{"id":12444,"date":"2017-11-09T07:28:11","date_gmt":"2017-11-09T05:28:11","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12444"},"modified":"2017-11-08T18:38:34","modified_gmt":"2017-11-08T16:38:34","slug":"finn-halvorsens-opptagelse-i-den-katolske-kirke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2017\/11\/finn-halvorsens-opptagelse-i-den-katolske-kirke\/","title":{"rendered":"Finn Halvorsens opptagelse i Den katolske kirke"},"content":{"rendered":"

Om Finn Halvorsen kan vi lese bl.a. f\u00f8lgende p\u00e5 Wikipedia<\/a>:<\/p>\n

Finn Halvorsen (f\u00f8dt 9. november 1893 i Talvik i Finnmark, d\u00f8d 11. september 1960 i Milano i Italia) var en norsk forfatter, kritiker og oversetter. Som teaterkritiker skrev han for Aftenposten og Morgenbladet. I 1935 foretok han en reise i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og under andre verdenskrig var han 1941\u20131945 sjef for Statens teaterdirektorat, som hadde ansvaret for Nasjonal Samlings teaterpolitikk og kontrollerte alle forestillinger. I denne stillingen fors\u00f8kte han \u00e5 \u00abnazifisere\u00bb kulturlivet i Norge, og fikk kallenavnet \u00abteaterdiktator\u00bb. Etter krigen ble Halvorsen d\u00f8mt til 12 \u00e5rs fengsel.<\/p><\/blockquote>\n

\"\"
\nJeg leser n\u00e5 boka Ordets tjener og sviker. Forfatteren, kritikeren og nazisten Finn Halvorsen, av Carl Lauritz Lund-Iversen<\/a><\/em>, og ser at Halvorsen bare m\u00e5tte sone litt over fire \u00e5r av sine dom, og at han etter krigen fikk tilbake sin tro p\u00e5 Gud (han meldte seg ut av Den norske kirke i 1939 og erkl\u00e6rte seg som ateist), og deretter ble trukket mot Den katolske kirke. Slik leser vi om det siste:<\/p>\n

Til Ilebu kommer det regelmessig to dominikanerpatre for \u00e5 holde messe og snakke med fanger som \u00f8nsker \u00e5 samtale. Finn Halvorsen \u00f8nsker det, og etter hvert gleder han seg til at de skal komme. Tiden faller lang mellom hver gang det er messe eller samtale.<\/p>\n

De to patrene \u00f8ver en avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 hans omvendelse og tro. Den ene, pater Finn Thorn, hadde sittet fengslet p\u00e5 Grini i krigens siste fase. N\u00e5 er han tilbake p\u00e5 gamle tomter som prest og sjeles\u00f8rger. Thorn er str\u00e5lende som menneske og prest, synes Halvorsen, prekenene hans vekker oppsikt blant de cirka tjue tilh\u00f8rerne. Thorn har alltid med seg katoliserende b\u00f8ker og tidsskrifter.<\/p>\n

Den andre, pater Ambrosius Josef Lutz, er en l\u00e6rd teolog, skarpskodd apologet og karismatisk forkynner. Han er ingen ukjent person i norsk offentlighet. Etter at Albert Schweitzers skolekamerat kom til Norge i 1923, ble han oppnevnt som katolsk sakkyndig i saken som Marta Steinsvik hadde reist mot den katolske pastoren i Kristiansand for \u00e5 ha kommet med \u00e6rekrenkelser. Steinsvik tapte saken, som vakte stor oppmerksomhet.<\/p>\n

… P\u00e5 Ilebu l\u00e6rer han Lutz \u00e5 kjenne som et menneske med stor integritet, en kraftfull forkynner og klok sjeles\u00f8rger. Lutz gir ham en befriende og oppmuntrende f\u00f8lelse. Han forst\u00e5r at Halvorsen ikke kan erkl\u00e6re seg skyldig overfor myndighetene ettersom han hadde fulgt sin samvittighet. Men ikke i noe tilfelle ville Lutz ha ford\u00f8mt ham. Dommen h\u00f8rer Herren til.<\/p>\n

