I nr. 7\/8 1999 trykte St Olav tidsskrift, i forbindelse med at det var 50 \u00e5r siden Sigrid Undset d\u00f8de, et utdrag av biskop Mangers preken ved begravelsen 15. juni 1949 i St. Torfinn kirke p\u00e5 Hamar. (De hadde tatt stoffet fra St. Olav 24-25, 1949.)<\/p>\n
Den 14. juni 1949 ble Sigrid Undsets b\u00e5re fraktet fra hennes hjem Bjerkeb\u00e6k p\u00e5 Lillehammer til St. Torfinns kirke p\u00e5 Hamar, hennes sognekirke. Neste dag ble den h\u00f8ytidelige rekviemmmessen feiret; s\u00e5 ble Sigrid Undset stedt til hvile p\u00e5 Mesnali kirkeg\u00e5rd: mellom jernkorsene for hennes to barn, Maren og Anders, var det en grav for henne selv. Vi gjengir noen avsnitt fra biskop Jac. Mangers\u2019 preken under rekviemmessen, en preken som b\u00e5de formidler kirkens troende h\u00e5p og dyp innsikt i Sigrid Undsets sinn og tro. Utgangspunktet for prekenen var f\u00f8lgende skriftsted: \u201cN\u00e5r vi \u00f8ver sannheten i kj\u00e6rlighet, skal vi i alle m\u00e5ter vokse i ham som er hodet, Kristus \u201d (Efes. 4,15) <\/em><\/p>\n
Det er ikke min oppgave \u00e5 holde en lovtale over denne store kvinne. (-) Det blir gjort s\u00e5 vakkert og edelt av andre, og hennes livsverk taler for henne selv. Jeg vil peke p\u00e5 det som var hemmeligheten i hennes sterke, rike personlighet, det som gj\u00f8r et liv rikt og skj\u00f8nt, trass i sorg og motgang, trass i at d\u00f8den n\u00e6rmer seg. Eller rettere sagt p\u00e5 det som gj\u00f8r at vi ikke har mistet henne, men at hun fortsetter \u00e5 leve med oss og for oss. (-) <\/p>\n
De kristne er i dypeste grunn h\u00e5pets mennesker, mennesker med et h\u00e5p som ingen kan ta fra dem, fordi de st\u00f8tter seg til Guds eget ord: \u201cDen som tror p\u00e5 meg, skal leve om han enn d\u00f8r\u201d (Joh. 11,25). Det store vi venter p\u00e5 kommer ikke her p\u00e5 jorden, men f\u00f8rst n\u00e5r vi har lagt bort alt det trange og sm\u00e5lige som hemmer oss her nede, og er blitt fullt modne for den herlige arv med de hellige i fullendelsen hos Gud. Med andre ord: N\u00e5r vi i alle m\u00e5ter har vokset i Ham som er hodet – Kristus. <\/p>\n
Med rette kan man vel si at den kj\u00e6re avd\u00f8de som vi n\u00e5 viser den siste \u00e6re, har hatt som livsprogram \u00e5 v\u00e6re himmelvendt, i alle jordiske gj\u00f8rem\u00e5l og i alle pr\u00f8velser \u00e5 se opp til himlen, se alle ting i troens lys, i Gud. F\u00e5 har som hun forst\u00e5tt \u00e5 forene virkelighetssans og evighetsh\u00e5p, ekte kultur og levende kristendom, skarp intelligens og barnlig, ydmyk fromhet. Hun hadde i sannhet den store n\u00e5degave \u00e5 forst\u00e5 livskunsten: V\u00e6re sann, ekte til den siste konsekvens. Og hun var sann i kj\u00e6rlighet. Slik har hun vokset i Ham som er hodet – Kristus. <\/p>\n
Sigrid Undsets liv var et liv, ikke uten tragedie, fullt av pr\u00f8velser og motgang, men med sin dype tro og sin rike kj\u00e6rlighet forstod hun \u00e5 gj\u00f8re det lyst og skj\u00f8nt. Det kom aldri noen klage fra hennes munn. Troen var sterkere enn hennes f\u00f8lsomme sinn. <\/p>\n
Hjemmet var for henne det helligste og dyreste p\u00e5 jorden. Det som eide hennes sjel, hennes hjerteblod, det som menneskelig talt skapte \u201cde lykkelige dager\u201d i hennes liv. Men ogs\u00e5 til hjemmet kom pr\u00f8velsene, og hun tok i mot dem i ydmyk tro og hengivenhet. (-) Hun hadde et annet hjem her p\u00e5 jorden, og hun visste at ingen kunne ta det fra henne, men at det skulle lede henne til Evigheten. Det var Kirken – Kristi mystiske legeme, som hun var et levende lem p\u00e5. Det ga henne kraft til \u00e5 b\u00e6re de savn og pr\u00f8velser hun m\u00f8tte i sitt jordiske hjem. <\/p>\n
N\u00e5r vi s\u00f8ker n\u00f8kkelen til hennes store hjerte, som alltid var rede til \u00e5 gi, da m\u00e5 vi igjen ty til apostelens ord: \u201c\u00c5 vokse i Kristus ved \u00e5 \u00f8ve sannhet i kj\u00e6rlighet.\u201d Godgj\u00f8renheten er vel en av de skj\u00f8nneste blomster som er sprunget ut av hennes harmoniske livssyn, av hennes ekte menneskelighet. Hun s\u00e5 p\u00e5 livet med \u00e5pne \u00f8yne og visste hvordan menn og kvinner lever og arbeider, strider og lider, men hun s\u00e5 i menneskene f\u00f8rst og fremst sjelen, Gudsbildet. selv om dette bildet ofte kunne v\u00e6re noks\u00e5 utvisket og skjemmet, fordi det kanskje var g\u00e5tt gjennom mange hender som ikke alltid var gode, rene, edle hender. Derav hennes store respekt for menneskeverdet, hennes kamp for menneskerettighetene. hennes yndest for barna med deres gudgitte skj\u00f8nnhet. <\/p>\n
Det var ikke lett for henne \u00e5 v\u00e6re god mot alle. Hennes natur var tilb\u00f8yelig til store sympatier og antipatier. Men n\u00e5r det gjaldt \u00e5 gi, vant hun over alle antipatier, s\u00e5 forst\u00e5elige de enn kunne v\u00e6re for det naturlige menneske. Hun selv betraktet sine f\u00f8lelser til antipati som et tegn p\u00e5 hvor ufullkommen hun enn\u00e5 var. For ikke lenger enn 14 dager siden, sa hun i en samtale her p\u00e5 Hamar: \u201cDet er ingen sak \u00e5 gi til dem man synes godt om, det er en glede som g\u00e5r over alle andre. Men det koster meg forferdelig \u00e5 gi til dem jeg ikke synes om. Der kan De se hvor skr\u00f8pelig og ufullkommen jeg enn\u00e5 er.\u201d Men hun ga like fullt til alle som trengte hennes hjelp. Og det er nettopp et av de vakreste trekk i hennes ekte kristenliv. Troen vant her sin sier. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I nr. 7\/8 1999 trykte St Olav tidsskrift, i forbindelse med at det var 50 \u00e5r siden Sigrid Undset d\u00f8de, et utdrag av biskop Mangers preken ved begravelsen 15. juni 1949 i St. Torfinn kirke p\u00e5 Hamar. (De hadde tatt stoffet fra St. Olav 24-25, 1949.) Den 14. juni 1949 ble Sigrid Undsets b\u00e5re fraktet […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-13883","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13883","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13883"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13883\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13885,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13883\/revisions\/13885"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13883"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13883"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13883"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}