e6nder og velsigner br\u00f8det og vinen:<\/p>\n<blockquote><p>Veni, Sanctificator, omnipotens, \u00e6terne Deus, et benedie hoc sacrificium, tuo sancto nomini pr\u00e6paratum.<\/p>\n<p>Kom, Helliggj\u00f8rer, alm\u00e6gtige, evige Gud, og velsign dette offer som er beredt for Dit hellige navn.\n<\/p><\/blockquote>\n<p>Derefter vasker presten sine h\u00e6nder som tegn paa den aandelige renhet hans sj\u00e6l skal eie, mens han fremsier nogen vers av Davids 25. salme:<\/p>\n<blockquote><p>Lavabo inter innocentes manus meas: et cireumdabo altare tuum, Domine : ut audiam vocem laudis, et enarrem universa mirabilia tua. Domine, dilexi decorem domus tu\u00e6, et locum habitationis glori\u00e6 tu\u00e6. Ne perdas eum impiis, Deus, animain meam, et eum viris sanguinum vitam meam: in quorum manibus iniquitates sunt: dextera eorum repleta est muneribus. Ego autem in innocentia mea ingressus sum: redime me, et miserere mei. Pes meus stetit in directo: in ecelesiis benedicam te, Domine.<\/p>\n<p>Gloria Patri et Filio et Spiritui sancto, sicut erat in principio, et nunc et semper et in s\u00e6cula s\u00e6culoru.m. Amen.<\/p>\n<p>Jeg vil toe mine h\u00e6nder iblandt de uskyldige og gaa omkring Dit alter, O Herre, for at h\u00f8re Din lovprisning og for at forkynde Dine undergjerninger. Herre! jeg elsker Dit hus&#8217; skj\u00f8nhet og Din herlighets bolig. La ikke min sj\u00e6l omkomme med de ugudelige, ei heller mit liv med blodm\u00e6ndene, i hvis h\u00e6nder er uret, og hvis h\u00f8ire lar sig bestikke ved gaver. Men jeg vandrer i min uskyldighet, frels mig og forbarm Dig over mig. Min fot vandrer paa den rette vei, i de retf\u00e6rdiges forsamling vil jeg prise Dig, Herre.<\/p>\n<p>\u00c6re v\u00e6re, Faderen og S\u00f8nnen og den Helligaand, som det var i begyndelsen, saa nu og altid og i al evighet. Amen.\n<\/p><\/blockquote>\n<p>Disse ord opfordrer os alle til at dyrke hjertets uskyld, til at skille vort hjerte fra det jordiske, da jo Gud kalder os til himlens herlige boliger. Nu f\u00f8lger en b\u00f8n til den Treenige Gud:<\/p>\n<blockquote><p>Suscipe, sancta Trinitas, hanc oblationen quam tibi offerimus ob memoriam passionis, resurrectionis et ascensionis Jesu Christi Domini nostri, et in honorem b. Maria, semper virginis, et beati Joannis baptist\u00e6, et sanctorum apostolorum Petri et Pauli, et istorum et omnium sanctorum: ut illis proficiat ad honorem, nobis autem ad salutem: et illi pro nobis intercedere dignentur in c\u00e6lis, quorum memoriam agimus in terris. Per eundem, Christum Dominum nostrum. Amen.<\/p>\n<p>Motta, hellige Treenighet, dette offer som vi bringer Dig til ihukommelse avJesuChristi, vor Herres, lidelse, opstandelse og himmelfart og til \u00e6re for den salige Maria, altid jomfru, og for den hl. Johannes den d\u00f8per, de hl. apostler Petrus og Paulus samt for disse (D.v.s. de hellige, hvis relikvier hviler i selve alteret.) og for alle hellige, paa det at det maa bli dem til \u00e6re, men os til frelse, og at de hvis minde vi feirer paa jorden, maa v\u00e6rdiges at be for os i himlen. Ved den samme Kristum, vor Herre. Amen.\n<\/p><\/blockquote>\n<p>Her fremb\u00e6ves paany messeofferets v\u00e6sen som et minde om Jesu d\u00f8d, men paa samme tid n\u00e6vnes Jesu opstandelse og himmelfart, det vil si Jesu seier over d\u00f8den. Ogsaa jomfru Maria ogalle helgener kommer vi ihu. De skal staa for os som typer paa de kristne som med en ren og gl\u00f8dende kj\u00e6rlighet sluttet sig til Jesus for at leve og d\u00f8 med Ham.<\/p>\n<p>Nu opfordrer presten alle br\u00f8dre til at be om at vort loffer skal bli tat imot av Gud med velbehag:<\/p>\n<blockquote><p>Pr.: Orate, fratres: ut meum ac vestrum sacrificium acceptabile fiat apud Deum, Patrem omnipotentem.<\/p>\n<p>Bed, br\u00f8dre, at mit og Eders offer maa bli velbehagelig for Gud, den alm\u00e6gtige Fader.<\/p><\/blockquote>\n<p>Ministranten svarer: <\/p>\n<blockquote><p>Tj.: Suscipiat Dominus sacrificium de manibus tuis ad laudem, et gloriam nominis sui, ad utilitatem, quoque nostram, totiusque ecelesi\u00e6 su\u00e6 sanct\u00e6.<\/p>\n<p>Herren motta dette offer av dine h\u00e6nder til sit navns lov og pris saavelsom til vor og hele sin hellige Kirkes nytte.<\/p><\/blockquote>\n<p>Guds \u00e6re og Kirkens vel, det er frugten av vort offer. Derpaa f\u00f8lger en ny b\u00f8n, &laquo;Sekret&raquo;, forskjellig efter de forskjellige tider og helligdager. Den uttrykker vor tro paa Jesu offer, paa vort eget, den aandelige renhet vi skal v\u00e6re prydet med og andre lignende tanker.<\/p>\n<p>Men paa samme tid er dagens grundid\u00e9 indflettet. &#8230;. Alle de b\u00f8nner som ledsager ofringen er baade formskj\u00f8nne og indhoIdsrike. De byr os oph\u00f8iede\t tanker i enkle ord som aandelig n\u00e6ring og faar den hellige stemning til at utfolde sig, den. som vi mer og mere skal v\u00e6re grepet av jo mere Konsekrationens store \u00f8ieblik n\u00e6rmer sig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I starten av mai skrev jeg f\u00f8lgende: &laquo;I serien av gamle katolske b\u00f8ker p\u00e5 norsk er vi n\u00e5 kommet til \u2018KORS OG ALTER. Eftertanker over messeofferet og messeliturgien\u2019, av J. Lutz. prest i dominikanerordenen \u2013 1928. Dette er en bok p\u00e5 140 sider, der de f\u00f8rste 45 er en innledning og forklaring av hva messens [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,15,12],"tags":[],"class_list":["post-121","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-teologi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=121"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=121"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=121"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=121"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}