{"id":13979,"date":"2020-12-17T13:09:00","date_gmt":"2020-12-17T11:09:00","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=13979"},"modified":"2020-12-18T13:21:13","modified_gmt":"2020-12-18T11:21:13","slug":"bokanmeldelse-hellig-sted","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2020\/12\/bokanmeldelse-hellig-sted\/","title":{"rendered":"Bokanmeldelse: Hellig sted"},"content":{"rendered":"

Jeg skrev for en m\u00e5neds tid siden en bokanmeldelse av Harald Olsens HELLIG STED<\/em>, som n\u00e5 er blitt publisert i St Olav tidsskrift<\/a>. Her er det jeg skrev:<\/p>\n

\n

\"\" Interessant, l\u00e6rerik og krevende bok om det hellige<\/p>\n

Da jeg begynte \u00e5 lese Harald Olsens bok: HELLIG STED. Pilegrimsm\u00e5l – Helligstedsopplevelse – Trosm\u00f8te, p\u00e5 Efrem forlag, tenkte jeg p\u00e5 mine m\u00f8ter med ham i Arendal, der jeg bodde fra 1988 til 1994 og han var Kultursjef fra 1990-92. Der m\u00f8tte jeg ham f\u00f8rst og fremst som medlem av Freedom Quartet, fire mannsstemmer og to dyktige musikere, bl.a. Geir Gundersen og Sigvald Tveit.<\/p>\n

Harald Olsen har en spennende og variert utdannelse og bakgrunn; cand. real. fra Universitetet i Oslo, og deretter vitenskapelig arbeid, skolearbeid, kulturarbeid og som direkt\u00f8r ved Kunsth\u00f8yskolen i Oslo og til sist seniorr\u00e5dgiver ved H\u00f8yskolen i Agder. I veldig mange \u00e5r har han ogs\u00e5 v\u00e6rt engasjert i \u00e5ndelige sp\u00f8rsm\u00e5l og pilegrimsferder. Han har skrevet b\u00f8ker om Den \u00f8stlige pilegrimsvei 2000, Frodig fromhet i vest, keltiske helgenlegender 2000, Keltisk \u00e5ndelighet 2002, Pusterom, fellesskap om stillhet og fordypelse 2004, \u00d8rkenvind, arven fra \u00f8rkenens fedre og m\u00f8dre 2008, Havets pilegrimer 2013, og enda noen flere b\u00f8ker.<\/p>\n

Boken starter med en sv\u00e6rt lang, grundig og faktisk ganske krevende \u00e5pningsdel, der begreper som pilegrimsferd og hellig sted blir definert. Om pilegrimsferder kan vi lese (s 15):
\nPilegrimsvandring kan karakteriseres gjennom f\u00f8lgende tre komponenter: veien, helligstedet og m\u00f8tet med mysteriet. I den kristne pilegrimsbevegelsen har det til alle tider v\u00e6rt en spenning i hva som har v\u00e6rt den viktigste begrunnelsen for pilegrimsferden: valfartsm\u00e5let eller ferden i seg selv. Vektleggingen av disse to sidene ved pilegrimsferden har variert over tid, har v\u00e6rt forskjellig i ulike milj\u00f8er og har ikke minst v\u00e6rt bestemt av hva som har v\u00e6rt begrunnelse og motiv for pilegrimsferden. I de tilfellene der man s\u00f8kte helbredelse eller \u00e5ndelig inspirasjon og fornyelse, var valfartsm\u00e5let viktigst. Der hvor pilegrimsferden var en botshandling, kunne ferden i seg selv, med dens fysiske krav og ofte strabasi\u00f8se utfordringer, v\u00e6re hovedpoenget. \u2026<\/em><\/p>\n

