{"id":12834,"date":"2018-09-29T07:27:13","date_gmt":"2018-09-29T05:27:13","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12834"},"modified":"2018-09-29T08:39:21","modified_gmt":"2018-09-29T06:39:21","slug":"anmeldelse-tom-egeland-codex","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2018\/09\/anmeldelse-tom-egeland-codex\/","title":{"rendered":"Anmeldelse: Tom Egeland \u2013 CODEX"},"content":{"rendered":"

Nytt nummer (3\/2018) av St. Olav – katolsk kirkeblad er nettopp kommet ut, og blir snart lagt ut p\u00e5 nett her<\/a>. Jeg skrev en anmeldelse av Tom Egelands bok CODEX<\/em><\/strong> i dette nummeret. Her er teksten slik jeg sendte den fra meg til St. Olav for en m\u00e5ned siden:<\/p>\n

Oppdiktede gamle skrifter og en revolusjonerende ny forst\u00e5else av Jesus<\/strong><\/p>\n

Tom Egeland er en ganske kjent norsk forfatter av spenningsb\u00f8ker, og flere av b\u00f8kenes titler viser at de har med tidligere tider og bibelske temaer \u00e5 gj\u00f8re. De tidligere b\u00f8kene i serien om arkeologen Bj\u00f8rn Belt\u00f8 heter: Sirkelens ende, Paktens voktere, Lucifers evangelium, Nostradamus\u2019 testamente, Den 13. disippel, Djevelmasken og Lasaruseffekten.<\/p>\n

Egelands b\u00f8ker er som sagt ganske popul\u00e6re, og ogs\u00e5 denne siste kan man nok si en del gode ting om. Men jeg skal i noks\u00e5 liten grad anmelde boken p\u00e5 vanlig m\u00e5te, og heller se p\u00e5 bokens teologiske innhold.<\/p>\n

Egelands nyeste bok heter Codex, og navnet referer til \u00e9n av de tre tingene fra Jesus tid man oppdager i en dramatisk fortelling der arkeologiske utgravninger, drap, en kunstsamlende sjeik, flere teologer, abbeder og Vatikanets agenter treffes. <\/p>\n

Boken begynner med at Belt\u00f8 blir kalt ned til Italia, til en utgravning av en gammel kirke i Ostia Antica. \u00abKirken er blant de eldste kristne gudshusene i Romerriket\u00bb, leser vi p\u00e5 s. 21, \u00abvigslet mot slutten av det f\u00f8rste \u00e5rhundre\u00bb. I denne kirken er det funnet en gammel sarkofag, og i denne ligger en av de f\u00f8rste pavene, Sankt Lucas. Denne pave Lucas nevnes i boken sammen med flere av de kjente tidlige pavene, Peter, Linus og Kletus, men Lucas har aldri eksistert, og det skriver ogs\u00e5 Egeland i etterordet. Han skriver ogs\u00e5 samme sted at denne gamle kirken i Ostia aldri har eksistert. Men hvorfor han p\u00e5st\u00e5r at kirken ble innviet i slutten av det f\u00f8rste \u00e5rhundret er et mysterium for meg, for alle vet at de kristne ikke fikk noen innflytelse i samfunnet, slik at de kunne bygge sine egne kirker, f\u00f8r p\u00e5 300-tallet.<\/p>\n

I denne sarkofagen finner man s\u00e5 (i boken) Jesu tornekrone<\/strong> og en kodeks<\/strong>, et manuskript som selveste apostelen Peter skal ha skrevet, og som presenterer et helt annet bilde av Jesus enn det Kirken har forkynt i hele sin historie. Senere i boken dukker ogs\u00e5 Q-manuskriptet<\/strong> (et navn teologer har gitt en ukjent mulig kilde til de tre synoptiske evangeliene) opp i Piemonte i Nord-Italia. <\/p>\n

