{"id":13830,"date":"2020-08-02T13:07:31","date_gmt":"2020-08-02T11:07:31","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=13830"},"modified":"2020-08-27T15:31:59","modified_gmt":"2020-08-27T13:31:59","slug":"ny-bok-om-sankt-hallvard","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2020\/08\/ny-bok-om-sankt-hallvard\/","title":{"rendered":"Ny bok om Sankt Hallvard"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Ole Rikard H\u00f8is\u00e6ther fikk tidligere i \u00e5r utgitt p\u00e5 Orfeus forlag ei ny bok om St. Hallvard. Ei bok som noen steder beskrives slik:
\n\"\" <\/p>\n

Sankt Hallvard ble utpekt til Oslo bys skytshelgen i 1053 og med det ogs\u00e5 ledd i et maktspill hvor kong Harald Hardr\u00e5de \u00f8nsket \u00e5 styrke byen og egen posisjon mot dansk innflytelse. Samtidig markerer han egen kongemakt og Oslos \u00f8kende betydning mot det maktsentrum som l\u00e5 i Nidaros. De hadde sin Sankt Olav, n\u00e5 hadde Oslo f\u00e5tt sin Sankt Hallvard. Dette er historien om en ung martyr som hjalp en kvinne i n\u00f8d og om hvordan han ble til helgen og et symbol. Ole Rikard H\u00f8is\u00e6ther har f\u00f8rt i pennen denne fantastiske fortellingen om et kjent helgenbilde.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg leste selv nylig boka og fant den nyttig og interessant p\u00e5 mange m\u00e5ter; spesielt syntes jeg det rike billedmaterialet var interessant og ogs\u00e5 informasjon om kirker som var viet til St. Hallvard og bilder der han var avbildet. Den nye bruken av St. Hallvard i Oslo de siste ca. 150 \u00e5r er ogs\u00e5 godt dokumentert. Bildet \u00f8verst i denne posten viser Kristianias (Oslos) byv\u00e5pen fra 1892, som i 1924 ble forandret til det byen har i dag. Bildene til h\u00f8yre viser St. Hallvard i Ringsaker kirke og p\u00e5 vestfasaden til Nidarosdomen.<\/p>\n

Her er starten av boka forord:<\/p>\n

Hallvard Vebj\u00f8rnsson ble f\u00f8dt p\u00e5 g\u00e5rden Huseby i Lier utenfor Drammen i 1020. Han ble helgenk\u00e5ret p\u00e5 grunn av undrene som fulgte etter hans d\u00f8d. Han ble drept p\u00e5 Lierstranda 23 \u00e5r gammel av pilskudd under flukt med en gravid kvinne som han beskyttet mot forf\u00f8lgere. Han etterfulgte Olav den Hellige og Sankta Sunniva som de f\u00f8rste helgener i et Norge som ble kristnet p\u00e5 1000-tallet. Alle var rangspersoner fra kongefamilier eller i n\u00e6rmeste slekt. Sankt Hallvards helligk\u00e5ring og tilknytning til Oslo hadde ogs\u00e5 en politisk motivering gjennom kong Haralds \u00f8nske om \u00e5 styrke Oslo og Vikens selvstendighet i forhold til danskene.<\/p>\n

\"\" Kildematerialet om Hallvards liv og helgendyrkelsen av ham gjennom fire hundre \u00e5r f\u00f8r reformasjonen (og etter) er b\u00e5de billedlig og bokstavelig talt fragmentert. To av fire hovedkilder er skrevet p\u00e5 pergament som senere er blitt klippet opp til bokbind, s\u00e5kalte permfyllinger. Det ene fragmentet befinner seg i det norske Riksarkivet, det andre i det svenske. I motsetning til Olav Haraldsson som ble helligk\u00e5ret som den f\u00f8rste i Norge, var det ingen skalder som fulgte i Hallvards f\u00f8lge og kunne levere beretninger for ettertiden. Snorre behandler Hallvard kun i kortversjon. P\u00e5 tross av dette kan man f\u00f8lge Hallvard gjennom hele middelalderen i spredte tekster og beskjedent, men viktig billedmateriale.<\/p>\n

Sankt Hallvard ble etter \u00e5rhundrer i glemsel trukket frem igjen p\u00e5 1800-tallet som symbol p\u00e5 det han hadde v\u00e6rt siden 1100-tallet, Oslos vernehelgen. De gamle, kjente versjoner av byens segl ble lagt til grunn for et nytt kjennemerke, eller byv\u00e5pen om man vil, for Norges nye hovedstad. P\u00e5 1900-tallet ble Sankt Hallvard-navnet benyttet til en rekke nye form\u00e5l som navn p\u00e5 tidsskrift, speidergrupper, skoler og virksomheter i Drammens-omr\u00e5det og i religi\u00f8s sammenheng b\u00e5de i den katolske og ortodokse kirke.<\/p>\n

Der hvor Sankt Hallvard i v\u00e5r tid ikke er satt i direkte religi\u00f8s sammenheng som helgen, er det hans fromhet, barmhjertighet og rettferdighetssans som fremheves. Han er og blir den barmhjertige samaritan blant de norske helgenskikkelsene. …<\/p><\/blockquote>\n

Boka er p\u00e5 ca. 240 sider og har f\u00f8lgende kapitler:<\/p>\n

I – NORGE BLIR NORGE – s 35
\nII – STORG\u00c5RD I TUSEN \u00c5R – s 61
\nIII HALLVARD VEBJ\u00d8RNSSON – s 85
\nIV – LEGENDEN OG KILDENE – s 103
\nV – KORSET OG KORONEN – s 127
\nVI – HELGENFREMSTILLINGENE – s 159
\nVII – HELGEN SOM PROFANT SYMBOL – s 189<\/p>\n

Bildene under viser St. Hallvard i Vang stavkirke, kummelokkene i Oslo (utformet av Thomas Thiss-Evensen i 2004) og teppet som henger bak ordf\u00f8reren i bystyresalen i Oslo. (Klikk p\u00e5 bildene for \u00e5 se st\u00f8rre utgaver.)<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ole Rikard H\u00f8is\u00e6ther fikk tidligere i \u00e5r utgitt p\u00e5 Orfeus forlag ei ny bok om St. Hallvard. Ei bok som noen steder beskrives slik: Sankt Hallvard ble utpekt til Oslo bys skytshelgen i 1053 og med det ogs\u00e5 ledd i et maktspill hvor kong Harald Hardr\u00e5de \u00f8nsket \u00e5 styrke byen og egen posisjon mot dansk […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-13830","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13830","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13830"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13830\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13853,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13830\/revisions\/13853"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13830"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13830"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13830"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}