{"id":122,"date":"2010-07-09T12:00:11","date_gmt":"2010-07-09T10:00:11","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=122"},"modified":"2010-07-12T10:03:41","modified_gmt":"2010-07-12T08:03:41","slug":"p-lutz-kors-og-alter-prefasjonen-og-sanctus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/07\/p-lutz-kors-og-alter-prefasjonen-og-sanctus\/","title":{"rendered":"P. Lutz – Kors og alter – Prefasjonen og sanctus"},"content":{"rendered":"

P. Lutz skriver i sin bok s\u00e5 om PREFASJIONEN OG SANKTUS (se forrige del her<\/a>).<\/p>\n

——————–<\/p>\n

Sekreten sluttet med den formel: «Han som lever og regjerer med Dig og den Helligand fra evighet til evighet. Amen.»<\/p>\n

Men ved de sistle ord : «Per omnia s\u00e6cula s\u00e6culorum» h\u00e6ver presten sin r\u00f8st til en h\u00f8itidelig sang:<\/p>\n

PREFATIONEN.<\/p>\n

Den skal gi uttryk for den gl\u00e6de vi f\u00f8ler over Jesus, hvis komme som offerlam er forestaaende, hvis d\u00f8d vi mindes og som allikevel er konge i evighet.<\/p>\n

Prefationen begynder med en vekselsang mellem presten og menigheten, for at utfolde sig til den store «Eucharisti» eller taksigelse.<\/p>\n

Pr. : Dominus vobiscum. – Herren v\u00e6re med Eder.
\nTj. : Et cum spiritu tuo. – Og med din aand.<\/p><\/blockquote>\n

Atter det samme \u00f8nske om at alle skal v\u00e6re sig Jesu n\u00e6rv\u00e6rbevisst, Jesu usynlige iboen, i sin Kirke.<\/p>\n

Pr. Sursum corda!
\nTj. Habemus ad Dominum.<\/p>\n

Opl\u00f8ft Eders hjerter!
\nVi har opl\u00f8ftet dem til Herren.<\/p><\/blockquote>\n

Det er en opfordring til at l\u00f8fte os over nuet, over jorden, og med en inderlig l\u00e6ngsel at hige efter him len. Den kristnes liv skal altid v\u00e6re pr\u00e6get av evighetstanker. Altid skal han, med sine tanker og \u00f8nsker staa h\u00f8iere end verdens forkr\u00e6nkelige ting.<\/p>\n

I sin tilv\u00e6relse utenfor Kirken er han vel n\u00f8dt til at sysle med alslags timelige ting, vor materielle natur kr\u00e6ver det. Imidlertid skal bevisstheten om vort aandelige liv og om vor evige bestemmelse gi os kraft nok til at indordne alt det timelige under det evige. Vort hjerte skal altid v\u00e6re opl\u00f8ftet. Men nu is\u00e6r skal vi i aanden stige op, til et h\u00f8iere plan, hvor de sedvanlige bekymringers eller forn\u00f8ielsers larm ikke naar op, hvor verdens uro stilner av, hvor vi i oph\u00f8iet ensomhet med Gud kan faa en lysning ind i os av det hellige mysteriums fred.<\/p>\n

«Opl\u00f8ft Eders hjerter» roper Kirken til alle dem som er altfor mottagelig for verdens forkr\u00e6nkelige gl\u00e6der, til alle dem som arbeider og sliter og ofte er fristet til at glemme det h\u00f8iere liv, hvis spire de b\u00e6rer i sig selv, til alle dem som f\u00f8ler en tung sorg t\u00e6re paa sit hjerte. Opl\u00f8ft dit hjerte, stakkars menneske, i Gud alene er der gl\u00e6de og ro. Maatte, alle med et oprigtig sind kunne svare : «Vi har opl\u00f8ftet hjertet til Gud.» <\/p>\n

Pr. : Gratias agamus Domino Deo nostro.
\nLa os takke Herren, vor Gud.<\/p>\n

Tj.: Dignum et justum est.
\nPr. : Vere, dignum,et justum est, \u00e6quum et sa lutare, nos tibi semper et ubique gratias agere, Domine sancte, Pater omnipotens, \u00e6terne Deus. Qui eum unigenito Filio tuo et Spiritu sancto, unus es Deus, unus es Dominus, non in unius singularitate person\u00e6, sed in unius trinitate substanti\u00e6. Quod enim de tua gloria, revelante te, credimus, hoc de Filio tuo, hoc de Spiritu sancto, sine differentia discretionis sentimus: ut in confessione ver\u00e6 sempitern\u00e6que Deitatis, et in personis proprietas, et in essentia unitas, et in majestate adoretur \u00e6qualitas. Quam laudant angeli atque archangeli, cherubim quoque ac seraphim, qui non cessant quotidie una voce dicentes:<\/p>\n

Det er billigt og ret.
\nI sandhet, det er billig og ret, tilb\u00f8rlig og gavnlig, at vi altid og overalt takker Dig, Du hellige Herre, alm\u00e6gtige Fader, evige Gud! Du som med Din enbaarne S\u00f8n og den Helligaand er \u00e9n Gud og \u00e9n Herre, ikke i \u00e9n persons enhet, men i det ene v\u00e6sens trefoldighet. Ti hvad vi efter Din aabenbaring l\u00e6rer om Din herlighet, det tror vi om Din S\u00f8n, det samme tror vi om den Helligaand, uten nogen adskillende forskjellighet: saa at der i bekjendelsen av den sande og evige guddom tilbedes i personene eiendommeligheten, i v\u00e6senet enheten og i majest\u00e6ten likheten. Denne prises av englene og erkeenglene, av keruber og serafer, som ikke oph\u00f8rer daglig at rope med \u00e9n r\u00f8st sigende:<\/p><\/blockquote>\n

