{"id":12715,"date":"2018-07-03T17:49:21","date_gmt":"2018-07-03T15:49:21","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12715"},"modified":"2018-07-03T17:50:04","modified_gmt":"2018-07-03T15:50:04","slug":"min-vei-fra-oppvekst-i-en-luthersk-familie-i-et-homogent-protestantisk-norge-til-katolsk-prest-i-et-flerkulturelt-norge","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2018\/07\/min-vei-fra-oppvekst-i-en-luthersk-familie-i-et-homogent-protestantisk-norge-til-katolsk-prest-i-et-flerkulturelt-norge\/","title":{"rendered":"Min vei fra oppvekst i en luthersk familie i et homogent, protestantisk Norge, til katolsk prest i et flerkulturelt Norge"},"content":{"rendered":"

(Jeg skrev teksten under for et par m\u00e5neder siden, den skal oversettes til tysk og trykkes i St Ansgarsverks \u00e5rbok<\/a> for 2018 – s\u00e5 vidt jeg vet.)<\/em><\/p>\n

\n

Jeg ble f\u00f8dt p\u00e5 Bryne i desember 1955, et sted p\u00e5 s\u00f8r-vest kysten av Norge, litt s\u00f8r Stavanger. Jeg ble d\u00f8pt seks uker gammel – i den lutherske Time kirke p\u00e5 J\u00e6ren, et gammelt (katolsk) kirkested fra 1100-tallet. Norge hadde blitt kristnet mellom ca. 950 og 1030, hovedsakelig etter innflytelse fra katolske prester, biskoper ordensfolk og konger fra England og kystomr\u00e5dene i Nord Europa. V\u00e5r helgenkonge, Olav Haraldsson (konge 1015-1030), ble f.eks. d\u00f8pt i Rouen i Frankrike vinteren 1013-14. <\/p>\n

Og v\u00e5r f\u00f8rste tydelig kristne konge, Olav Tryggvason (konge 995-1000), hadde blitt d\u00f8pt ca. 990 i England. Han kom fra England til den norske vestkysten i \u00e5r 995, med en biskop og flere prester om bord, og s\u00f8rget for at de f\u00f8rste offisielle katolske messene ble feiret i Norge. Norge valgte derfor \u00e5 feire 1000-\u00e5rsjubileet for innf\u00f8ringen av kristendommen i 1995. I l\u00f8pet av 1100-tallet fikk Kirken godt feste og det ble bygget mange hundre kirker over hele landet \u2013 ogs\u00e5 en kirke p\u00e5 stedet der jeg vokste opp.<\/p>\n

Norge har alts\u00e5 v\u00e6rt katolsk lenger enn det har v\u00e6rt protestantisk, men de siste \u00e5rhundrene har folk i v\u00e5rt land tenkt lite p\u00e5 det, siden vi aldri m\u00f8tte noen katolikker. Det var nemlig forbudt \u00e5 v\u00e6re katolikk i Norge i 300 \u00e5r, fra 1537 til 1843. Selv m\u00f8tte jeg bare \u00e9n eneste katolikk f\u00f8r jeg 19 \u00e5r gammel kom til Oslo for \u00e5 starte universitetsstudier \u2013 det var en jente i min klasse p\u00e5 gymnaset, som var katolikk fordi hun hadde ungarske foreldre.<\/p>\n

Jeg vokste opp i en troende familie, og b\u00f8nn og bibelfortellinger, s\u00f8ndagsskole, kirkegang og kristent ungdomsarbeid var en sv\u00e6rt naturlig del av mitt liv. Jeg opplevde som 17-\u00e5ring \u00e5 f\u00e5 et kall til kirkelig tjeneste, og det siste \u00e5ret p\u00e5 gymnaset ventet jeg ut\u00e5lmodig p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 begynne p\u00e5 teologistudiet, p\u00e5 Menighetsfakultetet i Oslo. <\/p>\n

