{"id":12272,"date":"2017-08-11T12:37:37","date_gmt":"2017-08-11T10:37:37","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12272"},"modified":"2017-08-11T12:39:57","modified_gmt":"2017-08-11T10:39:57","slug":"knut-odegard-feirer-i-ar-50-ars-jubileum-som-dikter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2017\/08\/knut-odegard-feirer-i-ar-50-ars-jubileum-som-dikter\/","title":{"rendered":"Knut \u00d8deg\u00e5rd feirer i \u00e5r 50 \u00e5rs jubileum som dikter"},"content":{"rendered":"

Danske Katolsk Orientering skriver i sitt siste nummer (LES DET HER<\/a>) at den norske forfatteren og katolikken Knut \u00d8deg\u00e5rd i \u00e5r feirer 50 \u00e5rs jubileum som dikter. Her er starten av artikkelen:<\/p>\n

Kirken er vores mor<\/strong><\/p>\n

\"\" Knut \u00d8deg\u00e5rd studerede teologi som ung. Hans plan var at blive pr\u00e6st i Den lutherske Kirke i Norge, ligesom sin morbror. Men to ting kom til at sp\u00e6nde ben for hans studier. For det f\u00f8rste brugte han efterh\u00e5nden mere tid p\u00e5 at skrive digte end p\u00e5 at l\u00e6se teologiske b\u00f8ger. Hans f\u00f8rste digtsamling, \u201cDr\u00f8ymaren, vandraren og kjelda\u201d, udkom, da han var 21 \u00e5r. For det andet begyndte han efterh\u00e5nden at n\u00e6rme sig Den katolske Kirke. Selv formulerer han det s\u00e5dan: \u201dMin plan var oprindelig at blive luthersk pr\u00e6st, men jeg blev i stadig st\u00e6rkere grad tiltrukket af Den katolske Kirke og blev alvorlig i tvivl om, hvorvidt jeg havde en fremtid som pr\u00e6st \u2013 ja, som lutheraner. D\u00e9t var vel ogs\u00e5 med til at f\u00f8re mig v\u00e6k fra studierne, for det var jo t\u00e6nkt som et pr\u00e6stestudium\u201d.<\/p>\n

S\u00e5 Knut \u00d8deg\u00e5rd forlod teologistudiet efter nogle \u00e5r uden at g\u00f8re det f\u00e6rdigt. I stedet har han siden fuldf\u00f8rt et studium i litteratur og sprog i Cambridge og er desforuden \u00e6resdoktor i Mexico. I dag er han \u201dfuldtidsforfatter\u201d.<\/p>\n

Men Knut \u00d8deg\u00e5rd begyndte som en s\u00f8gende protestant: \u201dI gymnasietiden s\u00f8gte jeg efter en inderlighed, en personlig Gudsrelation, som nok ogs\u00e5 blev ekstremt individualistisk. Jeg l\u00e6ste S\u00f8ren Kierkegaards v\u00e6rker p\u00e5 dansk. Det var en stormende tid. For efter Kierkegaard fulgte Nietzsche. Jeg tror, jeg stod ved sindssygens port i min Nietzscheperiode. Jeg ligesom ragede rundt i et altomfattende opr\u00f8r. I mit hoved var de to ikke helt uden sl\u00e6gtskab \u2013 men den ene insisterede p\u00e5 et personligt, inderligt Gudsforhold, mens den anden ikke ville acceptere Gud, nej i stedet skulle der komme et nyt menneske, et overmenneske. Heldigvis blev jeg aldrig frar\u00f8vet min Gudstro, og nu ser jeg, hvor meget jeg stadig har at takke Kierkegaard for, ikke mindst i hans understregning af valget. Men jeg ser ogs\u00e5, hvilken farlig blindvej den konsekvente subjektivitet er \u2013 som f\u00f8rer mod den ekstreme protestantisme.\u201d<\/p>\n

Og han forts\u00e6tter om sin vej til Den katolske Kirke: \u201dIndsigten i, hvor vigtig objektiviteten og traditionen er, hvis kirken ikke skal ende i forml\u00f8shed og \u00e5bninger for b\u00e5de falske profeter og selvbetjening af, hvad i kristentroen, der passer for den enkeltes lyster og timelige behov, var med til at f\u00f8re mig ind i Moderkirken. Jeg fornemmede nok allerede dengang, i slutningen af 1960- erne, at den protestantiske kristendom ikke bare p\u00e5 mange m\u00e5der havde revet sig l\u00f8s fra Kirkens tradition, men den var ogs\u00e5 i f\u00e6rd med at afskaffe bibelens autoritet. <\/p>\n

Den lutherske henvisning til \u201dskriften alene\u201d, ville gennem subjektivismen og individualismen kunne f\u00f8re til, at man v\u00e6lger og vrager i bibelens tekst efter, hvad der passer tidens mode og den enkeltes egoistiske tilfredsstillelse. I Den norske Kirke ser man, hvordan Skriftens grundlag for skabelsesteologi, \u00e6gteskabsforst\u00e5else og fosterets egenv\u00e6rdi fjernes fra liturgien og undg\u00e5s i pr\u00e6dikener. Jeg ved ikke, hvordan det st\u00e5r til med Den danske Folkekirke.\u201d<\/p>\n

Trods den klare forst\u00e5else af Kirkens betydning skulle der alligevel g\u00e5 mange \u00e5r, f\u00f8r Knut \u00d8deg\u00e5rd i 1992 blev optaget i Den katolske Kirkes fulde f\u00e6llesskab. Det skete hos karmeliternonnerne i Hafnarfj\u00f6rdur p\u00e5 Island: \u201dJeg siger igen og igen, at min grundl\u00e6ggende Gudstro var og er u\u00e6ndret. Men der er jo ogs\u00e5 noget i det, som Paulus siger om, at \u201cDa jeg var barn, talte jeg som et barn, t\u00e6nkte jeg som et barn, d\u00f8mte jeg som et barn; men da jeg blev mand, a\ufb02agde jeg det barnlige.\u201d For mig var vejen til Moderkirken ikke et brud, men at vokse som et barn vokser til mand: Jeg var den samme, som \u00e9n gang havde v\u00e6ret et foster i mors liv, men som nu a\ufb02agde det barnlige. Dvs. at re\ufb02eksionen og erfaringen f\u00f8rte til, at jeg voksede ind i Moderkirken. …<\/p><\/blockquote>\n

Les hele artikkelen her<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Danske Katolsk Orientering skriver i sitt siste nummer (LES DET HER) at den norske forfatteren og katolikken Knut \u00d8deg\u00e5rd i \u00e5r feirer 50 \u00e5rs jubileum som dikter. Her er starten av artikkelen: Kirken er vores mor Knut \u00d8deg\u00e5rd studerede teologi som ung. Hans plan var at blive pr\u00e6st i Den lutherske Kirke i Norge, ligesom […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-12272","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12272","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12272"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12272\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12281,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12272\/revisions\/12281"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12272"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12272"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12272"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}