Lesning fra profeten Daniels bok<\/p>\n
I de dager bodde det i Babylon en mann som het Joakim. Han tok seg en kone som het Susanna og var datter av Hilkia. Hun var sv\u00e6rt vakker, og hun fryktet Herren. Foreldrene hennes var rettskafne, og de hadde l\u00e6rt opp datteren sin etter Moseloven. Joakim var sv\u00e6rt rik og hadde en hage ved huset sitt. J\u00f8dene pleide \u00e5 komme sammen hos ham, for han var den mest respekterte av dem alle.<\/p>\n
I det \u00e5ret som det her er snakk om, var to av folkets eldste blitt utnevnt til dommere. Det var om dem Herskeren sa: \u00abLovl\u00f8shet kom fra Babylon, fra eldste som var dommere og skulle lede folket.\u00bb Disse to var stadig i Joakims hus, og alle som hadde en sak \u00e5 f\u00f8re, kom til dem. Midt p\u00e5 dagen, n\u00e5r folk gikk sin vei, skjedde det ofte at Susanna gikk inn i hagen til mannen sin og vandret omkring der. De to eldste s\u00e5 hver dag at hun gikk inn og vandret i hagen, og de ble grepet av begj\u00e6r etter henne. De lot tankene komme p\u00e5 avveier og vendte \u00f8ynene bort, s\u00e5 de ikke s\u00e5 opp mot himmelen eller husket hva en rettferdig dom er. <\/p>\n
Mens de fulgte n\u00f8ye med for \u00e5 finne en passende dag, skjedde det at Susanna kom ut i hagen, slik som de to foreg\u00e5ende dagene, bare i f\u00f8lge med to tjenestejenter. Hun fikk lyst til \u00e5 bade i hagen, for det var sv\u00e6rt varmt. Det var ingen der unntatt de to eldste, som hadde gjemt seg og lurte p\u00e5 henne. Susanna sa til tjenestejentene: \u00abHent olje og salve til meg, og steng portene inn til hagen, s\u00e5 jeg kan bade.\u00bb <\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/susanna_elders.jpg\")
S\u00e5 snart tjenestejentene var g\u00e5tt ut, kom de to eldste frem og l\u00f8p bort til henne. De sa: \u00abSe, portene til hagen er stengt, det er ingen som ser oss, og vi brenner av begj\u00e6r etter deg. S\u00e5 kom og ligg med oss! Hvis ikke vitner vi mot deg og sier at det var en ung mann hos deg, og at det var derfor du sendte tjenestejentene bort.\u00bb<\/p>\n
Da sukket Susanna dypt og sa: \u00abJeg har ingen utvei. For om jeg gj\u00f8r dette, betyr det d\u00f8den for meg, og dersom jeg nekter, er jeg i deres hender. Men det er bedre for meg at jeg ikke gj\u00f8r det, om jeg s\u00e5 faller i deres hender, enn at jeg synder foran Herrens ansikt.\u00bb Og Susanna satte i et h\u00f8yt skrik, men ogs\u00e5 de to eldste ropte h\u00f8yt og overd\u00f8vet henne. Den ene l\u00f8p bort og \u00e5pnet portene til hagen. <\/p>\n
Da de som var inne i huset, h\u00f8rte ropene fra hagen, l\u00f8p de inn gjennom sideporten for \u00e5 se hva som hadde hendt henne. Men da de eldste hadde fortalt sin historie, ble tjenerne sv\u00e6rt skamfulle, for noe slikt var aldri f\u00f8r blitt sagt om Susanna.<\/p>\n
Dagen etter kom folket sammen hos Joakim, mannen hennes. Da kom de to eldste, med sinnet fylt av onde planer om \u00e5 f\u00e5 drept Susanna. De sa foran hele folket: \u00abSend bud p\u00e5 Susanna, Hilkias datter, hun er kona til Joakim.\u00bb S\u00e5 sendte de bud etter henne. Hun kom sammen med foreldrene sine, barna sine og alle slektningene. Men de som var med henne og alle som s\u00e5 henne, de gr\u00e5t.<\/p>\n
De to eldste sto n\u00e5 frem foran folket og la hendene p\u00e5 hodet hennes. Susanna s\u00e5 gr\u00e5tende opp mot himmelen, for i hjertet stolte hun p\u00e5 Herren. De eldste sa: \u00abMens vi gikk alene omkring i hagen, kom denne kvinnen inn sammen med to slavejenter. Hun stengte portene til hagen og sendte jentene bort. En ung mann som hadde ligget skjult, kom bort til henne og la seg ned sammen med henne. Vi var i et hj\u00f8rne av hagen, men da vi s\u00e5 dette lovbruddet, l\u00f8p vi bort til dem. Vi s\u00e5 at de l\u00e5 med hverandre, men vi klarte ikke \u00e5 holde mannen tilbake; han var for sterk for oss. Han \u00e5pnet porten og kom seg bort. Vi grep kvinnen og spurte hvem den unge mannen var, men det ville hun ikke fortelle oss. Dette er vi vitner p\u00e5.\u00bb<\/p>\n
Siden de var folkets eldste og dommere, trodde forsamlingen p\u00e5 dem og d\u00f8mte henne til d\u00f8den.