I praksis handler ikke denne boken s\u00e5 mye om pilegrimsreiser som om hellige steder. Ogs\u00e5 i definisjonen av det begrepet \u00e5pner Olsen med en kristen forst\u00e5else (s 17):
\nI den bibelske virkelighetsforst\u00e5else er hellighet – b\u00e5de i Det gamle og Det nye testamentet – ensbetydende med guddommelig. Hellighet beskriver Guds unikhet, det som konstituerer Guds natur. Hellighet er ikke bare en egenskap ved Gud, men er selve Guds vesen. Siden Gud alene er hellig, kan ikke noe annet eller noen annen v\u00e6re hellig i seg selv. Hellighet og guddommelighet kan derfor bare benyttes om personer eller steder i en avledet eller sekund\u00e6r betydning. Personer og steder er hellige kun i tilknytning til det guddommelige. Steder kan bare kalles hellige i kraft av deres relasjon til Gud.<\/p>\n

G\u00e5r vi ut i et st\u00f8rre faglig landskap, kan noen av religionsvitenskapens klassikere fortsatt v\u00e6re til god hjelp, og et verdifullt utgangspunkt … \u2026<\/em><\/p>\n

Etter dette g\u00e5r Olsen over til \u00e5 presentere synspunkter til kjente religionsvitere som Rudolf Otto, Mircea Eliade og flere andre. Han tar opp utviklingen av hellighetsbegrepet gjennom tidene, ser p\u00e5 forskjellen mellom katolsk\/ortodoks og protestantisk forst\u00e5else av hellige steder, ser p\u00e5 den keltiske forst\u00e5elsen av hellighet, p\u00e5 forholdet mellom sakramenter og det hellige, p\u00e5 hvilken betydning stillhet har i m\u00f8te med det hellige, om at hellige steder kan kalles \u00abtynne steder\u00bb og mange flere ting. Denne bokens f\u00f8rste del \u2013 Hellig sted, identitet og betydning \u2013 er p\u00e5 90 sider og er ganske kompakt lesning. Hans litteraturliste er p\u00e5 ca. 250 verker, de fleste ganske tykke og grundige b\u00f8ker. Olsen har v\u00e6rt opptatt av hellige steder i mange ti\u00e5r og satt seg grundig inn i stoffet.<\/p>\n

Det f\u00f8rer etter min mening til at denne innledende delen nok kan bli for kompakt og krevende for mange lesere. Forfatteren ser her ogs\u00e5 p\u00e5 utviklingen av og historien til noen hellige steder, som Lourdes og Jerusalem. De 11 sidene han bruker til \u00e5 g\u00e5 gjennom Jerusalems historie er kanskje det jeg er minst forn\u00f8yd med i boken, siden jeg nok ser litt annerledes p\u00e5 historiske m\u00f8ter mellom kristne og muslimer enn det boken presenterer \u2013 og Olsen tar ogs\u00e5 opp m\u00f8tet mellom disse religionene andre steder, som i Damaskus og Cordoba.<\/p>\n

I bokens andre del (p\u00e5 ca. 150 sider) tar Olsen oss med til flere interessante hellige steder, 12-14 steder, og her synes jeg to kapitler er mest interessante. Det f\u00f8rste av disse er om kloster\u00f8ya Iona p\u00e5 den skotske vestkysten. Ionas viktigste historie begynte i 563 e.Kr. da den irske munken Columba sammen med tolv disipler slo seg ned der. Etter en tid utviklet klosteret p\u00e5 Iona seg til en stor klosterfamilie med kloster i Irland og Skottland (bl.a. Lindisfarne), senere utvidet til Shetland, Orkn\u00f8yene og Island. Kanskje dette ogs\u00e5 var utgangspunktet for Sunniva og hennes ledsageres reise til Selja, skriver Olsen.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 lese om det \u00e5ndelige senteret og hellige stedet Tao Fong Sang i utkanten av Hong Kong. Dette arbeidet ble startet av s\u00f8rlendingen Karl Ludvig Reichelt (1877-1952) som begynte som norsk misjon\u00e6r i Kina i 1903. Olsen skriver slik om hva som skjedde med ham (s 204):
\nSommeren 1905 hadde Reichelt en opplevelse som skulle f\u00e5 varige konsekvenser for hans virke i Kina. Han bes\u00f8kte det ber\u00f8mte Weishan-klosteret, et av landets viktigste buddhistiske helligdommer, med over 400 munker. Han ble tatt vel imot i klosteret, og opplevde ogs\u00e5 \u00e5penhet og mottakelighet hos munkene. Men han hadde en smertelig opplevelse av ikke \u00e5 kommunisere, ikke finne klangbunn for sitt budskap, og at dette skyldtes hans egne begrensninger. Det utl\u00f8ste en krise hos den unge misjon\u00e6ren, og opplevelsen ble starten p\u00e5 en livslang fordypning i taoistisk og buddhistisk religi\u00f8sitet og tradisjon, for \u00e5 kunne gj\u00f8re sitt eget budskap sant og ekte kinesisk.<\/em><\/p>\n

