{"id":1215,"date":"2011-04-14T15:11:19","date_gmt":"2011-04-14T13:11:19","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1215"},"modified":"2011-04-14T15:26:32","modified_gmt":"2011-04-14T13:26:32","slug":"hvorledes-sakramentene-ble-meddelt-vare-forfedre-hele-fem-hundre-ar-her-i-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/hvorledes-sakramentene-ble-meddelt-vare-forfedre-hele-fem-hundre-ar-her-i-norge\/","title":{"rendered":"Hvorledes sakramentene ble meddelt v\u00e5re forfedre hele fem hundre \u00e5r her i Norge."},"content":{"rendered":"

Dette kan vi lese om i boka «V\u00e5re fedres gamle kristentro<\/a>«. (Muligens kan man v\u00e6re i tvil om at det som her beskrives virkelig beskriver virkeligheten i middelalderen, siden sakramentene ogs\u00e5 be meddelt de troende p\u00e5 denne m\u00e5ten i 1935 (da boka ble skrevet) – ja helt fram til 1965-70.):<\/p>\n

D\u00e5pen.<\/strong> Barnet hadde rett til \u00e5 f\u00e5 d\u00e5pen og dermed muligheten for \u00e5 bli salig. I Norge ble det tidlig gjort til «mord hit mikla» – det st\u00f8rste mord – \u00e5 drepe et ud\u00f8pt barn og svike en sjel for det overnaturlige liv. De eldre kristenretter gj\u00f8r det til plikt for faren \u00e5 f\u00e5 barnet d\u00f8pt innen en viss tid etter f\u00f8dselen – f\u00f8r neste store helg, for ingen skal huse «hedenske menn» i julen eller i p\u00e5sken. Men det gikk her som andre steder, folk ville gjerne f\u00e5 den vesle «hevet» av hedendommen s\u00e5 snart som mulig. Og s\u00e5 ble barnet mange ganger brakt til kirken et par dager gammelt.<\/p>\n

Presten tar imot f\u00f8lget utenfor kirken og sp\u00f8r: «Hva begj\u00e6rer du av Guds Kirke?» Fadderne svarer for barnet: «Troen.» «Hva skal troen gi deg?» «Evig liv.» Presten sier: «Hvis du alts\u00e5 vil inng\u00e5 til livet, hold budene! Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og din neste som deg selv.»<\/p>\n

Presten \u00e5nder p\u00e5 barnet, primsigner det, og legger noen korn salt i munnen p\u00e5 det – saltet tyder visdom. Imens f\u00f8rer presten inn i Guds hus, til d\u00f8pefonten, som hadde sin plass n\u00e6r inngangen – for d\u00e5pen er inngangen til Kirken. Presten og fadderne sier sammen trosbekjennelsen og Faderv\u00e5r. Presten r\u00f8rer ved barnets \u00f8rer idet han gjentar Jesu ord: «Effata, \u00e5pne deg!» S\u00e5 f\u00f8lger forsakelsen. «Forsaker du djevelen?» «Jeg forsaker.» «Og alle hans gjerninger?» «Jeg forsaker.» «Og all hans prakt?» «Jeg forsaker.» Deretter f\u00f8lger salving av barnet med viet olje. Fadderne erkl\u00e6rer p\u00e5 barnets vegne at det tror og vil bli d\u00f8pt. «Tror du p\u00e5 Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper?» «Jeg tror.» «Tror du p\u00e5 Jesus Kristus, hans enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som er f\u00f8dt og har lidt?» «Jeg tror.» «Tror du og p\u00e5 den Hellige \u00c5nd, den hellige, katolske Kirke, de helliges samfunn, syndernes forlatelse, kj\u00f8dets oppstandelse og det evige liv?» «Jeg tror.» «Vil du bli d\u00f8pt?» «Jeg vil.» Fadderen holder en kjerte i h\u00e5nden, og den blir tent idet barnet blir d\u00f8pt. Presten salver igjen den nyd\u00f8pte – denne gangen med chrisma. Til slutt blir barnet sv\u00f8pt i hvitt lin – bildet p\u00e5 den himmelske bryllupskledning, og etter noen siste b\u00f8nner sender presten d\u00e5psf\u00f8lget bort: «G\u00e5 i fred, og Herren v\u00e6re med deg. Amen.»<\/p>\n

Fermingen.<\/strong> N\u00e5r biskopen kom p\u00e5 visitas, skulle alle barn som hadde fylt tolv \u00e5r «f\u00f8res frem under biskopens h\u00e5nd». Under h\u00f8ymessen, som biskopen sang, assistert av s\u00e5 mange prester som hadde kunnet m\u00f8te frem, kom barna, hver fulgt av sin fermingsfadder. Mens barna kneler, ber biskopen at den Hellige \u00c5nd m\u00e5 komme over dem og skjenke dem sine syv gaver – visdoms \u00e5nd, r\u00e5dets og styrkens \u00e5nd, kunnskaps og fromhets, forstands og gudsfrykts \u00e5nd. Siden kommer de frem, \u00e9n for \u00e9n. Fadderen nevner barnets navn, og biskopen tegner med chrisma et kors p\u00e5 dets panne: «Jeg tegner deg med korsets tegn, og styrker deg med frelsens olje, i Faderens, S\u00f8nnens og den Hellige \u00c5nds navn.» Han gir barnet et lett slag p\u00e5 kinnet – den kristne stridsmanns ridderslag – og sier: «Pax tecum,» fred med deg.<\/p>\n