Typisk for mine \u00e5r som teologistudent (1975-82) var at jeg dessverre hadde liten interesse for sakramentene og liturgien, jeg var mer opptatt av sp\u00f8rsm\u00e5l som hadde med forholdet mellom tro og viten, og med bibelstudier \u00e5 gj\u00f8re. Jeg stod alltid veldig tydelig p\u00e5 det lutherske d\u00e5pssynet samt p\u00e5 Kristi virkelige n\u00e6rv\u00e6r i nattverden, men i praksis betydde disse tingene lite for meg \u2013 det viktige var en mer direkte og eksistensiell relasjon til Gud. <\/p>\n

Det var ikke f\u00f8r etter at jeg ble ordinert til luthersk prest i juni 1986, for \u00e5 arbeide som feltprest i Nord-Norge, at jeg begynte \u00e5 interessere meg mer for sakramentene og liturgien. Da jeg s\u00e5 ble prest i en vanlig luthersk menighet i Arendal i 1988, arbeidet jeg mer bevisst med liturgien og s\u00f8rget for at det noks\u00e5 sterke lutherske synet p\u00e5 sakramentet ble presentert tydelig.<\/p>\n

Parallelt med en utvikling av st\u00f8rre forst\u00e5else for den felleskristne liturgiske og sakramentale tradisjon, utviklet jeg en st\u00f8rre sympati for andre kirker som hadde denne tradisjonen; f\u00f8rst og fremst Den anglikanske og Den katolske kirke. <\/p>\n

Da jeg etter hvert forstod at den katolske, den anglikanske og den lutherske kirke st\u00e5r sammen p\u00e5 s\u00e5 mange omr\u00e5der, var det ogs\u00e5 naturlig at min medf\u00f8dte skepsis til «Romerkirken» gradvis forsvant. P\u00e5 et studiebes\u00f8k i USA i 1991 \u2013 for \u00e5 studere luthersk kirkeliv \u2013 skjedde det to ting som jeg husker godt. 1) Jeg var sv\u00e6rt interessert i \u00e5 finne b\u00f8ker og andre impulser som omtalte det liturgiske og sakramentale liv. Og 2) jeg oppdaget en h\u00f8ykirkelig, luthersk gruppe som kalte seg \u00abevangelisk katolsk\u00bb, som hadde en klar forst\u00e5else av at den lutherske kirke ikke var en (typisk) protestantisk kirke, men heller en renset katolsk kirke. <\/p>\n

Jeg begynte etter hvert \u00e5 f\u00e5 problemer med \u00e5 forsvare hvorfor jeg ikke var katolsk (men det er det vel en hel del som gj\u00f8r, uten at de dermed blir katolikker), siden Jesus \u00f8nsker at alle de kristne skal v\u00e6re ett, jf. Joh. 17. Men det var likevel to helt konkrete problemer som til slutt ledet meg ut av den lutherske kirke. De to problemene var i praksis to sakramenter; nattverden og ordinasjonen.<\/p>\n

Siden jeg hadde blitt mer opptatt av sakramentsfeiring, ble selvsagt den konkrete nattverdfeiringen i min egen kirke viktig. Den lutherske kirke i Norge hadde i lang tid bare feiret nattverd \u00e9n gang hver m\u00e5ned, og selv om dette forandret seg ut over 80- og 90-tallet, opplevde jeg at fokuset p\u00e5 nattverden ble altfor svakt. Men det siste og mest avgj\u00f8rende problemet som gjorde seg gjeldende med styrke, og f\u00f8rte til at jeg ikke lenger kunne v\u00e6re lutheraner, var synet p\u00e5 hvem som har myndighet og autoritet i Kirken.<\/p>\n

Jeg hadde p\u00e5 den tid allerede arbeidet en stund med sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som hadde avgj\u00f8rende myndigheten mht. l\u00e6resp\u00f8rsm\u00e5l i en luthersk kirke. P\u00e5 en eller annen m\u00e5te burde det v\u00e6re de ordinerte (prester og biskoper), men hvordan de skulle ut\u00f8ve denne myndigheten var ganske uklart. Det er jo slik at for lutheranerne er det ingen vesensforskjell mellom prester og biskoper, biskopene ordineres ikke en ekstra gang, men f\u00e5r (bare) en ekstra myndighet i kirken. Det f\u00f8rer bl.a. til at deres autoritet, spesielt i l\u00e6resp\u00f8rsm\u00e5l, er ganske svak.<\/p>\n

