{"id":1286,"date":"2011-04-29T07:58:06","date_gmt":"2011-04-29T05:58:06","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=1286"},"modified":"2011-04-28T10:30:26","modified_gmt":"2011-04-28T08:30:26","slug":"dogmet-om-pavens-ufeilbarhet-hemmer-hverken-den-personlige-tenkning-eller-teologisk-vitenskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/04\/dogmet-om-pavens-ufeilbarhet-hemmer-hverken-den-personlige-tenkning-eller-teologisk-vitenskap\/","title":{"rendered":"«Dogmet om pavens ufeilbarhet hemmer hverken den personlige tenkning eller teologisk vitenskap»"},"content":{"rendered":"

Her er del IV av pastor van der Burgs bok om PAVED\u00d8MMET<\/a>. Her tar han opp sp\u00f8rsm\u00e5let om pavens ufeilbarhet i fem paragrafer. Her er fjerde paragraf:<\/p>\n

\u00a7 4. – Dogmet om pavens ufeilbarhet hemmer hverken den personlige tenkning eller fremskrittet av den teologiske vitenskap.<\/p>\n

Mange protestanter har prinsipielt imot l\u00e6ren om den pavelige ufeilbarhet, fordi de mener at den dreper den personlige tenkning. Typisk for den oppfatning er en anmeldelse (i «Stavangeren» 1936) av en bok «De s\u00f8kte de gamle stier» (en samling vitnesbyrd av fjorten norske konvertitter Sigrid Undset, Lars Eskeland, osv. – som svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let hvorfor de ble katolikker). [Utgitt av pastor H\u00e5kon Bergwitz, hos Aschehoug, Oslo 1936.] Meget riktig sier anmelderen at «den katolske Kirkes autoritet og uforanderlighet har tiltalt dem». Men s\u00e5 fors\u00f8ker han \u00e5 avsvekke deres vitnesbyrd ved den overfladiske bemerkning at «trangen til \u00e5 overta meninger som er ferdiglaget av andre, er sterk hos n\u00e5tidens trette mennesker». Med andre ord, den katolske Kirke skal v\u00e6re en institusjon for «trette» mennesker, som ikke gidder \u00e5 tenke selv.<\/p>\n

En slik prinsipiell forkastelse av autoritetstroen er ukristelig og uverdig for et menneske som vil tenke selv. Ogs\u00e5 Kristus og apostlene preket dogmer («ferdiglagede meninger»). «Faderen, som har sendt meg, Han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale …. Hva jeg taler, det taler jeg s\u00e5ledes som Faderen har sagt meg» (Joh. 12, 49-50). Apostlene tillot ikke de f\u00f8rste kristne \u00e5 tro hva de ville, eller \u00e5 legge sine egne meninger i Bibelen. De p\u00e5la dem en bestemt «l\u00e6rdomsform» (Rom. 6, 17), bestemte dogmer om Kristi person, om nattverden, om d\u00e5pen, osv. P\u00e5 samme m\u00e5te ville Jesus inntil verdens ende» forkynne sin bestemte l\u00e6re («alt det Han har sagt») gjennom et levende l\u00e6reembete (Matt. 28, 20; Joh. 14,16. 26).<\/p>\n

All den spott med «ferdiglagede meninger» finner sin dypeste \u00e5rsak i et vantro sinnelag, som forakter «troens lydighet» (Rom. 1, 5). \u00c5 ville tro p\u00e5 Guds ord, men samtidig kreve rett til \u00e5 legge sin egen mening i det, er ingen tro. Troens dyd best\u00e5r nettopp i \u00e5 underkaste sin mening, dvs. \u00e5 tro p\u00e5 et levende, ufeilbart l\u00e6reembete, som forkynner dogmer.<\/p>\n

Isteden for \u00e5 betrakte et ufeilbart l\u00e6reembete som noe fornedrende og en hindring for v\u00e5r \u00e5ndsfrihet, m\u00e5 vi heller se i det en velgjerning av Guds godhet, som vil gi oss et sikkert middel til \u00e5 kjenne sannheten, for at «sannheten skal frigj\u00f8re» oss (Joh. 8, 32). Vi trenger sikkerhet i troen, for at troen kan v\u00e6re en kraft som behersker hele v\u00e5rt vesen og liv. l sp\u00f8rsm\u00e5l som vedr\u00f8rer v\u00e5r evige salighet, kan vi ikke n\u00f8ye oss med hypoteser. Religi\u00f8s tvil er – som erfaringen viser – det religi\u00f8se livs d\u00f8d.<\/p>\n

Den katolske Kirke gir oss sikkerhet og fred i troen. Og dette er dens beste anbefaling. Kristus er jo kommet for at vi skal ha «hvile» og «fred i troen» (Matt. 11, 28-29; Joh. 14, 27; Rom. 15, 13). Men av dette f\u00f8lger ikke at troen p\u00e5 et ufeilbart l\u00e6reembete bare passer for mennesker som ikke gidder \u00e5 tenke selv. En s\u00e5dan p\u00e5stand er bespottelig n\u00e5r man betrakter det omfattende teologiske studium som alltid har v\u00e6rt drevet i den katolske Kirke. Menn som Augustin, Hieronymus, Thomas av Aquino og de mange andre store teologer b\u00e5de i oldtiden, middelalderen og n\u00e5tiden har aldri f\u00f8lt paved\u00f8mmet som en hindring for sin forskning. En interessant kjensgjerning er at siden Vatikankonsilet har den teologiske vitenskap, istedenfor \u00e5 g\u00e5 tilbake, hatt en blomstringstid. Ogs\u00e5 lekapostolatet har tatt et stort oppsving. Betydelige teologiske forfattere er i den senere tid oppst\u00e5tt blant legfolket i hele den katolske verden.<\/p>\n

B\u00e5de for \u00e5 bli katolsk og for stadig dypere \u00e5 trenge inn i Kirkens l\u00e6re kreves det en alvorlig s\u00f8king. Intet kirkesamfunn respekterer menneskets personlige tenkning mer enn den katolske Kirke. … <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her er del IV av pastor van der Burgs bok om PAVED\u00d8MMET. Her tar han opp sp\u00f8rsm\u00e5let om pavens ufeilbarhet i fem paragrafer. Her er fjerde paragraf: \u00a7 4. – Dogmet om pavens ufeilbarhet hemmer hverken den personlige tenkning eller fremskrittet av den teologiske vitenskap. Mange protestanter har prinsipielt imot l\u00e6ren om den pavelige ufeilbarhet, […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-1286","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1286","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1286"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1286\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1286"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1286"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1286"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}