Slik leser vi om ekteparet Marta og Lars Eskeland:<\/p>\n
Fru Marta Eskeland hadde i stillhet lest sin manns, folkeh\u00f8yskolebestyrer Lars Eskelands katolske b\u00f8ker. Da hun s\u00e5 ble syk, overrasket hun ham ved \u00e5 be ham sende bud til Hamar etter den derv\u00e6rende katolske prest. Denne reiste da like straks til Voss – det var i juli 1925 – gav den syke den n\u00f8dvendige undervisning og opptok henne og hennes mann i Kirken. F\u00f8lgende morgen frembar han det hellige messeoffer i hennes sykev\u00e6relse (det var den f\u00f8rste messe hun biv\u00e5net) og gav dem begge den f\u00f8rste hellige Kommunion. Det var en gripende h\u00f8ytidelighet. S\u00e5 mottok den syke den siste salvings Sakrament. Enn\u00e5 tre dager forblev sogneprest Kjelstrup p\u00e5 Voss og gav dem hver morgen den hellige Kommunion. Noen uker etter kom han tilbake for \u00e5 holde gravferden – den f\u00f8rste katolske gravferd p\u00e5 Voss etter kirkeomveltningen. Klokkene klemtet fra den eldgamle kirke med sine dyrebare minner fra Norges katolske storhetstid.<\/p>\n
Marta Eskeland var av dem man f\u00f8r med \u00e6rb\u00f8dighet pleiet \u00e5 kalle «de stille i landet». All hennes ferd bar vitnem\u00e5l om en sjelens adel og h\u00f8yhet som gjorde et uutslettelig inntrykk p\u00e5 omgivelsene. Skriftens ord om «den sterke kvinne» har vel sjelden passet bedre p\u00e5 en kvinne enn de gjorde p\u00e5 fru Marta Eskeland. …<\/p>\n
… Folkeh\u00f8gskulestyrar Lars Eskeland ble f\u00f8dt 1867 p\u00e5 Stord i Sunnhordland og kunne f\u00f8re sine aner s\u00e5 langt opp som til Norges siste drottsete, Jon Sm\u00f8r. Han ble v\u00e5r folkeh\u00f8yskoles f\u00f8rste mann. Mange tusener av v\u00e5r bondeungdom fikk sin \u00e5ndsd\u00e5p under hans l\u00e6restol og derved ogs\u00e5 livsglede og arbeidsglede. Lars Eskeland ble ogs\u00e5 bindeleddet mellom de gamle norske utbygder Island og F\u00e6r\u00f8yane og moderlandet, han stod for dem som Norges st\u00f8rste mann.<\/p>\n
N\u00e5r en \u00e5ndsh\u00f8vding som Eskeland tok skrittet over til Moderkirken, s\u00e5 m\u00e5tte dette v\u00e6re en f\u00f8lge av grundig gransking og samvittighetsfull overveielse. Han s\u00e5 med uro den religi\u00f8se splittelse blant nutidens kristne og lengtet etter fast grunn under f\u00f8ttene. Samtidig f\u00f8lte han trangen til en kirke som med myndighet fra Gud kunne l\u00f8se alle tvil og gi sjelen den n\u00e6ring som den s\u00e5 h\u00f8yt savner i de kirkesamfunn som er kommet opp i tiden. Han tr\u00e5dte i juli 1925 over til den katolske Kirke sammen med sin hustru som d\u00f8de 2. august samme \u00e5r. Dette skritt skulle komme til \u00e5 koste Eskeland meget, hans livsverk, folkeh\u00f8yskolen p\u00e5 Voss, fra hvis ledelse han ble drevet bort fordi han fulgte sin samvittighet og vendte tilbake til fedrenes gamle Kirke.<\/p>\n
Eskeland var med p\u00e5 Stiklestadferden i 1930. I den gamle erkebispestad holdt han en av sin \u00e5ndfulle og uforglemmelige taler, kom inn p\u00e5 Kirkens fremtid i Norge og sa bl. a.: «Vi vil ikke f\u00e5 se det, men v\u00e5re barns barn, n\u00e5r de om 100 \u00e5r kommer her for \u00e5 feire tusen\u00e5rsfesten, da vil store deler av Norge v\u00e6re katolsk.»<\/p>\n
Lars Eskeland d\u00f8de fredfullt og stille 30. sept. 1942, lykkelig over \u00e5 kunne motta Moderkirkens hellige n\u00e5demidler. Han ble gravlagt p\u00e5 Voss ved siden av sin hustru.<\/p>\n
Eskeland var en h\u00f8yreist, helst\u00f8pt kristen personlighet, en personlighet b\u00e5de fra \u00e5ndens, viljens og hjertets side. Hans livsprogram var \u00e5 arbeide for kristendom og norskdom. Med all sin gl\u00f8d og styrke gikk han inn for disse h\u00f8ye idealer.<\/p>\n
Morgenbladet skrev om ham i anledning hans d\u00f8d: «Det var et tungt og sorgfullt budskap som nylig gikk over Norges land: Lars Eskeland er d\u00f8d. Denne v\u00e5r kj\u00e6re \u00e5ndsh\u00f8vding og dikter er ikke mere. Han hvis levende ord og personlighet har hatt s\u00e5 stor betydning f\u00f8rst og fremst for bondefolket, men ogs\u00e5 for alle dem i landet v\u00e5rt med syn og sans for landets b\u00e6rende makter. Hvor kunne han ikke med sitt varme og f\u00f8lsomme diktersinn reagere overfor alt hvori han s\u00e5 en fare for v\u00e5r fremtid som kristent folk. Han var en adelsmann i dette ords rette betydning.»<\/p>\n
I 1930 deltok Lars Eskeland i den Katolske Internasjonale Uke i Gen\u00e8ve. Han holdt der et foredrag om hvilket en hollandsk journalist skrev: «Halvannen time h\u00f8rte man ikke en eneste lyd i den store og stuvende fulle sal uten hans vakre, begeistrede r\u00f8st. Og da han sluttet, ble han bel\u00f8nnet med en ovasjon s\u00e5 overveldende at den lot endog mgr. Baudrillarts grandiose suksess langt bak seg.» …<\/p><\/blockquote>\n