{"id":13943,"date":"2020-11-04T12:50:35","date_gmt":"2020-11-04T10:50:35","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=13943"},"modified":"2020-11-04T12:51:33","modified_gmt":"2020-11-04T10:51:33","slug":"en-underlig-forstaelse-av-gjerningskristendom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2020\/11\/en-underlig-forstaelse-av-gjerningskristendom\/","title":{"rendered":"En underlig forst\u00e5else av \u00abgjerningskristendom\u00bb"},"content":{"rendered":"

Jeg skrev for noen uker siden en anmeldelse til St Olav tidsskrift<\/a> av boka «Men hva med de andre?». Bladet er n\u00e5 utgitt og jeg presenterer mine tanker her:<\/p>\n

En underlig forst\u00e5else av \u00abgjerningskristendom\u00bb<\/p>\n

\"\" Halvor Nordhaug er en dyktig biskop i Den norske (lutherske) kirke og har nylig skrevet en bok: MEN HVA MED DE ANDRE? Kristendommen og religionene, p\u00e5 V\u00e5rt land forlag. Det er \u00aben forholdsvis enkel bok\u00bb, som Nordhaug selv skriver, og den tar opp flere sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan mennesker med forskjellig gudstro og kristentro kan omg\u00e5s og forst\u00e5 hverandre. Men det sp\u00f8rsm\u00e5let som har f\u00e5tt mest oppmerksomhet, og som boken starter med, er (satt litt p\u00e5 spissen) hva som skal skje p\u00e5 dommens dag med dem som ikke er kristne?<\/p>\n

Nordhaug nevner fire modeller for hvordan forholdet mellom kristendommen og andre religioner kan forst\u00e5s: Eksklusivismen (ingen frelse uten ved Jesus Kristus), Inklusivismen (ogs\u00e5 tilhengere av andre religioner kan frelses gjennom Jesu Kristi frelsesverk), Pluralismen (alle religioner er likeverdige) og Partikularismen (religionene er bare ulike m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 den samme Gud p\u00e5).<\/p>\n

Nordhaug skriver at en \u00abstreng\u00bb eksklusivisme sier at bare de som tror p\u00e5 Jesus Kristus kan bli frelst, og derfor var den norske misjonsbevegelsen s\u00e5 n\u00f8dvendig, for \u00abhedningene\u00bb ville g\u00e5 fortapt om de ikke fikk h\u00f8re om Jesus. En \u00abmyk\u00bb eksklusivisme derimot lar sp\u00f8rsm\u00e5let om evig frelse st\u00e5 \u00e5pent \u00abfor dem som ikke har h\u00f8rt evangeliet\u00bb, og ligger derfor noks\u00e5 n\u00e6r inklusivismen.<\/p>\n

Katolikker bekjenner seg til en \u00abmyk\u00bb eksklusivisme eller inklusivisme, og 2. Vatikankonsils dokument Lumen gentium, art. 16 omtaler dette presist og vakkert (og dette er ogs\u00e5 sitert i Den katolske kirkes katekisme, nr. 847): <\/p>\n

\u00ab \u2026 de som uforskyldt er uten kunnskap om Kristi evangelium og hans Kirke, men som ikke desto mindre s\u00f8ker Gud av et oppriktig hjerte \u2013 og under n\u00e5dens impulser pr\u00f8ver \u00e5 gjennomf\u00f8re Hans vilje slik de erkjenner den ved sin samvittighet \u2013 kan n\u00e5 frem til den evige frelse. Og det guddommelige Forsyn vil ikke nekte den n\u00f8dvendige hjelp til frelse til dem som ikke har hatt muligheter for \u00e5 n\u00e5 frem til en bevisst gudserkjennelse, men som, selvsagt ikke uten Guds n\u00e5de, strever for \u00e5 leve rett. Alt det gode og sanne som finnes hos disse blir av Kirken betraktet som forberedelse for evangeliet og en gave fra Ham som opplyser ethvert menneske for at det til slutt skal eie livet. \u2026.\u00bb<\/em><\/p>\n

Dette er en forst\u00e5else som det oppleves ganske opplagt for oss katolikker \u00e5 slutte oss til; for Gud er ikke urettferdig og d\u00f8mmer ikke mennesker til evig fortapelse bare fordi de aldri har f\u00e5tt h\u00f8re om Kristus. De vil f\u00e5 en mulighet etter d\u00f8den (p\u00e5 en m\u00e5te som bare Gud kjenner til) til \u00e5 ta stilling til Kristi frelsesverk. I et dokument i \u00e5r 2000, Dominus Jesus, gjentok Vatikanet dette, men presiserte at selv for slike mennesker som m\u00f8ter evangeliet f\u00f8rst etter d\u00f8den, er det bare pga. Kristi frelsesverk at de kan oppn\u00e5 evig frelse.<\/p>\n

