{"id":13532,"date":"2019-06-18T10:59:12","date_gmt":"2019-06-18T09:59:12","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=13532"},"modified":"2019-06-19T11:05:30","modified_gmt":"2019-06-19T10:05:30","slug":"pastor-van-der-burgs-avskjed-i-arendal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2019\/06\/pastor-van-der-burgs-avskjed-i-arendal\/","title":{"rendered":"Pastor van der Burgs avskjed i Arendal"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/avskjed_van_der_Burg.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/avskjed_van_der_Burg-700x441.jpg\" alt=\"\" width=\"695\" height=\"438\" class=\"aligncenter size-large wp-image-13533\" srcset=\"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/avskjed_van_der_Burg-700x441.jpg 700w, https:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/avskjed_van_der_Burg-768x483.jpg 768w, https:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/avskjed_van_der_Burg.jpg 1500w\" sizes=\"auto, (max-width: 695px) 100vw, 695px\" \/><\/a><\/p>\n<p>I menighetsbladet for St. Franciskus i Arendal leste jeg nylig en artikkel om hva pastor van der Burg hadde skrevet til de troende i Arendal da han forlot byen i 1973 (han hadde kommet dit fra Stavanger i 1956). Ingressen til van der Burgs hilsen kan man lese om man forst\u00f8rrer bildet over, og her er hilsenen til menigheten:<\/p>\n<blockquote><p>Kj\u00e6re Arendal menighet<\/p>\n<p>N\u00e5r jeg n\u00e5 snart skal forlate dere, f\u00f8ler jeg behov for \u00e5 sende noen ord til avskjed, et personlig brev til hver og enkelt av dere. Jeg takker for den velvilje, overb\u00e6renhet og hjelp dere i alle \u00e5rene har vist meg. Med Sankt Paulus t\u00f8r jeg si at \u00abjeg b\u00e6rer dere i mitt hjerte\u00bb (Filip 1,7)., og min inderlige b\u00f8nn er at \u00aball n\u00e5des Gud m\u00e5 dyktiggj\u00f8re, stadfeste, styrke, grunnfeste dere\u00bb (1. Pet 5,10), s\u00e5 vi en gang kan m\u00f8tes hos ham etter \u00e5 \u00abha stridd den gode strid\u00bb (2. Tim 4,7).<\/p>\n<p>Mine tanker g\u00e5r s\u00e6rlig til ungdommen i menigheten. Gid jeg liksom Johannes kunne si om dere alle \u00abJeg skriver til dere, unge, fordi dere er sterke og Guds ord blir i dere og dere har seiret over den onde. Sett ikke deres kj\u00e6rlighet til verden, heller ikke til de ting som er i verden. Den som elsker verden, i ham bor ikke Faderens kj\u00e6rlighet. For alt det som verden byr \u2014 alt det som legemet kan begj\u00e6re og \u00f8ynene finne behag i, all den tomme glans i dette liv \u2014 det er ikke av Faderen, men av verden. Men verden forg\u00e5r og dens lyst. Han derimot som gj\u00f8r Guds vilje, blir st\u00e5ende til evig tid\u00bb (1 Joh, 2,14.17). <\/p>\n<p>En stor smerte er det for meg at noen av dere sjeldent eller aldri mer tar del i v\u00e5re gudstjenester. \u00c5 svikte den hl. Messe er \u00e5 svikte Jesus som kommer p\u00e5 alteret for \u00e5 ofre seg for oss og med oss. Selvf\u00f8lgelig er det ikke nok \u00e5 g\u00e5 i kirken. Likevel m\u00e5 enhver kunne forst\u00e5 at det ville f\u00f8re til kirkens undergang derom det ikke varen alvorlig plikt \u00e5 ta del i s\u00f8ndagsmessen. Uten denne plikt ville fors\u00f8mmelsene bli hyppigere og hyppigere. Guds ord ville ikke mer bli h\u00f8rt, sakramentene ville ikke bli mottatt, det kirkelige b\u00e5nd mellom de troende ville mer og mer bli oppl\u00f8st, prestemange\u00aclen bli st\u00f8rre og st\u00f8rre (fordi ingen \u00f8nsker \u00e5 bli prest for tomme benker), og etter hvert ville hele kristendommen g\u00e5 til grunne. Kirken og gudstjenester kan ikke skilles.<br \/>\nKj\u00e6re ungdom, v\u00e6r sterke, la Guds ord bli i dere. Dere er menighetens fremtid. N\u00e5r ungdommen svikter, er kirkens arbeid for en stor del forgjeves. La dere ikke bedra av verden. Livet er kort, kortere enn dere forestiller dere, og verden forg\u00e5r med dens lyst. En god ungdom vil gjerne kjempe for det gode. Men hva er skj\u00f8nnere enn \u00e5 kjempe for Guds rike? Vi h\u00e5per at biskopen ogs\u00e5 i fremtiden har prester nok for sine menigheter. Men meget avhenger av ungdommens hjelp og trofasthet om en prest kan arbeide med begeistring.