{"id":12433,"date":"2017-11-08T09:18:23","date_gmt":"2017-11-08T07:18:23","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12433"},"modified":"2019-11-30T19:15:31","modified_gmt":"2019-11-30T18:15:31","slug":"bokanmeldelse-en-jubileumsbok-som-skriver-lite-om-reformasjonen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2017\/11\/bokanmeldelse-en-jubileumsbok-som-skriver-lite-om-reformasjonen\/","title":{"rendered":"Bokanmeldelse: En jubileumsbok som skriver lite om reformasjonen"},"content":{"rendered":"

Jeg skrev for et par m\u00e5neder siden en bokanmeldelse som n\u00e5 trykkes i det \u00e5rlige katolske tidsskriftet SEGL – les om siste nummer her<\/a>. Og under trykker jeg min bokanmeldelse i sin helhet.<\/p>\n

BOKANMELDELSE: TR\u00c5DENE I SAMFUNNSVEVEN. Hva har reformasjonen betydd for Norge?
\nNils Ivar Ag\u00f8y, Knut Edvard Larsen og Chr. Anton Smedshaug (red.), Verbum forlag, 2017<\/p>\n

Jeg har strevd en del med denne anmeldelsen, for boka jeg har foran meg er en underlig blanding av en artikkelsamling (noen artikler er ganske interessante) om den lutherske kirke i Norge de siste to hundre \u00e5r og et slags jubileumsskrift for reformasjonen som begynte for 500 \u00e5r siden i \u00e5r. Den er p\u00e5 den ene siden skrevet av dyktige fagfolk, p\u00e5 den annen side er den langt p\u00e5 vei et propagandaskrift. <\/p>\n

Og i de delene av boka som handler direkte om Luther og reformasjonen (og det er faktisk ikke s\u00e5 mye), ser forfatterne ut til \u00e5 ha glemt at Den lutherske og Den katolske kirke for nesten 20 \u00e5r siden undertegnet et fellesdokument om rettferdiggj\u00f8relsen, og slo fast at man i alle hovedtrekk var enige om hvordan et menneske blir rettferdiggjort for Gud, for de skriver (i fullt alvor) at Den katolske kirke p\u00e5 Luthers tid visst l\u00e6rte at man blir frelst ved sine gjerninger.<\/p>\n

La meg s\u00e5 g\u00e5 til selve boka, og jeg starter med et sitat fra innledningen, skrevet av de tre redakt\u00f8rene: \u00ab[det er de langsg\u00e5ende tr\u00e5dene i en vev], renninga, som holder hele veven sammen. Det er noen av disse langsg\u00e5ende tr\u00e5dene som har holdt samfunnsveven v\u00e5r sammen, som vi \u00f8nsker \u00e5 vise fram i denne boka. Mange av godene, verdiene og institusjonene vi tar som en selvf\u00f8lge i dag, har p\u00e5 en eller annen m\u00e5te utspring i reformasjonen. V\u00e5r norske samfunnsmodell har, p\u00e5 godt og vondt, v\u00e6rt utviklet i dynamikken mellom en luthersk kirke, protestantisk moral og en konfesjonell stat.\u00bb<\/em> (s 9-10)<\/p>\n

Boka pr\u00f8ver her til en viss grad \u00e5 modifisere eller begrense inntrykket av at reformasjonen har hatt s\u00e5 stor (synlig) betydning, men jeg vil likevel p\u00e5st\u00e5 at man i praksis trekker denne rennings-tanken s\u00e5 langt at (nesten) alt som skjedde i norsk kristenliv (og samfunnsliv) etter 1537 visst skal skyldes reformasjonen. <\/p>\n

Her ser jeg ogs\u00e5 en annen grunnleggende svakhet ved boka, for det er vel heller over 1000 \u00e5r med kristen tro som har f\u00e5tt slik gjennomgripende betydning for v\u00e5rt land. Og s\u00e5, etter at det er blitt sl\u00e5tt fast, kan man begynne \u00e5 se p\u00e5 hvordan de knapt 500 \u00e5r med luthersk tro har justert v\u00e5rt lands kurs til en viss grad, til forskjell for hva som sannsynligvis kunne ha skjedd om Norge hadde forblitt katolsk. N\u00e5r boka ikke gj\u00f8r dette, nesten ikke i det hele tatt pr\u00f8ver \u00e5 sammenligne disse to kirkemodellene, men bare fokuserer p\u00e5 hvor enest\u00e5ende Den lutherske kirke har v\u00e6rt, syns jeg den bommer p\u00e5 m\u00e5let og egentlig blir lite interessant kirkehistorisk og \u00f8kumenisk.<\/p>\n

