{"id":12361,"date":"2017-10-01T22:55:34","date_gmt":"2017-10-01T20:55:34","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12361"},"modified":"2017-10-02T16:07:33","modified_gmt":"2017-10-02T14:07:33","slug":"et-par-interessante-artikler-om-messen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2017\/10\/et-par-interessante-artikler-om-messen\/","title":{"rendered":"Et par interessante artikler om messen"},"content":{"rendered":"

Eirik Steenhoff har intervjuet p. Ole Martin Stamnestr\u00f8, og det forholdsvis lange intervjuet er delt i to artikler. F\u00f8rste artikkel<\/a> har f\u00f8lgende innledning:<\/p>\n

For ti \u00e5r siden utgav pave Benedikt XVI dokumentet Summorum Pontificum, som gav prester lettere anledning til \u00e5 feire den gamle tridentinske messen. Men hva slags messe var egentlig dette, og hvorfor kom en endret messe p\u00e5 plass etter Det annet Vatikankonsil (1962\u201365)? Og hva er egentlig messens mening? …<\/p>\n

… Messen som feires i dag, er ikke helt den samme som messen som ble feiret i g\u00e5r. Det vil si: Om en katolikk \u2013 eller for den saks skyld en kirkefremmed \u2013 skulle deltatt f\u00f8rst i messen som kom f\u00f8r Det annet Vatikankonsil (1962\u201365), s\u00e5 i messen som kom etterp\u00e5, ville opplevelsen v\u00e6re noks\u00e5 forskjellig. Likevel: messene er innholdsmessig de samme, selv om formen er ulik. Det er det samme offeret, den samme tilbedelse, til og med det samme spr\u00e5ket (latin) \u2013 kort sagt: den samme messen.<\/p>\n

Denne grunnleggende identiteten mellom de to messeformene \u2013 den f\u00f8r- og etterkonsili\u00e6re \u2013 var et viktig premiss da pave Benedikt XVI lanserte dokumentet Summorum Pontificum for like over ti \u00e5r siden.<\/p>\n

\u2013 Dokumentets hovedsak er at den ekstraordin\u00e6re form av det romerske ritus [dvs. den gamle messen, se faktaboks] skal bli lettere \u00e5 feire for den enkelte prest, sier p. Ole Martin Stamnestr\u00f8, generalvikar i Midt-Norge stift og liturgihistoriker.<\/p>\n

\u2013 Paven gir uttrykk for at han \u00f8nsker at Summorum Pontificum skal bidra til to ting, fortsetter p. Stamnestr\u00f8. \u2013 For det f\u00f8rste: Fred i kirken. Dette er en fred som krever gener\u00f8sitet av oss alle. Bak \u00e5pningen for en feiring av messens to former ligger det et \u00f8nske om liturgisk gener\u00f8sitet og harmoni, eller for \u00e5 bruke et gammelmodig ord: endrektighet. For det andre vil paven gi oss en p\u00e5minnelse om liturgiens genre og egenart. Dermed minner han oss samtidig p\u00e5 at den ordin\u00e6re form som vi feirer i dag, ikke kommer ut av intet. Den har vokst organisk ut av den foreg\u00e5ende vestlige tradisjon. <\/p><\/blockquote>\n

Og andre artikkel<\/a> inneholder bl.a. f\u00f8lgende viktige (syns jeg) presiseringer:<\/p>\n

.. det var ingen bred folkebevegelse bak liturgireformen.<\/p>\n

Vi sp\u00f8r p. Stamnestr\u00f8 om de endringer i liturgien som fant sted etter konsilet som ikke var intendert av konsilfedrene, som den totale overtagelse av folkespr\u00e5kene, mottagelsen av nattverden i h\u00e5nden og popmusikkens inntog i messen.<\/p>\n

Hvorfor skjedde alt dette?<\/p>\n

Denne tiden \u2013 sent 60-tall og 70-tallet \u2013 var preget av misn\u00f8ye med det gamle og best\u00e5ende, og et \u00f8nske om omveltende forandringer, sier. p. Stamnestr\u00f8. \u2013 Denne tids\u00e5nden preget vel ogs\u00e5 implementeringen av Sacrosanctum Concilium. Mange blir forbauset n\u00e5r de leser dokumentet, for der finner man ikke mange av de forandringer som fulgte, som kommunion i h\u00e5nden og nyorienteringen av messefeiringen versus populum, «mot folket.» Men mange av disse er liturgiske skikker som det ble \u00e5pnet for etter konsilet som et alternativ til v\u00e5re tradisjonelle skikker, og de er i dag tillatte alternativer.<\/p>\n

Har disse skikkene p\u00e5virket hvordan vi tenker om messen? For eksempel: Kan det faktum at vi ikke lenger feirer messen mot alteret, f\u00f8re til at offeraspektet blir underkommunisert?<\/p>\n

Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at messen er mange ting samtidig. Den er en offerhandling, men den har ogs\u00e5 mange andre aspekter. Liturgikerne i mellomkrigs\u00e5rene mente at offeraspektet var blitt betonet s\u00e5 sterkt at de andre aspektene delvis var blitt glemt, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjaldt messen som et fellesskapsm\u00e5ltid. Men n\u00e5 befinner vi oss i en helt annen situasjon. Messen blir stort sett ikke lenger forklart som offer. Men det er den alts\u00e5.<\/p>\n

Stamnestr\u00f8 fortsetter med \u00e5 utbrodere tre sentrale prinsipper for liturgien: gudsdyrkelse, ydmykhet og tradisjon.<\/p>\n

Det f\u00f8rste prinsippet er at vi begynner med Gud, sier han. \u2013 Liturgien eksisterer f\u00f8rst og fremst for \u00e5 \u00e6re Gud. Dens retning er grunnleggende gudvendt. Det andre prinsippet er at den som deltar i kirkens liturgi m\u00e5 v\u00e6re ydmyk. Kirkens liturgi er ikke min, men blir min i den grad jeg deltar i noe som kommer til meg utenfra. P\u00e5 samme m\u00e5te som at Bibelen blir min n\u00e5r jeg mottar dens ord. Jeg har ikke skrevet Bibelen, men den blir «min» n\u00e5r jeg leser den. Det tredje prinsippet er at liturgien forbinder oss med dem som har g\u00e5tt foran oss. Vi gj\u00f8r det samme som dem, og som de store helgenene. Gjenkjenneligheten og vanen er viktig for liturgien. Og jo viktigere noe er for oss, jo st\u00f8rre vil motstanden v\u00e6re mot forandringer.<\/p><\/blockquote>\n

Les gjerne begge artiklene selv. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Eirik Steenhoff har intervjuet p. Ole Martin Stamnestr\u00f8, og det forholdsvis lange intervjuet er delt i to artikler. F\u00f8rste artikkel har f\u00f8lgende innledning: For ti \u00e5r siden utgav pave Benedikt XVI dokumentet Summorum Pontificum, som gav prester lettere anledning til \u00e5 feire den gamle tridentinske messen. Men hva slags messe var egentlig dette, og hvorfor […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11,12],"tags":[],"class_list":["post-12361","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12361","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12361"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12361\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12364,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12361\/revisions\/12364"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12361"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12361"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12361"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}