<\/p>\n<p>Noe av det som ligger meg meget p\u00e5 hjertet, er v\u00e5r skole. Med Vatikankonsilet m\u00e5 vi holde fast ved at \u00abden katolske skole ogs\u00e5 i den moderne verden har bevart sin avgj\u00f8rende betydning\u00bb (Om den kristne oppdragelse nr.8). Dette gjelder ogs\u00e5 \u2014 og ikke minst i v\u00e5re diasporamenigheter. Om behovet for \u00f8yeblikket ikke er s\u00e5 stor, m\u00e5 vi tenke p\u00e5 fremtiden. V\u00e5r skole er god, lokalene og det kostbare undervisningsmaterialet er godt. Skal vi la alt bare ligge ubrukt? Jeg er sikker p\u00e5 at pastor Littlewood helhjertet vil g\u00e5 inn forskolen. Han er selv utdannet skolel\u00e6rer og vil foruten engelsk kunne undervise noen andre fag, hvis det trengs. Vatikankonsilet minner de katolske foreldre om \u00abderes plikt til \u00e5 betro dere barn til de katolske skoler, n\u00e5r og hvor de kan, og til \u00e5 st\u00f8tte dem etter evne\u00bb. Noen ekstra ofre vil det nok alltid v\u00e6re forbundet med \u00e5 ha sine barn p\u00e5 en katolsk skole (f. eks. en lengre vei). Men \u00abdet hellige konsil formaner inntrengende prestene og de troende til ikke \u00e5 vike for noe offer, n\u00e5r det gjelder hjelp til katolske skoler. Heldigvis gir staten n\u00e5 bidrag til private skoler. Men denne st\u00f8tte blir vi ber\u00f8vet for hvert barn som foreldrene holder borte fra v\u00e5r skole.<\/p>\n<p>Men hensyn til de ikke-katolske barn p\u00e5 v\u00e5r skole, er jeg overbevist om at vi derved gj\u00f8r et nyttig \u00f8kumenisk arbeid. V\u00e5re katolske barn tar ingen skade av det. Vatikankonsilet sier om dette\u00bb Kirken anser likeledes de skoler for meget verdifulle, som blir opprettet i de unge kirker, og som ogs\u00e5 frekventeres av ikke-katolske elever\u00bb.<\/p>\n<p>En ting m\u00e5 man v\u00e6re klar over dersom v\u00e5r skole blir nedlagt og menigheten vokser, vil det bli vanskeligere og vanskeligere \u00e5 gi v\u00e5re barn tilstrekkelig religionsundervisning. Inntil n\u00e5 har skolepersonalet hjulpet med til religionsundervisningen ogs\u00e5 av de barn som ikke g\u00e5r p\u00e5 v\u00e5r skole. Ogs\u00e5 i andre menigheter hjelper noen s\u00f8stre med i religionsundervisningen. Men vi har ikke medhjelpere utenom v\u00e5re skoles\u00f8stre, og disse kommer sikkert til \u00e5 reise om v\u00e5r skole blir nedlagt. For en prest alene blir det vanskeligere og vanskeligere, ogs\u00e5 fordi det oftere vil bli n\u00f8dvendig \u00e5 undervise barna hjemme p\u00e5 grunn av lange avstander. Noen foreldre tror at presten ganske enkelt kan samle barna til noen fastsatte timer. Men s\u00e5 enkelt er det ikke. De forskjellige busstider og forholdene i hjemmene gj\u00f8r at fremm\u00f8tet blir meget uregelmessig. Stadig p\u00e5 nytt m\u00e5 man gjenta det behandlede for dem som var frav\u00e6rende forrige gang. Hvis undervisningen skal v\u00e6re effektiv, m\u00e5 den den gis i ganske sm\u00e5 grupper.<\/p>\n<p>Kj\u00e6re Arendal menighet, v\u00e6r stolt av deres skole og kjemp for den. Gi meg denne forsikring som deres avskjedsgave.<\/p>\n<p>Hjertelig hilsen<br \/>\nDeres hengivne i Kristus, p. Johannes van der Burg.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I menighetsbladet for St. Franciskus i Arendal leste jeg nylig en artikkel om hva pastor van der Burg hadde skrevet til de troende i Arendal da han forlot byen i 1973 (han hadde kommet dit fra Stavanger i 1956). Ingressen til van der Burgs hilsen kan man lese om man forst\u00f8rrer bildet over, og her [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,30],"tags":[],"class_list":["post-13532","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-van-der-burg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13532","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13532"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13532\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13534,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13532\/revisions\/13534"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13532"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13532"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13532"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}