Katolikker derimot ser p\u00e5 biskopene som apostlenes etterf\u00f8lgere, de har samme myndighet og kall som apostlene, og det er ogs\u00e5 de som gir sine prester de n\u00f8dvendige fullmakter. Og hvis en luthersk biskop ikke er biskop p\u00e5 denne m\u00e5te, hva er han da, og hva er en luthersk prest, er han virkelig en prest? Anfektelsen og tvilen, som da kom, gikk p\u00e5 hele min identitet som prest, og det kunne jeg i praksis ikke leve med.
\nDerfor kom jeg til den konklusjonen, sent p\u00e5 h\u00f8sten i 1993, at jeg m\u00e5tte bli katolikk. Jeg traff rett etter dette presten i den katolske kirken i Arendal, som jeg hadde kjent flere \u00e5r, og fortalte ham at jeg hadde bestemt meg for \u00e5 bli katolikk. Da sa han med en gang at da burde jeg ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bli katolsk prest.<\/p>\n

Vinteren 1994 sa jeg opp min stilling i den lutherske kirke, i juni holdt jeg min siste lutherske gudstjeneste, og rett etterp\u00e5 begynte jeg formelt p\u00e5 forberedelsen til \u00e5 bli katolikk. Samme h\u00f8st tok jeg pedagogisk seminar ved L\u00e6rerh\u00f8gskolen i Kristiansand, og senere tok jeg ogs\u00e5 universitetseksamen i engelsk og norsk. Jeg hadde begynt \u00e5 forberede meg p\u00e5 \u00e5 skifte jobb.<\/p>\n

Jeg ble opptatt i Kirken i Arendal 28. desember 1994, (min kone tre m\u00e5neder senere), og rett etterp\u00e5 flyttet vi til Bergen – fordi min kone hadde kommet inn p\u00e5 Kunst- og H\u00e5ndverksskolen der. Jeg hadde f\u00e5tt en stilling p\u00e5 St. Paul katolske skole i Bergen rett f\u00f8r vi flyttet, og til sammen arbeidet jeg 11 \u00e5r p\u00e5 denne skolen, fem \u00e5r mens jeg forberedte meg p\u00e5 \u00e5 bli katolsk prest, og deretter seks \u00e5r som b\u00e5de l\u00e6rer, skoleprest og prest i St Paul menighet.<\/p>\n

Det var fem krevende \u00e5r med forberedelse og venting f\u00f8r jeg ble ordinert til katolsk prest 8. januar 2000, av biskop Gerhard Schwenzer. Det var ekstra krevende siden jeg er gift, og biskopen m\u00e5tte f\u00e5 en dispensasjon fra paven f\u00f8r han kunne ordinere meg – og vi m\u00e5tte vente lenge f\u00f8r denne dispensasjonen kom. Jeg ble da den f\u00f8rste gifte katolske presten i Norge, og det gikk 14 \u00e5r f\u00f8r det kom flere. N\u00e5 er vi fem gifte prester i Oslo katolske bisped\u00f8mme, fire som tidligere var lutherske prester, og \u00e9n i ukrainsk ritus.<\/p>\n

Allerede f\u00f8r jeg ble katolikk sa den katolske presten jeg f\u00f8rst ble kjent med, at jeg m\u00e5tte v\u00e6re klar over at Den katolske kirke i Norge er sv\u00e6rt internasjonal og ikke s\u00e6rlig norsk \u2013 men at det nok ikke ville v\u00e6re noe problem for meg, som helt fra 1985 har hatt en amerikansk kone.<\/p>\n