I sitater over skriver man ogs\u00e5 om \u00aben luthersk kirke, protestantisk moral\u00bb, men det hadde utvilsomt v\u00e6rt mye mer dekkende og korrekt \u00e5 skrive en kristen kirke og en kristen moral. Jeg godtar derimot betydningen av forandringen som kom med den lutherske \u00abkonfesjonelle staten\u00bb, for forholdet mellom stat og kirke er annerledes i katolske land.<\/p>\n

Jeg siterer ogs\u00e5 noe mer, litt lengre ute i innledningen, som viser bokas kanskje st\u00f8rste svakhet; at man fors\u00f8ker \u00e5 gripe altfor vidt: \u00abVi skal [i denne boka] se at lutherske reformasjonen har st\u00e5tt for en grunnleggende myndiggj\u00f8ring av enkeltmennesket. Den har b\u00e5ret i seg en kime til selvstendig tenkning \u2026 fremmet leseferdighet, folkeopplysning og en respekt for individet som i sin tur har virket frigj\u00f8rende, b\u00e5de politisk, \u00f8konomisk og religi\u00f8st \u2026 den lutherske l\u00e6ren om \u2026 at alt \u00e6rlig arbeid er like verdifullt i Guds \u00f8yne (kallsetikken) \u2026 gagnet en utvikling av moderne demokratier der alle \u2026 skal ha like muligheter, uavhengig av kj\u00f8nn eller sosial status.\u00bb<\/em> (s15) <\/p>\n

Det kan virke som at alt som har skjedd i Norge p\u00e5 16-, 17- og 1800-tallet skyldes reformasjonen, men er det virkelig tilfelle? P\u00e5 den annen side har man i sv\u00e6rt liten grad fors\u00f8kt \u00e5 konkretisere og forklare hvordan reformasjonen har f\u00f8rt til at samfunnet utviklet seg annerledes enn om Den lutherske kirke ikke hadde kommet til Norge. Man har p\u00e5 en m\u00e5te bare tatt det for gitt.<\/p>\n

N\u00e5r man leser disse flotte formuleringene i innledningen, blir man noks\u00e5 skuffet n\u00e5r man g\u00e5r til selve innholdet i boka. For i praksis handler det meste av denne boka ikke om \u00abhva reformasjonen har betydd for Norge\u00bb i det hele tatt (eller i alle fall i sv\u00e6rt liten grad), fordi man for det aller meste skriver om ting som skjedde etter \u00e5r 1800. Dette gjelder to kapitler om misjonsbevegelsen, bl.a. om dens betydning for kvinnesaken. I like stor grad gjelder det to kapitler om misjonens betydning for kirkene i s\u00f8r. Det samme vil jeg si om to kapitler om Hans Nielsen Hauge, som begynte sin virksomhet i 1796 (ett av disse kapitlene skriver om demokrati og velferdsstat, men handler ogs\u00e5 mye om Hauge).<\/p>\n

Egentlig handler ogs\u00e5 bokas to kapitler om Bibelen og skriftoppl\u00e6ring noks\u00e5 lite om reformasjonen. Utvilsomt la den lutherske kirke stor vekt p\u00e5 Bibelen, st\u00f8rre enn katolikkene hadde gjort tidligere, selv om man ogs\u00e5 f\u00f8r reformasjonen hadde oversatt Bibelen til morsm\u00e5let i mange land. Men p\u00e5 den annen side var det ingen konfirmasjonsoppl\u00e6ring i det lutherske Danmark-Norge i hele 200 \u00e5r, helt til konfirmasjonen ble gjeninnf\u00f8rt (med forandret betydning) i 1736. De to kapitlene som tar opp dette temaet, \u00abHustavlestat og skriftoppl\u00e6ring\u00bb, og \u00abBibelen p\u00e5 morsm\u00e5let\u00bb (inkl nynorsk), legger fram interessant materiale, men knytter i liten grad direkte an til reformasjonen. <\/p>\n

La meg her ta opp et sp\u00f8rsm\u00e5l jeg har lurt p\u00e5 en stund; ble menighetslivet ble bedre, mer levende etter ved reformasjonen, eller ikke? I Norge kjenner jeg ikke til studier som er gjort p\u00e5 dette omr\u00e5det, men jeg har selv lest flere b\u00f8ker av Eamon Duffy, som beskriver menighetslivet i England sv\u00e6rt detaljert de siste ti\u00e5rene f\u00f8r reformasjonen, og de f\u00f8rste \u00e5rene etter. Hans bok The Stripping of the Altars er mest kjent, men jeg syns boka The Voices of Morebath er enda mer interessant. Der fortelles det om et blomstrende katolsk menighetsliv f\u00f8r reformasjonen, der det meste ble rasert av kongens mange bestemmelser \u2013 og s\u00e5 tok det lang tid \u00e5 bygge opp et nytt protestantisk menighetsliv. I Norge kan det (kanskje) virke som det tok 200 \u00e5r \u00e5 bygge opp menighetene p\u00e5 nytt, for hva skjedde egentlig \u00e5rene f\u00f8r konfirmasjonen og skolene startet opp? Om dette vet vi sv\u00e6rt lite, og jeg ser fram til norsk forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. <\/p>\n

