{"id":1285,"date":"2011-04-28T14:54:41","date_gmt":"2011-04-28T12:54:41","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1285"},"modified":"2011-04-28T00:01:00","modified_gmt":"2011-04-27T22:01:00","slug":"van-der-burg-aldri-har-noen-pave-definert-en-vranglaere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/van-der-burg-aldri-har-noen-pave-definert-en-vranglaere\/","title":{"rendered":"van der Burg: «Aldri har noen pave definert en vrangl\u00e6re»"},"content":{"rendered":"

Jeg har nettopp gjort ferdig del IV av pastor van der Burgs bok om PAVED\u00d8MMET<\/a>. Her tar han opp sp\u00f8rsm\u00e5let om pavens ufeilbarhet i fem paragrafer. Her er tredje paragraf:<\/p>\n

\u00a7 3. – Aldri har noen pave definert en vrangl\u00e6re.<\/p>\n

Enhver tenkelig innvending ut fra dogmenes historie mot pavens ufeilbarhet har grundig v\u00e6rt unders\u00f8kt under Vatikankonsilet b\u00e5de av de tilstedev\u00e6rende biskoper og andre teologer verden over. En beundringsverdig fast holdning har pavene i alle \u00e5rhundrer inntatt mot de mange kjetterier som stadig s\u00f8kte \u00e5 overvelde Kirken.<\/p>\n

Som eksempler p\u00e5 at enkelte paver har v\u00e6rt utro mot Kirkens l\u00e6re, nevnes ofte pave Liberius (352-366) og pave Honorius (625-638).<\/p>\n

Pave Liberius beskyldes for at han under sin landflyktighet i Berea har undertegnet et ariansk dokument. Til dette svares:<\/p>\n

1. Den trosformel som det p\u00e5st\u00e5s han skal ha godkjent, var if\u00f8lge Sozomenus’ beskrivelse (H. E. 4,15) den s\u00e5kalte tredje formel av Sirmium, som keiser Konstantius i samme \u00e5r da Liberius ble frigitt (358), hadde latt oppstille. Denne formel fortier visstnok ordet»hornoousios» (av samme vesen), men inneholder i og for seg ikke noe kjettersk, Sozornenus beretter at arianerne ba paven om \u00e5 gi avkall p\u00e5 ordet «homoousios» p\u00e5 grunn av den sabellianske mening (den samme person) som noen lett kunne legge i det. Det var derfor p\u00e5 ingen m\u00e5te pavens mening \u00e5 fornekte den nikenske l\u00e6re om Guds S\u00f8nns vesensenhet med Faderen.<\/p>\n

2. Det finnes alvorlige beviser for at Liberius ikke har undertegnet noe, og at hele historien om pavens ettergivenhet er bygget p\u00e5 et falsk rykte (og falske brev) som arianerne hadde utbredt for \u00e5 gi det utseende av at paven var p\u00e5 deres side.. Theodoretus av Kyrus, Sokrates og Sulpitius Severus sier i sin kirkehistorie (hvor de ogs\u00e5 behandler pave Liberius’ liv) intet om noen undertegning av et forelagt dokument, noe som vi kunne vente de sikkert ville ha fortalt om.<\/p>\n

3. Theodoretus av Kyrus (H. E. 2,17) og Sokrates (H. E. 2, 37) beretter at Liberius etter sin landflyktighet med stor glede ble mottatt av romerne, mens disse hadde v\u00e6rt s\u00e5 forbitret mot motpaven Felix, fordi denne, skj\u00f8nt han hadde holdt seg strengt til den nicenske formel, dog hadde hatt forbindelse med dem som forkastet den. Pave Anastasius I (399-401) som var en av Liberius’ n\u00e6rmeste etterf\u00f8lgere, roser ham for hans troskap mot den nikenske trosbekjennelse. Alt dette er uforst\u00e5elig dersom han noen gang skulle ha undertegnet et kjettersk dokument.<\/p>\n

4. Om Liberius har undertegnet noe i sin landflyktighet, dreiet det seg i hvert tilfelle ikke om en definisjon ex cathedra, dvs. om en l\u00e6re som han gjorde forpliktende for hele Kirken. Etter at Liberius var vendt tilbake til den pavelige Stol, har han alltid med ub\u00f8yelig mot forsvart «homoousios». Da keiser Konstantius et \u00e5r etterp\u00e5 (359) under trussel med landsforvisning krevet av biskopene undertegnelse av en kompromissformel, som skulle forene katolikkene med arianerne, var det alene han og f\u00e5 andre som nektet.<\/p>\n

Det kjetteri pave Honorius blir anklaget for, best\u00e5r i at han r\u00e5det patriark Sergius av Konstantinopel til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 tale om flere viljer i Kristus, mens vi dog if\u00f8lge den kristne l\u00e6re om Kristi to naturer m\u00e5 anta at Han foruten en guddommelig ogs\u00e5 har en menneskelig vilje.<\/p>\n

Imidlertid er det helt uberettiget av den grunn \u00e5 betrakte pave Honorius som en kjetter. …<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har nettopp gjort ferdig del IV av pastor van der Burgs bok om PAVED\u00d8MMET. Her tar han opp sp\u00f8rsm\u00e5let om pavens ufeilbarhet i fem paragrafer. Her er tredje paragraf: \u00a7 3. – Aldri har noen pave definert en vrangl\u00e6re. Enhver tenkelig innvending ut fra dogmenes historie mot pavens ufeilbarhet har grundig v\u00e6rt unders\u00f8kt under […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1285","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1285","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1285"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1285\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1289,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1285\/revisions\/1289"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1285"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1285"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1285"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}