Botens og Alterets hellige sakramenter.<\/strong> Folk i middelalderen skriftet og fastet en hel dag, f\u00f8r de mottok Corpus Domini. Derfor ble det ikke s\u00e5 mange gangene i \u00e5ret at de gjorde det. P\u00e5skedag var «samlingsdag» for hele menigheten, og den som tre \u00e5r i trekk hadde holdt seg borte fra p\u00e5skekommunionen, ble fredl\u00f8s, for loven sier at bare kristne menn m\u00e5 bo i Norge, og den som h\u00e5rdnakket vraker n\u00e5demidlene, har vist i gjerning at han ikke vil v\u00e6re kristen. Mange innskrenket seg nok til denne ene altergangen. Andre gikk p\u00e5 de store h\u00f8ytidsdager. Noen mottok Herrens legeme hver s\u00f8ndag. Som forberedelse til en viktig begivenhet eller f\u00f8r de drog ut p\u00e5 en lang reise, var det alminnelig at folk lot seg gi sakramentene.<\/p>\n

Ekteskapets sakrament.<\/strong> Dette sakrament meddeler etter katolsk l\u00e6re brudgom og brud hverandre. N\u00e5r brudef\u00f8lget kom til kirked\u00f8ren, tok presten imot det med en velsignelse. Brudgommen gir bruderingen til presten, s\u00e5 han kan innvie den. Presten sp\u00f8r brudgom og brud om de vil ta hverandre til ekte. Deretter gir han brudgommen ringen tilbake, og brudgommen setter den p\u00e5 brudens finger. At bruden p\u00e5 samme m\u00e5te gir brudgommen en ring, ble skikk senere. Brud og brudgom rekker hverandre h\u00e5nden, og presten sv\u00f8per en snipp av sin stola – Kristi kj\u00e6rlighets \u00e5k – om deres hender, idet han for menigheten forkynner, at n\u00e5 er disse to rette ektefolk. Brudemessen hadde s\u00e6rskilte lesninger av bibelen og lange b\u00f8nner om velsignelse for de nygifte. Under messen kunne brud og brudgom sammen motta Alterets hellige sakrament.<\/p>\n

Den siste salving<\/strong> – Olean kaltes den p\u00e5 norsk. Idet presten trer inn i sykestuen, stenker han rommet og leiet med vievann og ber Gud velsigne dette hus og alle som bor i det, sende dem sine hellige engler til vakthold, fri dem fra frykt og bevare dem i sunnhet – for meningen med salvingen er at den skal gi den syke helsen tilbake om Gud vil; «den siste» kalles den fordi det er den siste salving som Kirken gir sine barn. Presten og de tilstedev\u00e6rende ber flere b\u00f8nner sammen, deretter sies Confiteor – syndsbekjennelsen. S\u00e5 foretar presten salvingen for alt den syke m\u00e5tte ha syndet med sansene, hendene og f\u00f8ttene, for hver gang de har grepet etter urett og g\u00e5tt urettferdige veier.<\/p>\n

Presten ber sammen med de omst\u00e5ende for sjelen som kjemper for \u00e5 fare bort. N\u00e5r d\u00f8ds\u00f8yeblikket n\u00e6rmer seg, hjelper man den d\u00f8ende med \u00e5 holde et tent lys i h\u00e5nden, og har han ikke lenger talens bruk, kaller presten p\u00e5 hans vegne: «Jesus, Jesus – » til det er slutt. Presten fortsetter straks: «Kom ham til hjelp, dere Guds hellige, il ham i m\u00f8te, Herrens engler! Kristus som har kalt deg til seg, ta deg til seg og la sine engler b\u00e6re deg i Abrahams fang. – Herre, gi ham den evige hvile og la det evige lys skinne for ham.» Til slutt ber alle som er i rommet, Fader v\u00e5r sammen.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette kan vi lese om i boka «V\u00e5re fedres gamle kristentro«. (Muligens kan man v\u00e6re i tvil om at det som her beskrives virkelig beskriver virkeligheten i middelalderen, siden sakramentene ogs\u00e5 be meddelt de troende p\u00e5 denne m\u00e5ten i 1935 (da boka ble skrevet) – ja helt fram til 1965-70.): D\u00e5pen. Barnet hadde rett til […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,11],"tags":[],"class_list":["post-1215","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1215","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1215"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1215\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1215"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1215"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1215"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}