F\u00f8r det f\u00f8rste m\u00f8tet med pateren leser Halvorsen Lutz’ bok Kjenn din religion. Noen ord treffer ham i hjertet: Der finnes bare en religion som i alle sine bestanddeler er av Gud; bare en som med hele sin l\u00e6re, sine lover, sin b\u00f8nn, sine sakramenter, sin samfunnsorden, kan f\u00f8res tilbake til den guddommelige \u00e5penbaring i Jesus Kristus, bare en alts\u00e5 som er sann, liksom det bare er en Gud, en menneskeslekt og en Frelser. Denne religion er den katolske, dvs. den universelle (Lutz 1945: 8f.).<\/em><\/p>\n

Han ber (konen) Ingrid opps\u00f8ke forfatteren i dominikanerklosteret i Neuberggaten og takke for boken, som har vist ham hvilken kirke han m\u00e5 tilh\u00f8re. \u00abFor den er alene barmhjertighetens kirke og m\u00e5 v\u00e6re det, fordi den er Kristus selv!\u00bb <\/p>\n

Fra h\u00f8sten 1946 g\u00e5r det meste av fritiden med til studier av katolsk og katoliserende litteratur. S\u00f8ster Margrethe sender tidsskrifter, og av Lutz og Thorn f\u00e5r han l\u00e5ne b\u00f8ker. S\u00e6rlig inng\u00e5ende studerer han b\u00f8kene til Lutz, og Thorn gir ham Salige er de saktmodige, en roman om Frans av Assisi av den polske forfatteren Zofia Kossak. I forbindelse med et bokprosjekt han holder p\u00e5 med, leser han alt han kommer over av relevant teologisk litteratur. N\u00e5r han leser religi\u00f8s litteratur, trenger han stadig dypere inn i nye verdener, forteller han Ingrid.<\/p>\n

Etter ett og et halvt \u00e5rs studier kjenner han seg klar til \u00e5 bli tatt opp i Den katolske kirke. \u00abSom medlem av den vil jeg for mitt personlige vedkommende kjenne meg trygg, likegyldig hvor jeg befinner meg eller hva som skjer med meg\u00bb, skriver han. N\u00e5r tiden n\u00e6rmer seg, lengter han seg nesten syk. P\u00e5sken 1948 tas han opp i Den katolske kirke i en h\u00f8ytidelig seremoni med pater Lutz og to katolske fanger til stede. I pinsen f\u00e5r han permisjon for \u00e5 bli konfirmert i St. Olavs kirke. Ingrid er med. Men han orker ikke \u00e5 dra hjem etterp\u00e5 for s\u00e5 \u00e5 skulle returnere til Ilebu. Han kan t\u00e5le tusener av risp, men vil helst unng\u00e5 dem i hjertet, som han uttrykker det.<\/p>\n

Etter hvert f\u00e5r han lov til \u00e5 assistere ved pater Thorns messer. Det er stort. Han undrer seg over livets tilskikkelser: \u00abBle det sagt ved min vugge, at jeg noen gang skulle knele ved et alter og be p\u00e5 latin? Livet er merkverdig.\u00bb<\/p>\n

B\u00f8nnelivet beriker og gir dyp tilfredsstillelse. Han har tre b\u00f8nnestunder daglig. Det er som \u00e5 \u00f8se ny visdom, nytt livsmot og ny lykke av en bunnl\u00f8s br\u00f8nn. Hver s\u00f8ndag leser han messen og gleder seg til han en gang kommer ut og skal f\u00e5 oppleve den i en kirke med prest og medhjelper, sang og musikk. …<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om Finn Halvorsen kan vi lese bl.a. f\u00f8lgende p\u00e5 Wikipedia: Finn Halvorsen (f\u00f8dt 9. november 1893 i Talvik i Finnmark, d\u00f8d 11. september 1960 i Milano i Italia) var en norsk forfatter, kritiker og oversetter. Som teaterkritiker skrev han for Aftenposten og Morgenbladet. I 1935 foretok han en reise i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og under […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-12444","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12444","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12444"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12444\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12449,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12444\/revisions\/12449"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12444"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12444"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12444"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}