{"id":1284,"date":"2011-04-28T07:51:22","date_gmt":"2011-04-28T05:51:22","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1284"},"modified":"2011-04-28T10:37:24","modified_gmt":"2011-04-28T08:37:24","slug":"dogmet-om-pavens-ufeilbarhet-er-ikke-noen-ny-laere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/dogmet-om-pavens-ufeilbarhet-er-ikke-noen-ny-laere\/","title":{"rendered":"«Dogmet om pavens ufeilbarhet er ikke noen ny l\u00e6re.»"},"content":{"rendered":"

Jeg har gjort ferdig del IV av pastor van der Burgs bok om PAVED\u00d8MMET<\/a>. Her tar han opp sp\u00f8rsm\u00e5let om pavens ufeilbarhet i fem paragrafer. Her er begynnelsen av andre paragraf:<\/p>\n

\u00a7 2. – Dogmet om pavens ufeilbarhet er ikke noen ny l\u00e6re.<\/p>\n

Valikankonsilets definisjon av pavens ufeilbarhet var like s\u00e5 litt en ny l\u00e6re som de dogmer som er blitt definert p\u00e5 alle de tidligere kirkem\u00f8ter (f. eks. dogmet om Kristi guddom p\u00e5 kirkem\u00f8tet i Nikea; dogmet om Kristi persons enhet p\u00e5 kirkem\u00f8tet i Efesus; dogmet om Kristi dobbelte natur p\u00e5 kirkem\u00f8tet i Kalkedon; dogmet om vesensforandringen av br\u00f8d og vin til Kristi legeme og blod i Alterets Sakrament p\u00e5 kirkem\u00f8tet i Lateran; osv.). Kirkeforsamlingen har bare presisert en l\u00e6re som alltid har v\u00e6rt inneholdt i den kristelige tradisjon. «Vi alts\u00e5 – s\u00e5ledes heter det i innledningen til definisjonen – idet vi trofast holder oss til den tradisjon som er mottatt helt fra kristendommens begynnelse av» osv. (Sessio IV, Cap. 4). Gang p\u00e5 gang henvises i aktstykkene til vitnesbyrd fra overleveringen.<\/p>\n

Dogmet om pavens ufeilbarhet fremg\u00e5r klart av den hellige Skrift (se tidligere), og er fra oldtiden av blitt anerkjent i Kirkens praksis. Den romerske Stol ble alltid betraktet som fundament for den kirkelige enhet. Dens l\u00e6re var normen for alle menigheter. Biskopene visste at de for \u00e5 bevare sitt samband med Kirken m\u00e5tte v\u00e6re forenet med den romerske biskop, og fra alle kanter av verden henvendte de seg til ham for \u00e5 h\u00f8re hans dom. De vrangl\u00e6rere som den romerske Stol utelukket fra Kirken, ble av hele Kirken betraktet som ekskommunisert.<\/p>\n