Ja, det er billigt og ret at vi takker Gud. Det vilde v\u00e6re hovmod ikke at anerkjende at vi har mottat av Ham alt det vi har. Men nu gj\u00e6lder det at takke for Guds st\u00f8rste gave, Ham selv. Han er blit vor Gud, da vi fik troen Paa Ham. Han gav os sig selv i Jesus. Det er det store gode Kirken nu priser Gud for, naar presten forts\u00e6tter prefationens hymne.<\/p>\n

Denne taksigelsessang er forskjellig efter kirkeaarets forskjellige helligdager og tider. Paa de almindelige s\u00f8ndager er det en hymne til den, hellige Treenighet. Men der er mange liturgiske tider som har sin egen prefation, svarende til et bestemt mysterium.<\/p>\n

I Juletiden synger den, vor tak fordi «ved det menneskevordne ords mysterium er Guds klarhets nye lys fremstraalet for vor sj\u00e6ls \u00f8ine, saa at vi, idet vi synlig erkjender Gud, ved Ham blir draget til at elske det usynlige».<\/p>\n

I Paasketiden priser vi Gud fordi Paaskelammet som blev slagtet «har tilintetgjort vor d\u00f8d og ved at opstaa gjengit os livet».<\/p>\n

I Pinsedagene b\u00e6rer vi frem vor tak til Kristus «som oph\u00f8iet over alle himle og sittende ved Din h\u00f8ire haand utgj\u00f8d den forj\u00e6ttede Helligaand over de utvalgte barn».<\/p>\n

Paa Trefoldighetsfesten og paa de f\u00f8lgende s\u00f8ndager indtil Julen takker vi Gud, fordi Hans naaderike aabenbaring har indf\u00f8rt os i Hans guddommelige indre, i Hans oph\u00f8iede liv som Fader, S\u00f8n og Helligaand.<\/p>\n

Paa jomfru Marias helligdager lover vi Gud, fordi «den altid rene jomfru undfanget Guds Enbaarne ved den Helligaands overskyggelse og uten at miste sin jomfru\u00e6re skj\u00e6nket verden det evige Iys».<\/p>\n

I Rekviemmessen takker vi den evige Gud, fordi i Kristus er haabet om en salig opstandelse, straalet frem for os, saa at de hvem d\u00f8dens sikre lod bedr\u00f8ver, tillike tr\u00f8stes ved forj\u00e6ttelsen om den tilkommende ud\u00f8delighet».<\/p>\n

Alle disse prefationer udmerker sig ved en sjelden dyp poesi. De forener lyrikkens gl\u00f8d med en klar fremstilling av kristendommens evige realiteter. Vore dogmer tr\u00e6der os im\u00f8te, et efter et, i sprogets og sangens majest\u00e6tiske, rythme, en vidunderlig stemining av \u00e6refrygt og andagt l\u00e6gger sig over vor sj\u00e6l.<\/p>\n

Men for at gi vor tak endnu mere gl\u00f8d forener Kirken sin sang med englenes kor i himlen. Vi liker jo med vor naive andagt at forestille os englene som et vidunderlig kor som synger evig til Guds \u00e6re. I et oph\u00f8iet syn saa Esaias Herren sitte paa en h\u00f8i trone, serafer stod omkring Ham og forkyndte Hans glorie og almagt. (Esaias 6.) Med alle engler istemmer Kirken nu en lovsang :<\/p>\n

Sanctus, sanctus, sanctus Dominus Deus Sabaoth. Pl\u00e6ni sunt c\u00e6li et terra gloria tua. Hosanna in excelsis. Benedictus qui venit in nomine Domini. Hosanna in excelsis.<\/p>\n

Hellig, hellig, hellig er Herren, h\u00e6rskarernes Gud, himle og jord et fulde av Din herlighet. Hosanna i det h\u00f8ie. Velsignet v\u00e6re den, som kommer i Herrens navn. Hosanna i det h\u00f8ie.<\/p><\/blockquote>\n

Lovsangen begynder netop med de ord som Esaias h\u00f8rte fra serafenes mund. Den forts\u00e6tter med gl\u00e6desropet «Hosannah» s\u00f8m l\u00f8d til Jesu \u00e6re, da Han holdt sit indtog i Jerusalem, ledsaget av begeistrede skarer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P. Lutz skriver i sin bok s\u00e5 om PREFASJIONEN OG SANKTUS (se forrige del her). ——————– Sekreten sluttet med den formel: «Han som lever og regjerer med Dig og den Helligand fra evighet til evighet. Amen.» Men ved de sistle ord : «Per omnia s\u00e6cula s\u00e6culorum» h\u00e6ver presten sin r\u00f8st til en h\u00f8itidelig sang: PREFATIONEN. […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,11,15,12],"tags":[],"class_list":["post-122","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-liturgi","category-teologi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=122"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=122"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=122"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=122"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}