{"id":12756,"date":"2018-08-23T13:58:54","date_gmt":"2018-08-23T11:58:54","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12756"},"modified":"2019-09-04T13:32:07","modified_gmt":"2019-09-04T12:32:07","slug":"den-hellige-raymond-nonatus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2018\/08\/den-hellige-raymond-nonatus\/","title":{"rendered":"Den hellige Raymond Nonatus"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/raymond_nonatus.jpg\" alt=\"\" width=\"432\" height=\"750\" class=\"aligncenter size-full wp-image-12757\" srcset=\"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/raymond_nonatus.jpg 432w, https:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/raymond_nonatus-403x700.jpg 403w\" sizes=\"auto, (max-width: 432px) 100vw, 432px\" \/><\/p>\n<p>I dag har jeg (for f\u00f8rste gang, tror jeg) h\u00f8rt om og l\u00e6rt om den hellige Raymond (eller: Raimund) Nonatus, som fortsatt feires i den gamle liturgiske kalenderen 31. august, men som er blitt str\u00f8ket i den nye kalenderen. <a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/biografier\/historisk\/raymond\">P\u00e5 katolsk.no kan vi bl.a. lese dette om ham<\/a>:<\/p>\n<blockquote><p>P\u00e5 denne tiden hersket araberne (maurerne) fortsatt over store deler av Spania, men Raimund levde under La Reconquista, da en koalisjon av kongene av Navarra, Arag\u00f3n og Castilla drev maurerne ut av det meste av Spania, bortsett fra den beskjedne regionen Granada i s\u00f8r. Samtidig oppsto det flere ordener med form\u00e5l \u00e5 befri de kristne fangene og slavene som muslimene holdt i Algerie. Den st\u00f8rste og viktigste var Mercedarierordenen (<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Order_of_the_Blessed_Virgin_Mary_of_Mercy\">Ordo Beatae Mariae de Mercede redemptionis captivorum<\/a> \u2013 OdeM), som var grunnlagt i 1218 av den hellige Peter Nolasco, muligens med assistanse av den hellige Raimund av Pe\u00f1afort.<\/p>\n<p>S\u00e5 snart Raimund Nonnatus var gammel nok, skal han ha blitt opptatt i ordenen i Barcelona av grunnleggeren Peter Nolasco. p. Francisco Zumel, professor ved universitetet i Salamanca, skriver i De vitis Patrum at Raimund var en student under Peter Nolasco. Han ble presteviet i 1222 og virket utrettelig for l\u00f8skj\u00f8ping av kristne fanger i Spania og Afrika. Han overtok etter Peter som ordenens \u00abl\u00f8skj\u00f8per\u00bb og ble sendt p\u00e5 en ekspedisjon til de spanske maurerne (1226), til Algerie (1229) og Tunisia (1231).<\/p>\n<p>I 1236 dro han igjen til Algerie, og der reddet han mange fengslede kristne. Da pengene hans tok slutt, tilb\u00f8d han seg selv som betaling for \u00e5 kj\u00f8pe fri enda flere fanger. Dermed ble Raimund muslimenes slave i \u00e5tte m\u00e5neder. Men med sitt ydmyke og sympatiske vesen vant han sine herrers respekt, og han lyktes til og med \u00e5 omvende noen muslimer til kristendommen. Men dermed hadde han brutt mot den islamske loven, og straffen var d\u00f8den. Men etter intervensjon fra en av de frikj\u00f8pte som minnet om hvilken l\u00f8sesum de ville f\u00e5 for en s\u00e5 fremtredende mann, ble d\u00f8dsdommen gjort om til offentlig pisking. Deretter ble hans lepper brent med et gl\u00f8dende jern og munnen lukket med en hengel\u00e5s, slik at han aldri mer skulle kunne forkynne. Guvern\u00f8ren beholdt n\u00f8kkelen og friga den bare til m\u00e5ltidene.<\/p>\n<p>Da Peter Nolasco fikk h\u00f8re om Raimunds heltemot, sendte han straks en stor l\u00f8sesum til Algerie for \u00e5 f\u00e5 ham frigitt. Selv n\u00e5 ville han bli igjen og redde flere slaver, men Peter forb\u00f8d det. Tidlig eldet og med \u00f8delagt helse vendte han i 1239 tilbake til Spania.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I dag har jeg (for f\u00f8rste gang, tror jeg) h\u00f8rt om og l\u00e6rt om den hellige Raymond (eller: Raimund) Nonatus, som fortsatt feires i den gamle liturgiske kalenderen 31. august, men som er blitt str\u00f8ket i den nye kalenderen. P\u00e5 katolsk.no kan vi bl.a. lese dette om ham: P\u00e5 denne tiden hersket araberne (maurerne) fortsatt [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-12756","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12756","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12756"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12756\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13557,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12756\/revisions\/13557"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12756"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12756"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12756"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}