Det gjenst\u00e5r da tre kapitler som i noks\u00e5 stor grad tar opp Luthers liv og virke og reformasjonen. Det f\u00f8rste av disse er Luthers revolusjon<\/u>, av Chr. Anton Smedshaug. Kapittelet inneholder en del interessant informasjon, men forfatteren misforst\u00e5r helt n\u00e5r han feilaktig skriver at avlat og avlatsbrev handler om syndsforlatelse, mens det jo i virkeligheten dreide og dreier seg om \u00e5 f\u00e5 forkortet tiden i skj\u00e6rsilden for de menneskene som har f\u00e5tt sine synder tilgitt og er p\u00e5 vei til himmelen. Jeg syns ogs\u00e5 forfatteren bommer i en overskrift som lyder \u00abFra pavekirke til folkekirke\u00bb, mens det vel hadde v\u00e6rt mye mer korrekt \u00e5 skrive \u00abFra pavekirke til fyrstekirke\u00bb, for etter reformasjonen ble det jo fyrstene som bestemte hva mennesker m\u00e5tte tro \u2013 og Den katolske kirke er jo ogs\u00e5 helt klart en folkekirke.<\/p>\n

Kapittelet Luthers oppdagelser<\/u>, av Svein Granerud, begynner med Luthers kamp for \u00e5 finne en n\u00e5dig Gud, men tar ikke med at Luthers problem i stor grad var at han misforstod Kirkens l\u00e6re p\u00e5 dette punktet. Her vil jeg nevne at August Franzen i Katolsk kirkehistorie gir en bedre oppsummering av nyere, katolsk Luther-forskning, n\u00e5r han sier at i den \u00abreformatoriske oppdagelse\u00bb fant Luther tilbake til det katolske gudsbildet. <\/p>\n

Graneruds kapittel er kort og noe sjablongmessig, og virker i stor grad \u00e5 v\u00e6re bygget p\u00e5 gammel (og utdatert) reformasjonsforskning. Jeg har selv i \u00e5r lest flere grundige Luther- og reformasjonsb\u00f8ker, og her vil jeg nevne to av dem: Martin Luther \u2013 rebell i en brytningstid, av Heinz Schilling, V\u00e5rt Land forlag (700 s), og Martin Luther: Renegade and Prophet, av Lyndal Roper, utgitt i London (600 s). Spesielt i den siste av disse f\u00e5r man et mye mer nyansert bilde av de komplekse \u00e5rsakene som f\u00f8rte til Luthers reformasjon, og om Europas nye kirkevirkelighet.<\/p>\n

Til sist nevner jeg kort Kjell Nordstokkes kapittel Kristent barmhjertighetsarbeid og samfunnsutviklingen i Norge<\/u>. Dette er ett av de tre kapitlene som til en viss grad tar opp reformasjonen, men ogs\u00e5 her skrives det mest om perioden etter 1800. Innledningsvis nevner forfatteren riktignok de f\u00f8rste kristenrettene Norge fikk p\u00e5 10-, 11- og 1200-tallet, og forandringen som kom ved reformasjonen, da kloster og andre katolske kirkelige organisasjoner ble lagt ned; at statsmakten da tok over ansvaret for syke og fattige. <\/p>\n

Dette er alts\u00e5 en bok som pr\u00f8ver \u00e5 gape sv\u00e6rt h\u00f8yt, og ikke lykkes s\u00e5 godt med det, fordi man ikke fors\u00f8ker eller klarer \u00e5 knytte interessant informasjon om Norge etter \u00e5r 1800 til reformasjonen. Dessverre videreformidler den ogs\u00e5 en del uriktig informasjon om Den katolske kirke. <\/p>\n

P. Oddvar Moi
\nKatolsk prest, Oslo<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skrev for et par m\u00e5neder siden en bokanmeldelse som n\u00e5 trykkes i det \u00e5rlige katolske tidsskriftet SEGL – les om siste nummer her. Og under trykker jeg min bokanmeldelse i sin helhet. BOKANMELDELSE: TR\u00c5DENE I SAMFUNNSVEVEN. Hva har reformasjonen betydd for Norge? Nils Ivar Ag\u00f8y, Knut Edvard Larsen og Chr. Anton Smedshaug (red.), Verbum […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,14],"tags":[],"class_list":["post-12433","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12433","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12433"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12433\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13618,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12433\/revisions\/13618"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12433"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12433"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12433"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}