Jeg skal la tornekronen og Q-manuskriptet ligge, og heller se grundigere den p\u00e5st\u00e5tte kodeksen og det den sier om apostlene Peters og Jakobs forst\u00e5else av Jesus p\u00e5 den ene side, og Paulus, som Egeland mener har diktet opp og forvansket synet p\u00e5 hvem Jesus var, hva han gjorde og p\u00e5 hvilken m\u00e5te han var viktig. I bokens noks\u00e5 fyldige etterord med forklaringer og kilder skriver Egeland riktignok at han har diktet opp at disse tre tingene er blitt funnet, men samtidig danner de (spesielt kodeksen) grunnlaget for Egelands egen forst\u00e5else av Jesus og kristendommen.<\/p>\n

Dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re viktig for Egeland, for han skrev nylig om dette ogs\u00e5 i en kronikk p\u00e5 nrk.no<\/a>, som hadde f\u00f8lgende ingress: \u00abJeg lurer p\u00e5 hvorfor konservative kristne l\u00e5ner \u00f8re til det forkvaklede, antikristelige homosynet til en mann som Paulus, som aldri m\u00f8tte Jesus.\u00bb<\/em> Og i boken CODEX leser vi en hel del lignende synspunkter p\u00e5 s. 385: \u00abPaulus m\u00e5tte oppfinne Jesus.\u00bb \u2013 \u00abDen \u00e5ndelige Jesus som Paulus fremstiller, er en annen enn den historiske Jesus. Hos Paulus fremstilles Jesus som en gud mer enn et menneske.\u00bb \u2013 \u00abPaulus hadde aldri m\u00f8tt Jesus. Aldri vandret med ham. Aldri samtalt med ham. Paulus var henvist til \u00e5 fortolke. Og dikte.\u00bb \u2013 \u00abProsjektet til Paulus st\u00e5r og faller med \u00e5penbaringen \u2013 som han aldri beskrev. Som kristen er du n\u00f8dt til \u00e5 tro p\u00e5 historien om \u00e5penbaringen for \u00e5 lytte til Paulus. Hvis ikke Jesus \u00e5penbarte seg for ham, st\u00e5r Paulus ribbet tilbake. Uten autoritet.\u00bb<\/em><\/p>\n

Man undrer seg over hvorfor en kriminalforfatter skulle interessere seg for slike ting, og vel enda mer over hvilke argumenter han har for sine noks\u00e5 fantastiske tanker. Igjen er Egeland hjelpsom, og nevner helt i slutten av etterordet at hans kilde for dette synet p\u00e5 Jesus er Geza Vermes, og spesielt b\u00f8kene Christian Beginnings<\/em>, From Nazaret to Nicea<\/em>, fra \u00e5r 2012 og The Changing faces of Jesus<\/em>, fra \u00e5r 2000.<\/p>\n

Geza Vermes (1924-2013) viser seg \u00e5 ha v\u00e6rt en ungarer av j\u00f8disk familie, som ble d\u00f8pt i ungdoms\u00e5rene, studerte teologi og til og med var katolsk prest noen \u00e5r. Deretter studerte han D\u00f8dshavsrullene, mange gamle arameiske tekster og spesielt Jesu liv sett fra en j\u00f8disk synsvinkel. I sv\u00e6rt mange \u00e5r var han professor i J\u00f8diske studier i Oxford. <\/p>\n

Her er en kort presentasjon hans syns p\u00e5 Jesus (tatt fra Wikipedia<\/a>):
\nGeza Vermes har gitt et stort bidrag til v\u00e5r forst\u00e5else av den historiske Jesus. I Christian Beginnings (2012), som i sitt banebrytende arbeid, Jesus the Jew (1973), viser han at Jesus ville ha v\u00e6rt en gjenkjennelig og ganske vanlig person for sine samtidige. Han var en helbreder, en eksorsist og en overbevisende predikant. Han var den siste i en linje av karismatiske profeter som eksisterte i \u00e5rhundrer sammen med de j\u00f8diske prestene og tilb\u00f8d en alternativ form for j\u00f8dedom, basert p\u00e5 visjoner, ekstase og mirakul\u00f8se helbredelser, og ofte i konflikt med Israels herskerklasse. Vermes tar ogs\u00e5 historien videre og viser hvordan den menneskelige Jesus ble oppfattet stadig mer overjordisk, til han ved konsilet i Nikea i 325 ble erkl\u00e6rt guddommelig.<\/em><\/p>\n