Kirkefedrene omtaler den romerske biskops l\u00e6remyndighet med uttrykk som er ensbetydende med ufeilbar. Ignatius hilser Romerkirken som forstanderinne for kj\u00e6rlighetssamfunnet», idet den er «opplyst i kraft av Guds vilje, oppfylt med Guds n\u00e5de uten \u00e5 vakle, ren for enhver fremmed farve». «Med den romerske Kirke – skriver Ireneus – m\u00e5 alle troende p\u00e5 alle steder stemme overens». «Til denne kan ingen villfarelse f\u00e5 adgang» (Cyprian). Gjennom de romerske biskoper kan vi alltid bevise hva der er sant og sikkert» (Epifanius). «I denne ene Stol m\u00e5 enheten bevares av alle» (Optatus). «Den vandrer uklanderlig» (Gregor av Nazianz). «Den romerske Kirke bevarer apostlenes trosbekjennelse uforfalsket» (Ambrosius). «Hos Peters Stol alene blir fedrenes arv bevart uforfalsket» (Hieronymus). «Denne er den klippe som helvetes hovmodige porter ikke kan beseire»; «Gud har lagt sannhetens l\u00e6re i denne enhetens Stol»; N\u00e5r derfor Rom uttaler seg, «er saken avgjort, og enhver tvil er tatt bort» (Augustin). Vi m\u00e5 «adsp\u00f8rre den h\u00f8yeste l\u00e6rer blant l\u00e6rerne, den som styrer den romerske Kirke og eier den \u00f8verste makt med hensyn til trosforkynnelse» (Johannes Cassianus), «Denne allerhelligste Stol har bevart den apostoliske n\u00e5de uforfalsket» (Theodoretus). «Den salige Peter, som lever og har forsete i sin egen Stol, gir troens sannhet» (Peter Chrysologus). Den romerske Stol, «er kronet med lys som utg\u00e5r fra dens apostels \u00e5syn, og opplyser hele jorden med str\u00e5lene fra dette lys» (Moses av Korena). «Hvis man vil h\u00f8re sannheten, sp\u00f8r da f\u00f8rst og fremst den apostoliske Stols biskop, hvis sanne l\u00e6re st\u00e5r fast ved sannhetens dom og st\u00f8ttes ved autoritetens beskyttelse» (Ferrandus, diakon av Karthago, + 546, Ad Sever. I). «Etterf\u00f8lgere p\u00e5 den hellige og f\u00f8rste og \u00e6rverdige Stol er sunne i troen, ufeilbare if\u00f8lge Herrens ord» (Johannes, biskop av Jerusalem 572-592, Ep. ad abatem albanorum catholicum). «Den apostoliske Stol er den ubevegelige festning Gud har grunnlagt, troens lysende s\u00f8yle» (Sergius, erkebiskop av Kyprus, i en skrivelse til pave Theodor l 642-649). Peter er i sine etterf\u00f8lgere «religionens grunnlag»; «den som forkynner den hele ortodokse l\u00e6re og tilintetgj\u00f8r enhver kjettersk ondskap» (Sophronius, patriark av Jerusalem, + 638). «Rom er solen som alle ser hen til for derfra \u00e5 motta den hellige tro; her er hele Kirkens fundament, det som etter Herrens ord helvetes porter ikke skulle f\u00e5 makt over; det har n\u00f8klen til den rettmessige tro og bekjennelse, og opplukker den sanne religion for enhver, som kommer til det, mens det derimot tillukker og stopper den spottende munn p\u00e5 all heresi».. .. «Den hellige romerske Stol m\u00e5 man rette seg etter for ikke \u00e5 v\u00e6re, og ikke \u00e5 kalles kjetter» (Maximus av Konstantinopel). Paved\u00f8mmet «er i sannhet den sanne tros uforstyrrede og uforfalskede kilde fra begynnelsen av, den faste og rolige havn for hele Kirken mot enhver storm av kjetteri»; «den h\u00f8yeste l\u00e6restol, som Kristus har nedlagt troens n\u00f8kler i, og som helvetes porter, det er heretikernes munn, enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt makt over og heller ikke skal f\u00e5 makt over inntil dagenes ende» (Theodor Studeta).<\/p>\n

Ogs\u00e5 middelalderens store teologer l\u00e6rte uttrykkelig pavens ufei!barhet. Sml. Bernard av Clairveaux + 1153 (Ep. 190; ad Innoc. II de error. Ab\u00e6l.); Thomas av Akvino + 1274; Bonaventura + 1274.<\/p>\n

Av senere teologer kan nevnes: …<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har gjort ferdig del IV av pastor van der Burgs bok om PAVED\u00d8MMET. Her tar han opp sp\u00f8rsm\u00e5let om pavens ufeilbarhet i fem paragrafer. Her er begynnelsen av andre paragraf: \u00a7 2. – Dogmet om pavens ufeilbarhet er ikke noen ny l\u00e6re. Valikankonsilets definisjon av pavens ufeilbarhet var like s\u00e5 litt en ny l\u00e6re […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1284","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1284","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1284"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1284\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1288,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1284\/revisions\/1288"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1284"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1284"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1284"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}