Ogs\u00e5 for Nordhaug virker dette som en riktig forst\u00e5else, og han skriver p\u00e5 s 22-23: \u00abDette h\u00f8res p\u00e5 mange m\u00e5ter sympatisk ut. Likevel, blir ikke denne katolske l\u00f8sningen litt vel moralistisk? Er det bare fromme og oppriktige som innlemmes i frelsen? Jeg kan ikke fri meg fra inntrykket av at dette strider mot selve grunntonen i evangeliet: Ingen blir frelst ved gjerninger.\u00bb
\nDet er n\u00e5r jeg leser dette at jeg som katolikk (det er i \u00e5r 26 \u00e5r siden jeg gikk fra \u00e5 v\u00e6re lutheraner til \u00e5 bli katolikk) blir ganske sjokkert, for er man s\u00e5 redd for gode gjerninger at man ikke en gang kan gi mennesker \u00abselvsagt ikke uten Guds n\u00e5de\u00bb muligheten til \u00e5 svare p\u00e5 en positiv m\u00e5te p\u00e5 Guds kall? <\/p>\n

Mine mange \u00e5r borte fra Den lutherske kirke f\u00e5r meg alts\u00e5 til \u00e5 undres over en slik forst\u00e5else av \u00abgjerningskristendom\u00bb. Det virker helt urimelig for meg at det skal v\u00e6re noe problem at de som \u00abs\u00f8ker Gud av et oppriktig hjerte\u00bb og fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re godt mot andre mennesker, skal f\u00e5 glede av at de slik svarer p\u00e5 Guds n\u00e5de og Guds kall. For det er dette Nordhaug her ser ut til \u00e5 avvise.<\/p>\n

Implisitt i den katolske forst\u00e5elsen her er v\u00e5rt syn p\u00e5 den naturlige \u00e5penbaringen, som betyr at ogs\u00e5 f\u00f8r mennesker f\u00e5r kjennskap til Guds direkte \u00e5penbaring (i Bibelen) vet de (fra naturen) noe om en guddom og om visse moralske prinsipper. Luthersk teologi har lite plass til en slik naturlig \u00e5penbaring, og dette kan v\u00e6re med og forklare hvorfor Nordhaug ikke egentlig forst\u00e5r det katolske synet p\u00e5 frelse for mennesker som i sitt jordiske liv ikke har h\u00f8rt om Kristus.<\/p>\n

N\u00e5r vi leser videre i boken, ser vi at Nordhaug f\u00e5r problemer n\u00e5r han avviser denne katolske og \u00absympatiske\u00bb forst\u00e5elsen av hva som skal skje i det evige liv med mennesker som ikke har h\u00f8rt evangeliet; han har problemer med \u00e5 finne en annen modell han kan st\u00e5 inne for. <\/p>\n

P\u00e5 slutten av dette hovedkapittelet skriver han p\u00e5 s. 64 at han \u00abhar pr\u00f8vd seg fram med to andre l\u00f8sninger: forkynnelse etter d\u00f8den eller frelse for alle (apokastasis)\u00bb. Han synes forkynnelse etter d\u00f8den l\u00f8ser de fleste problemene, men om dette skriver han ogs\u00e5 problematiserende: \u00abMen vi kan jo undres p\u00e5 hvem som etter d\u00f8den vil svare nei til et budskap om evig liv?\u00bb (s. 65) (Om dette tenker jeg, at n\u00e5r han som lutheraner ikke i det hele tatt kan snakke om gode gjerninger, m\u00e5 jo b\u00e5de onde og gode f\u00e5 samme tilbud om evig liv.) Han ender dermed opp med \u00e5 noe n\u00f8lende g\u00e5 inn for synet at alle mennesker blir frelst. Men ogs\u00e5 dette er problematisk, for \u00abhar det virkelig ingen betydning hva Hitler og Breivik gjorde?\u00bb (s. 63). Han \u00f8nsker ikke \u00e5 gj\u00f8re det til et dogme at \u00aballe blir frelst\u00bb, men mener det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha dette som et klart h\u00e5p.<\/p>\n

Nordhaug skriver videre ogs\u00e5 om andre emner. Han har kapitler om: \u00c5 leve i dialog med mennesker av annen tro \u2013 Hvem kan man be sammen med? \u2013 Kritikk av de religionsteologiske modellene \u2013 \u00c5 v\u00e6re kirke i et pluralistisk samfunn. Disse kapitlene vil jeg ikke g\u00e5 inn p\u00e5 her, og det er jo ogs\u00e5 f\u00f8rste hovedkapittel om hvem som blir frelst og Nordhaugs (\u00e5pne, overraskende, liberale) svar p\u00e5 dette som har f\u00f8rt til en hel del debatt om denne boken blant norske lutheranere i \u00e5r.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skrev for noen uker siden en anmeldelse til St Olav tidsskrift av boka «Men hva med de andre?». Bladet er n\u00e5 utgitt og jeg presenterer mine tanker her: En underlig forst\u00e5else av \u00abgjerningskristendom\u00bb Halvor Nordhaug er en dyktig biskop i Den norske (lutherske) kirke og har nylig skrevet en bok: MEN HVA MED DE […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-13943","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13943","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13943"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13943\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13946,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13943\/revisions\/13946"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13943"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13943"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13943"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}