Reichelt startet etter dette gradvis opp med en ny type misjonsarbeid (og mine tanker gikk med en gang til jesuitt-misjon\u00e6rers arbeid i Kina fra 1580), mer preget av dialog og i noks\u00e5 stor grad preget av buddhistiske og konfusianske tradisjoner. I 1922 startet han et senter i Nanjing i Kina som i 1930 ble flyttet til Hong Kong og fikk navnet Tao Fong Sang, \u00abFjellet som Kristus-vinden bl\u00e5ser fra\u00bb. Reichelts nye fokus i arbeidet f\u00f8rte til et brudd med Det norske misjonsselskap i 1925, og Buddhistmisjonen oppstod, fra \u00e5r 2000 heter denne Areopagos. Olsen har mange ganger bes\u00f8kt det \u00e5ndelige senteret utenfor Hong Kong og skriver 25 sider om det.<\/p>\n

Boken beskriver ogs\u00e5 Frans og Klaras Assisi og Hildegard av Bingens Disibodenberg ganske grundig, men her har jo vi katolikker ogs\u00e5 mange andre gode beskrivelser. Noen ganger synes jeg nok beskrivelsene av de hellige stedene fokuserer litt for mye p\u00e5 bakgrunnsinformasjon og historie, heller enn selve opplevelsen av stedene, men det er ikke noen alvorlig kritikk.<\/p>\n

Harald Olsen er ikke selv katolikk, men beskriver oftest Den katolske med sympati og forst\u00e5else, selv om ikke beskrivelsen av v\u00e5r Kirke alltid er helt presis. En viss manglende forst\u00e5else merker man f.eks. i bokens siste kapittel, et kloster, Deir Mar Musa (\u00abden hellige Moses Etioperens kloster\u00bb), som ligger litt nord for Damaskus i den syriske \u00f8rkenen. Dette gamle og forfalne klosteret ble p\u00e5 1990-tallet gjenopplivet av Fader Paolo Dall\u2019Oglio, en syrisk-katolsk prest. Han gjorde mye godt arbeid der og hadde ogs\u00e5 god og n\u00e6r kontakt b\u00e5de med muslimene i omr\u00e5det og med kristne pilegrimer, men i beskrivelsen av gudstjenesten i klosterkirken leser vi at \u00abbr\u00f8d og vin blir gitt\/sendt rundt til alle\u00bb (s 241, to sitater fra Peter Halldorf). Men her snakker vi ikke om den hellige kommunion, men om det de ortodokse og \u00f8stlige katolske kaller Antidoron (\u00abi stedet for gaven\u00bb), br\u00f8d og vin som er velsignet, men ikke konsekrert, og deles ut til alle vanligvis mot slutten av liturgien. Men Olsen ser ut til \u00e5 antyde at man her har et \u00e5pent nattverdbord.<\/p>\n

Alt i alt vurderer jeg Hellig sted som en interessant, l\u00e6rerik om til tider krevende bok.<\/p>\n

P. Oddvar Moi<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skrev for en m\u00e5neds tid siden en bokanmeldelse av Harald Olsens HELLIG STED, som n\u00e5 er blitt publisert i St Olav tidsskrift. Her er det jeg skrev: Interessant, l\u00e6rerik og krevende bok om det hellige Da jeg begynte \u00e5 lese Harald Olsens bok: HELLIG STED. Pilegrimsm\u00e5l – Helligstedsopplevelse – Trosm\u00f8te, p\u00e5 Efrem forlag, tenkte […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,15],"tags":[],"class_list":["post-13979","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13979","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13979"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13979\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13983,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13979\/revisions\/13983"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13979"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13979"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13979"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}