Egeland bruker alts\u00e5 denne forst\u00e5elsen av Jesus til \u00e5 skrive om hva denne oppdiktede kodeksen skulle kunne inneholde. Bl.a. skriver han (s. 391): \u00abDet vil utvilsomt bli en stor sensasjon n\u00e5r innholdet i Codex Christi offentliggj\u00f8res. Hvordan vil kristne reagere n\u00e5r selveste Sankt Peter ikke bare korrigerer Paulus, men fillerister ham og refser det bildet han har tegnet av Jesus Kristus?\u00bb<\/em> Og (s. 393): \u00abDen Jesus vi blir kjent med i Codex Christi er en reformator, en oppr\u00f8rer som provoserer romerne, en barmhjertighetens samaritan, ja, en modig og klok filosof som motsetter seg romernes okkupasjon og styre, men som samtidig prediker fredens budskap. Han priser sin gud, men p\u00e5beroper seg ikke \u00e5 v\u00e6re Guds s\u00f8nn. Ikke i bokstavelig forstand. Det Jesus mente, var at vi alle er Guds barn. Leser man Peter og Paulus side om side, ser man hvordan Paulus tok seg til rette.\u00bb<\/em><\/p>\n

Men n\u00e5 er alts\u00e5 Egelands Codex Christi en fantasi, og innholdet i den er i stor grad bygget p\u00e5 Geza Vermes\u2019 b\u00f8ker. Det er ogs\u00e5 ganske lett for oss katolikker, og andre kristne, \u00e5 tilbakevise denne p\u00e5st\u00e5tte motsetningen mellom Peter og Paulus. I Galaterbrevet skriver jo Paulus mye om dette, i kapittel 1 om sin \u00e5penbaring, da han m\u00f8tte Jesus, og at han tre \u00e5r senere hadde et kort opphold i Jerusalem og snakket med Peter. Og i kapittel 2 skriver han om hvordan han 14 \u00e5r etter sin \u00e5penbaring p\u00e5 nytt var i Jerusalem og ble anerkjent av de andre apostlene. Aller tydeligst er dette i Gal 2,9: \u00abDa Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for \u00e5 v\u00e6re selve s\u00f8ylene, forsto hvilken n\u00e5de jeg hadde f\u00e5tt, ga de meg og Barnabas h\u00e5nden som tegn p\u00e5 fellesskap. Vi skulle g\u00e5 til hedningfolkene, de skulle g\u00e5 til de omsk\u00e5rne.\u00bb<\/em> <\/p>\n

Dette er selvsagt ogs\u00e5 synet Kirken alltid har hatt, at de to apostelfyrstene Peter og Paulus forkynner den samme Jesus Kristus, og har den samme forst\u00e5elsen av hans frelsesverk. <\/p>\n

Det kan v\u00e6re at Egeland la inn denne oppdiktede kirkekritikken for at hans spenningsbok skulle appellere til flere lesere. Men for meg virket det motsatt; jeg irriterte meg over disse fantasiene som lignet p\u00e5 virkelige personer og tanker (men alts\u00e5 p\u00e5 ingen m\u00e5te var det), og fikk ikke skikkelig med meg bokens ellers spennende fortelling.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nytt nummer (3\/2018) av St. Olav – katolsk kirkeblad er nettopp kommet ut, og blir snart lagt ut p\u00e5 nett her. Jeg skrev en anmeldelse av Tom Egelands bok CODEX i dette nummeret. Her er teksten slik jeg sendte den fra meg til St. Olav for en m\u00e5ned siden: Oppdiktede gamle skrifter og en revolusjonerende […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-12834","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12834","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12834"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12834\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12840,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12834\/revisions\/12840"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12834"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12834"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12834"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}