\nDa ropte Susanna med h\u00f8y stemme: \u00abEvige Gud! Du som kjenner alle hemmeligheter og vet om alle ting f\u00f8r de skjer, du vet at de har vitnet falsk mot meg. Og se, n\u00e5 skal jeg d\u00f8, enda jeg ikke har gjort noe av det de i sin ondskap har beskyldt meg for.\u00bb<\/p>\n
Herren h\u00f8rte ropet hennes. Da hun ble f\u00f8rt bort for \u00e5 bli henrettet, vakte Gud opp den hellige \u00e5nd i en ung mann som het Daniel. Han ropte med h\u00f8y stemme: \u00abJeg er ren og fri for denne kvinnens blod!\u00bb Hele folket snudde seg mot ham og spurte: \u00abHva mener du med det du sier?\u00bb Han stilte seg midt iblant dem og sa: \u00abEr dere s\u00e5 dumme, israelitter? Vil dere virkelig d\u00f8mme en datter av Israel uten \u00e5 ha holdt forh\u00f8r eller f\u00e5tt klart bevis? G\u00e5 tilbake til domsstedet! De har vitnet falsk mot henne.\u00bb<\/p>\n
Hele folket skyndte seg og gikk tilbake. De eldste sa til Daniel: \u00abKom og sett deg midt iblant oss og fortell. For Gud har gitt deg forstand som en eldste.\u00bb Daniel sa til dem: \u00abSkill de to langt fra hverandre, s\u00e5 skal jeg forh\u00f8re dem.\u00bb <\/p>\n
Da de var skilt fra hverandre, kalte han p\u00e5 den ene av dem og sa til ham: \u00abDu har levd et langt liv i ondskap. N\u00e5 blir du innhentet av syndene dine. Du har felt urettferdige dommer og d\u00f8mt de uskyldige, men latt de skyldige g\u00e5 fri, enda Herren har sagt: En skyldfri og en rettferdig m\u00e5 du ikke sl\u00e5 i hjel. Hvis du n\u00e5 virkelig s\u00e5 henne, s\u00e5 fortell oss: Under hva slags tre s\u00e5 du dem sammen?\u00bb Han svarte: \u00abUnder et mastiks-tre.\u00bb Da sa Daniel: \u00abRett har du l\u00f8yet! Dette skal ramme ditt eget hode. For Guds engel har allerede f\u00e5tt befaling av Gud om \u00e5 kl\u00f8yve deg som et mastiks-tre.\u00bb S\u00e5 fikk han mannen til \u00e5 g\u00e5 bort og befalte dem \u00e5 f\u00f8re frem den andre.<\/p>\n
Til ham sa han: \u00abDu avkom av Kanaan og ikke av Juda! Skj\u00f8nnheten har narret deg, og begj\u00e6ret har f\u00f8rt hjertet ditt p\u00e5 avveier. Slik har dere alts\u00e5 gjort mot Israels d\u00f8tre; de l\u00e5 med dere fordi de var redde. Men her er en datter av Juda som ikke fant seg i lovl\u00f8sheten deres. Fortell meg n\u00e5: Under hva slags tre var det du grep dem i \u00e5 v\u00e6re sammen med hverandre?\u00bb Han svarte: \u00abUnder et eiketre.\u00bb Da sa Daniel til ham: \u00abRett har du l\u00f8yet! Dette skal ramme ditt hode ogs\u00e5. For Guds engel st\u00e5r klar med sverdet for \u00e5 felle deg som en eik. Slik vil han utrydde dere begge.\u00bb<\/p>\n
Da ropte hele forsamlingen med h\u00f8y stemme og velsignet Gud, som frelser dem som setter sitt h\u00e5p til ham. De vendte seg mot de to eldste, for med ord fra deres egen munn hadde Daniel vist at de vitnet falsk. De gjorde det samme med dem som de selv i sin ondskap ville gj\u00f8re mot sin neste: De gjorde slik det st\u00e5r i Moseloven og henrettet dem. Slik ble uskyldig blod berget denne dagen. <\/p>\n
Slik lyder Herrens ord.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I dag, mandag etter femte s\u00f8ndag i fasten, leser man i alle katolske kirker den sv\u00e6rt lange og spennende tekstene om Susanna, som nesten mistet livet etter \u00e5 ha blitt l\u00f8yet om og anklaget av to menn – men s\u00e5 ble reddet av Daniel. Teksten er fra Daniels bok 13,1-9.15-17.19-30.33-62 – som er en del […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-13441","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13441","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13441"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13441\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13650,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13441\/revisions\/13650"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13441"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13441"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13441"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}