Det er fredag etter Sexagesima s\u00f8ndag som skal feires denne fredagen, og der lyder starten av inngangsverset slik:<\/p>\n
Exsurge, quare obdormis, Domine? exsurge, et ne repellas in finem. Quare faciem tuam avertis, oblivisceris tribulationem nostram? adh\u00e6sit in terra venter noster: exsurge, Domine, adjuva nos, et libera nos. – Reis deg, Herre, hvorfor sover du? Reis deg og st\u00f8t oss ikke for alltid bort. Hvorfor vender du ditt \u00e5syn bort, glemmer v\u00e5r n\u00f8d? V\u00e5rt legeme henger ved jorden. Reis deg, Herre, kom oss til hjelp og frels oss.<\/p><\/blockquote>\n
Dagen kan ogs\u00e5 kalles s\u00e5mannss\u00f8ndagen pga. evangeliet, fra Lukas 8,4-15, som lyder slik (Bibelselskapets oversettelse 2011):<\/p>\n
Mye folk str\u00f8mmet n\u00e5 til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om Jesus, fortalte han en lignelse:<\/p>\n
\u00abEn s\u00e5mann gikk ut for \u00e5 s\u00e5 kornet sitt. Og da han s\u00e5dde, falt noe ved veien. Det ble tr\u00e5kket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt p\u00e5 steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk v\u00e6te. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble s\u00e5dd.\u00bb Da han hadde sagt dette, ropte han ut: \u00abDen som har \u00f8rer \u00e5 h\u00f8re med, h\u00f8r!\u00bb<\/p>\n
Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: \u00abDere er det gitt \u00e5 kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre f\u00e5r det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og h\u00f8re, men ikke forst\u00e5.<\/em><\/p>\n
Dette er meningen med lignelsen: S\u00e5kornet er Guds ord. De ved veien er de som h\u00f8rer det, men s\u00e5 kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De p\u00e5 steingrunn er de som tar imot ordet med glede n\u00e5r de h\u00f8rer det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og n\u00e5r de blir satt p\u00e5 pr\u00f8ve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok h\u00f8rer ordet, men som p\u00e5 veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser s\u00e5 de ikke b\u00e6rer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som h\u00f8rer ordet og tar vare p\u00e5 det i et fint og godt hjerte, s\u00e5 de er utholdende og b\u00e6rer frukt.<\/p><\/blockquote>\n