{"id":12930,"date":"2018-12-13T14:43:43","date_gmt":"2018-12-13T13:43:43","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=12930"},"modified":"2020-01-04T07:35:51","modified_gmt":"2020-01-04T06:35:51","slug":"en-panteist-skriver-en-vitenskapelig-bok-om-gud","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2018\/12\/en-panteist-skriver-en-vitenskapelig-bok-om-gud\/","title":{"rendered":"En panteist skriver en \u00abvitenskapelig\u00bb bok om Gud"},"content":{"rendered":"\r\n

Jeg skrev for noen uker siden denne bokanmeldelsen, som er kommet p\u00e5 trykk i St Olav tidsskift – SE HER<\/strong><\/a> (nr. 4\/2018).<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n


Reza Aslan: GUD, En menneskelig historie
Bazar Forlag\/Cappelen Damm AS, 2018<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Jeg har lest en bok som pr\u00f8ver \u00e5 forklare menneskers ulike oppfatninger av Gud, og m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ble skuffet da forfatteren gang etter gang skrev om det noe meningsl\u00f8se utgangspunktet han har for sin forskning: \u00abDenne trangen til \u00e5 menneskeliggj\u00f8re det guddommelige er innprogrammert i hjernen v\u00e5r. Derfor har den blitt et sentralt trekk ved nesten enhver religi\u00f8s tradisjon verden har sett. Den prosessen i den menneskelige evolusjonen som har gjort at tanken om Gud oppsto, kan v\u00e6re bevisst eller ubevisst, men uansett tvinger den oss til \u00e5 forme Gud i v\u00e5rt eget bilde.\u00bb (s. 11) Men forskning skal vel ha et \u00e5pent utgangspunkt, og ikke starte med et bestemt svar p\u00e5 hvordan menneskenes oppfatning av Gud har oppst\u00e5tt?<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Han skriver ogs\u00e5 innledningsvis noe annet som etter min mening viser at boken egentlig er uinteressant: \u00abJeg skal ikke pr\u00f8ve \u00e5 bevise eller motbevise at Gud finnes, av den enkle grunn at ingen av p\u00e5standene lar seg bevise. Tro er et valg, og alle som sier noe annet, pr\u00f8ver \u00e5 omvende deg.\u00bb (s. 12) Man kan ikke bevise at Gud finnes p\u00e5 samme m\u00e5te som man beviser noe i matematikken eller ved empirisk etterpr\u00f8ving, men man kan argumentere for hva som er mest sannsynlig ut fra den verden vi lever i: hva gir best svar p\u00e5 de store sp\u00f8rsm\u00e5l i tilv\u00e6relsen?<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Jeg hadde (vel altfor optimistisk) regnet med at man i en bok om gudsforestillinger skulle \u00e5pne med \u00abblanke ark\u00bb og aller f\u00f8rst stille sp\u00f8rsm\u00e5let om Gud virkelig finnes, argumentere for og mot dette f\u00f8r den gikk videre for \u00e5 se p\u00e5 ulike gudsforestillinger og utviklinger. Men her har vi alts\u00e5 en bok som bevisst avst\u00e5r fra \u00e5 unders\u00f8ke det som er virkelig avgj\u00f8rende n\u00e5r det gjelder Guds eksistens og vesen. <\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Katolikker (som har lest katekismen) vil vite at presentasjonen av det kristne synet p\u00e5 hvem Gud er begynner med den s\u00e5kalte allmenne guds\u00e5penbaring. Denne sier at vi kan l\u00e6re og oppfatte litt om Gud ved \u00e5 observere verden rundt oss, og hvis mennesker ikke tror at en gud eksisterer, m\u00e5 man ta opp det sp\u00f8rsm\u00e5let separat f\u00f8r man kan komme til en kristen tro. Katekismen viser s\u00e5 videre hvordan Gud stadig tydeligere har \u00e5penbart seg; gjennom Abraham, Moses, profetene og til sist aller tydeligst gjennom Jesus Kristus.