Bakgrunnen for at Kirken i Norge er s\u00e5 internasjonal, er at da det etter litt over 300 \u00e5r (1843) igjen ble lov \u00e5 v\u00e6re katolikk i Norge, var de f\u00f8rste (ganske f\u00e5) katolikkene innvandrere fra katolske land i Europa, Tyskland, Frankrike og Nederland. Disse innvandrerne ble gradvis mer norske og det kom ogs\u00e5 og etter hvert noen norske konvertitter, Sigrid Undset er den mest kjente av disse, hun konverterte i 1924. Rundt 1970 hadde Den katolske kirke i Norge endelig blitt ganske norsk, siden de fleste katolikkene da hadde bodd i Norge i flere generasjoner, men det skulle ikke vare.<\/p>\n

For da jeg selv ble katolikk i 1994, hadde kirken vokst en hel del, til litt over 30.000 medlemmer, mest pga. innvandring fra slutten av 1970-tallet av katolikker fra Vietnam, Filippinene, Sri Lanka, Latin-Amerika (mest Chile) og Polen. Det var alts\u00e5 en stor overgang for meg \u00e5 komme fra en luthersk kirke som var helt norsk, til en katolsk kirke der mindre enn 10% hadde to norske foreldre.<\/p>\n

Jeg tenkte da at vi ikke ville bli mer internasjonale, men der tok jeg grundig feil. For etter EU-utvidelsene litt etter \u00e5r 2000, eksploderte antallet europeiske katolikker i Norge, og antallet katolikker fra Afrika og Asia fortsatte ogs\u00e5 \u00e5 stige. N\u00e5 er det ca. 225.000 katolikker i Norge (ca. 160.000 som har blitt formelt registrert), den suverent st\u00f8rst grupper er fra Polen (nesten 100.000), dernest kommer Litauen, Filippinene, Sri Lanka, Latin-Amerika, og noen tusen katolikker fra flere andre europeiske og afrikanske land. <\/p>\n

Det er flott \u00e5 v\u00e6re med i en slik internasjonal kirke, og det er en luksus for oss prester \u00e5 m\u00e5tte feire mange messer og \u00e5 nesten alltid ha fulle kirker. I Oslo er det hver s\u00f8ndag messer p\u00e5 mange spr\u00e5k, aller mest p\u00e5 norsk, polsk, engelsk, men ogs\u00e5 p\u00e5 fransk, filippinsk, tamilsk, vietnamesisk, spansk og kroatisk, og det er ogs\u00e5 regelmessige s\u00f8ndagsmesser p\u00e5 litauisk, ukrainsk, eritreisk og kaldeisk, og av og til messer p\u00e5 enda flere spr\u00e5k. <\/p>\n

I alle mine \u00e5r som katolsk menighetsprest \u2013 i St Paul i Bergen 2000-06, St Svithun i Stavanger 2006-09 og St Hallvard i Oslo 2009-2016 \u2013 har jeg kunnet glede meg over at kirkene er fulle av mennesker, og at de troende kommer fra et stort antall ulike land og kulturer. Det samme opplever jeg n\u00e5, som sykehusprest i Stor-Oslo (jeg er ogs\u00e5 sekret\u00e6r for Norges katolske bisper\u00e5ds liturgiske kommisjon, og s\u00f8ndagsvikar for Oslo katolske bisped\u00f8mme) at de katolske pasientene som ber om Kirkens hjelp, kommer fra de fleste av verdens land.<\/p>\n

P. Oddvar Moi<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(Jeg skrev teksten under for et par m\u00e5neder siden, den skal oversettes til tysk og trykkes i St Ansgarsverks \u00e5rbok for 2018 – s\u00e5 vidt jeg vet.) Jeg ble f\u00f8dt p\u00e5 Bryne i desember 1955, et sted p\u00e5 s\u00f8r-vest kysten av Norge, litt s\u00f8r Stavanger. Jeg ble d\u00f8pt seks uker gammel – i den lutherske […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-12715","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12715","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12715"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12715\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12717,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12715\/revisions\/12717"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12715"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12715"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12715"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}