N\u00e5r Sigrid Undset flytter inn p\u00e5 Bjerkeb\u00e6k Lillehammer i 1919, skriver hun om hvordan litteraturen de seneste \u00e5rene speiler \u00abet omslag i det alminnelige p\u00e5 tenkesett\u00bb. For f\u00f8rste gang er hun i ferd med \u00e5 bevege seg over blant de troende. Hun har virkelig \u00abv\u00e6ret skraasikker paa at vi mennesker hadde \u00e6ren av \u00e5 ha skapt Gud som et idealbilde\u00bb, men det er hun ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 lenger.<\/p>\n
I lengre tid har det n\u00e6rmest v\u00e6rt upassende \u00e5 snakke om menneskets sjel, som en form for bluferdighet. N\u00e5 ser hun en \u00abtrang\u00bb til \u00e5 snakke om sjelen og at \u00abmennesker har en fundamental trang til religion i bredeste forstand\u00bb.<\/p>\n
Den h\u00f8sten og vinteren setter hun seg ned og skriver p\u00e5 det store middelalderverket om Kristin Lavransdatter og hun sender Kristin i forveien, inn i den katolske troen hun selv er i ferd med \u00e5 n\u00e6rme seg. … Med fortellingen om Kristin Lavransdatters liv p\u00e5 1300-tallet hadde hun satt seg fore \u00e5 si noe vesentlig om menneskenes hjerter i middelalderens Norge, og hvilken betydning de kristne idealene hadde i menneskenes liv. Som en del av nasjonsbyggingen var interessen stor for b\u00e5de sagaene og h\u00f8ymiddelalderen, ikke minst overgangen fra hedensk til kristen tid. Hvilken innflytelse hadde kulturstr\u00f8mninger fra Europa og fra pavekirken i Roma p\u00e5 Norge i denne perioden?<\/p>\n
\u2026 Samtidig var pavekirken i ferd med \u00e5 f\u00e5 en helt spesiell betydning i hennes eget liv. Mens hun saumfarer kristningen av Norge, kristner hun ogs\u00e5 seg selv. … … P\u00e5 Allehelgensdag 1. november 1924 knelte Sigrid Undset foran alteret i St. Torfinns kapell. Hun bekjente seg til helgendyrkelsen og \u00e6refrykt for de helliges bilder, at hun trodde p\u00e5 skj\u00e6rsilden, de d\u00f8des oppstandelse og det evige liv. Tre og et halvt \u00e5r senere, p\u00e5 festdagen for den hellige Thomas Aquinas, 7. mars, tr\u00e5dte hun inn i Dominikanerordenen. N\u00f8yaktig ett \u00e5r senere avla hun l\u00f8fte om \u00e5 leve etter tredjeordenens regel resten av sitt liv. Da var Sigrid Undset 46 \u00e5r.<\/p>\n
Innerst i det som var soverommet til Sigrid Undset i Dalsegstua p\u00e5 Bjerkeb\u00e6k st\u00e5r Thomas Aquinas, Summa Theologica, i engelsk oversettelse. De tykke r\u00f8de bindene fyller til sammen en hel hyllemeter i bokhyllene hennes. Hun har ikke bare skaffet seg hans hovedverk for \u00e5 ha det i bokhylla, hun har studert b\u00f8kene n\u00f8ye, streket under tekstpassasjer med gr\u00e5blyant, gjort notater i b\u00f8kene og lagt inn bokmerker med kommentarer.<\/p>\n
I Kristin Lavransdatter er det mange spor etter hennes studier b\u00e5de i Augustins og Thomas Aquinas’ verker. Hos disse to fant Sigrid Undset teologis forankring for de innsiktene hun selv hadde funnet i sagaene, folkevisene og middelalderballadene. …<\/p>\n
… Selv om Undset ikke d\u00f8de f\u00f8r 1949, overlevde ikke den skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfatteren krigen. P\u00e5 litt over et \u00e5r hadde hun mistet moren, datteren Maren Charlotte og den eldste s\u00f8nnen Anders, som falt ved Segalstad bru en av krigens f\u00f8rste dager. Tyskerne inntok Bjerkeb\u00e6k.<\/p>\n
… Den siste boka Sigrid Undset skrev var en studie av Caterina av Siena, om den visjon\u00e6re farverdatteren som p\u00e5 1300\u00actallet gikk sterkt i rette med kirkens og pavens verdsliggj\u00f8ring og arbeide for viktige kirkelige reformer. Boken utkom f\u00f8rste i 1951 \u2013 to \u00e5r etter Undsets d\u00f8d.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
V\u00e5rt Land hadde i dag en lang og interessant artikkel om Sigrid Undset, skrevet av Kristin Brandtsegg Johansen. Jeg tar med noen utdrag derfra: N\u00e5r Sigrid Undset flytter inn p\u00e5 Bjerkeb\u00e6k Lillehammer i 1919, skriver hun om hvordan litteraturen de seneste \u00e5rene speiler \u00abet omslag i det alminnelige p\u00e5 tenkesett\u00bb. For f\u00f8rste gang er hun […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-13496","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13496","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13496"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13496\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13539,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13496\/revisions\/13539"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13496"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13496"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13496"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/VL_Undset.jpg\")
<\/p>\n