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Ingen kan imidlertid ta fra Reza Aslan at han skriver p\u00e5 en fengende og interessant m\u00e5te. I en sv\u00e6rt mye solgt bok som kom noen f\u00e5 \u00e5r tidligere (p\u00e5 engelsk i 2013 og p\u00e5 norsk i 2017): SELOTEN, Historien om hvordan Jesus fra Nasaret ble Jesus Kristus, er dette fortellerdrivet enda tydeligere. Der bruker han nesten 100 sider til \u00e5 beskrive Romerriket og Israel p\u00e5 Jesu tid, det er interessant lesning, men heller ikke den boken bidrar s\u00e6rlig mye n\u00e5r det gjelder \u00e5 forst\u00e5 hvem Jesus Kristus var og er. <\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Kanskje man da skal sp\u00f8rre seg hvor interessant v\u00e5r bok GUD er, og om man b\u00f8r lese den. Jeg syns den er interessant p\u00e5 to m\u00e5ter; den presenterer enkelte for meg ukjente kulturers oppfatning av gud, og den presenterer en dramatisk omtolkning av gudsbildet i Det gamle testamente, som jeg aldri hadde h\u00f8rt om f\u00f8r.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Et eksempel p\u00e5 det f\u00f8rste interessante elementet er beskrivelsen av utgravningene i byen G\u00f6bekli Tekle i det \u00f8stlige Tyrkia, der man har funnet en kultur man mener er fra 12 000 til 10 000 f.Kr., som jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke kjente noe til fra f\u00f8r. Aslan beskriver ogs\u00e5 kulturer og deres religi\u00f8se elementer fra andre tidligere kulturer i Midt\u00f8sten, Anatolia og Helles p\u00e5 en interessant m\u00e5te.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Men det er n\u00e5r forfatteren skal presentere fremveksten av monoteismen at jeg virkelig skvetter til og blir sv\u00e6rt interessert, eller kanskje heller irritert. For n\u00e5r han skal beskrive fremveksten av monoteismen, begynner han med Akhnaton i Egypt, som var farao rundt 1350 f.Kr. Deretter g\u00e5r han til Zarahustra i Iran rundt \u00e5r 1100 f.Kr. Hvor er det blitt av Abraham, tenkte jeg, som levde ca. 1800 f.Kr. og er opphavsmannen til de tre store monoteistiske religionene J\u00f8dedom, Kristendom og Islam?<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Svaret er at Aslan med utgangspunkt i den kjente firekildehypotesen i Det gamle testamente p\u00e5st\u00e5r at Israelsfolket lenge hadde minst to guder. Den ene var El som beskrives slik: \u00abEl var en mild, fjern og faderlig guddom som tradisjonelt sett ble avbildet enten som en konge med skjegg, som en okse eller en kalv. Han var Kanaans h\u00f8yeste gud \u2026\u00bb (s. 130) Den andre guden var Jahve, som viste seg for Moses ved den brennende busk. Han beskrives bl.a. slik i boken: \u00abEn \u00f8rkengud fra Midjan ved navn Jahve.\u00bb (s. 128)<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Det var ikke f\u00f8r \u00e5r 586 f.Kr., da Jerusalem ble knust og folket sendt i eksil til Babylon, at noe nytt skjedde, skriver Aslan. Da kom \u00abj\u00f8dedommens f\u00f8dsel, slik vi kjenner den \u2013 ikke gjennom pakten med Abraham, ikke ved utvandringen fra Egypt, men i de ulmende restene av et rasert tempel og et beseiret folks uvilje mot \u00e5 godta muligheten for en beseiret gud. Selve trosbekjennelsen innen j\u00f8dedommen, kalt shema, \u00abH\u00f8r Israel! Herren er v\u00e5r Gud, Herren er \u00e9n\u00bb (5 Mos 6,4) ble formulert etter dette endrings\u00f8yeblikket i israelittenes historie.\u00bb Aslan rekonstruerer alts\u00e5 j\u00f8defolkets historie slik det passer ham (s\u00e5 krast vurderer jeg det han gj\u00f8r), flytter ting frem og tilbake i deres historie, og ender da opp med at den j\u00f8diske monoteismen ikke oppstod f\u00f8r \u00e5r 586 f.Kr.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Etter en slik behandling av monoteismen i Det gamle testamente har jeg ikke store forh\u00e5pninger n\u00e5r boken etter hvert kommer til Det nye testamente, og jeg m\u00e5 si at mine manglende forventninger sl\u00e5r til. Kapittelet om Kristendommen har overskriften \u00abGud er tre\u00bb og tar opp enkelte kristologiske stridigheter i Kirkens f\u00f8rste tid, f\u00f8r \u00abKompromisset fra Nikea\u00bb (s. 156) nevnes og den hellige Augustin f\u00e5r \u00e6ren av \u00e5 formulere det synet p\u00e5 Den hellige treenighet som blir st\u00e5ende: \u00abGud er evig og uforanderlig. Men selv om det er sant, finnes Gud likevel i tre former: Faderen, S\u00f8nnen og Den hellige \u00e5nd \u2026 (og) om det virker som (dette) motsier selve definisjonen av Gud, m\u00e5 den troende bare godta det som et mysterium og komme seg videre.\u00bb (s. 157)<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

N\u00e5r man s\u00e5 kommer til bokens fremstilling av Islam, blir fremstillingen en del mer positiv, og da m\u00e5 vi nok ta med at Reza Aslan vokste opp i en lite praktiserende muslimsk (iransk) familie, f\u00f8r han i et karismatisk kristent ungdomsmilj\u00f8 i USA ble en kristen. Men han var ikke en kristen mange \u00e5r; kort tid etter at han begynte med universitetsstudier mistet han all tro p\u00e5 at Gud fins, men gikk likevel tilbake til Islam.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Men heller ikke fremstillingen av gudstro Islam kan p\u00e5 noen m\u00e5te regnes som konvensjonell, for den leder ham til det som n\u00e5 er hans gudstro; panteismen, ogs\u00e5 en sv\u00e6rt overraskende utledning av Islam, mildt sagt. Han argumenterer (p\u00e5 en m\u00e5te) med at Gud er \u00e9n, og f\u00f8rer s\u00e5 dette videre til \u00abalt er ett og ett er alt\u00bb og at \u00abden Gud jeg tror p\u00e5, er ikke en personliggjort Gud, det er en avhumanisert Gud, en Gud uten materiell form, en Gud som er ren eksistens \u2013 uten navn, essens eller personlighet.\u00bb (s. 180). Det siste sitatet jeg tar med er dette ganske s\u00e6re (syns jeg) utsagnet: \u00abDen enste m\u00e5ten jeg virkelig kan kjenne Gud p\u00e5, er ved \u00e5 stole p\u00e5 det eneste jeg virkelig kan kjenne: meg selv.\u00bb (s. 182)<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Oppsummerende om Reza Aslans bok GUD, En menneskelig historie, vil jeg si at den p\u00e5 en ganske interessant m\u00e5te beskriver en persons arbeid med religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l over flere \u00e5r (20 \u00e5r skriver han selv). Men bortsett fra dette personlige \u2013 og det overraskende synet p\u00e5 monoteismen i j\u00f8dedommen, og den like overraskende konklusjonen med panteismen \u2013 har boken vel noks\u00e5 liten verdi.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Helt til slutt er det tydelig fra media (det har v\u00e6rt en hel del mediedekning i USA og b\u00f8kene SELOTEN og GUD) at Aslan mener at det han skriver er vitenskap, og hans bok har 180 sider tekst og nesten 100 sider bibliografi og noter. Jeg er likevel ikke blitt s\u00e6rlig overbevist av de ganske dristige og spektakul\u00e6re konklusjonene han presenterer ut fra det historiske og religionsvitenskapelige materialet han referer til.

<\/p>\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skrev for noen uker siden denne bokanmeldelsen, som er kommet p\u00e5 trykk i St Olav tidsskift – SE HER (nr. 4\/2018). Reza Aslan: GUD, En menneskelig historie Bazar Forlag\/Cappelen Damm AS, 2018 Jeg har lest en bok som pr\u00f8ver \u00e5 forklare menneskers ulike oppfatninger av Gud, og m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ble skuffet da […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-12930","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12930","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=12930"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12930\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13655,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/12930\/revisions\/13655"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=12930"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=12930"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=12930"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}