{"id":14094,"date":"2021-06-18T16:58:58","date_gmt":"2021-06-18T14:58:58","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=14094"},"modified":"2021-06-21T08:08:09","modified_gmt":"2021-06-21T06:08:09","slug":"selvsagt-var-paulus-kristen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2021\/06\/selvsagt-var-paulus-kristen\/","title":{"rendered":"Selvsagt var Paulus kristen"},"content":{"rendered":"<p>Jeg skrev nylig en anmeldelse av Karl Olav Sandnes&#8217; bok: VAR PAULUS KRISTEN? til <a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/organisasjon\/norge\/kirkebladet\">St Olav tidsskrift<\/a>, og som da jeg i fjor h\u00f8st anmeldte <a href=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/2020\/11\/en-underlig-forstaelse-av-gjerningskristendom\/\">Halvor Nordhaugs bok: Men hva med de andre?<\/a>, er det tydelig (for meg selv) at jeg irriterer meg over (det jeg selv mener er underlige) konsekvenser av luthersk teologi. Her er min anmeldelse:<\/p>\n<blockquote><p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/2021juni_var_paulus_kristen.jpg\" alt=\"\" width=\"200\" height=\"295\" class=\"alignright size-full wp-image-14096\" \/> Karl Olav Sandnes er medlem av og ordinert prest i Den norske (lutherske) kirke og professor i nytestamentlig teologi p\u00e5 Menighetsfakultet, og han har nylig utgitt en bok: VAR PAULUS KRISTEN? Har kirken forst\u00e5tt hans tro og teologi, p\u00e5 Efrem forlag. <\/p>\n<p>Katolikker i v\u00e5r tid har vel en forst\u00e5else av Den hellige Paulus som en av Kirkens viktigste apostler, basert p\u00e5 a) den store h\u00f8ytiden for apostelfyrstene Peter og Paulus 29. juni (og stor messe i Peterskirken og overrekkelsen av pallier til alle nye erkebiskoper), b) festen for Paulus\u2019 omvendelse 25. januar (som er utgangspunktet for b\u00f8nneuken for kristen enhet) og c) det faktum at vi leser fra et av Paulus\u2019 brev i messen nesten hver dag gjennom hele \u00e5ret. (I p\u00e5sketiden leser vi hver dag fra Apostlenes gjerninger, der 2\/3 av kapitlene handler om Paulus.) S\u00e5 n\u00e5r boken har tittelen \u00abVar Paulus kristen?\u00bb, oppleves det sv\u00e6rt underlig\/s\u00e6rt. <\/p>\n<p>Vi forst\u00e5r selvsagt at sp\u00f8rsm\u00e5let er retorisk ment, og at det egentlig dreier seg om hva slags forhold Paulus hadde til j\u00f8defolket etter at han i Damaskus forstod at Jesus virkelig var j\u00f8denes lovede Messias \u2013 en problemstilling jeg kommer tilbake til. Men likevel synes jeg ikke bokens tittel fungerer s\u00e6rlig godt.<\/p>\n<p>Denne boken er ogs\u00e5 fremmed for oss katolikker fordi den gjengir en protestantisk forst\u00e5else av Paulus som den personen som klart forkynte at v\u00e5r frelse avhenger bare av v\u00e5r tro, og ikke av v\u00e5re gjerninger. Dette var jo noe Martin Luther understreket sv\u00e6rt s\u00e5 sterkt, og som derfor har gjennomsyret nesten alle protestantiske teologers lesning av Paulus. Men vi katolikker opplever at Luthers sterke frykt for lovgjerninger kom fordi han misforstod Den katolske kirkes l\u00e6re p\u00e5 dette punktet, og vi ser n\u00e5r vi leser Paulus en god balanse i hans fremstilling av tro og gjerninger.<\/p>\n<p>Jeg kan ogs\u00e5 legge til en personlig grunn til at denne boken ikke appellerte veldig sterk til meg; at jeg som teologistudent langt foretrakk spr\u00e5klige og eksegetiske studier foran den systematiseringen av en forfatter eller et skrifts innhold som er typisk for bibelteologien \u2013 og ogs\u00e5 denne boken.<\/p>\n<p>N\u00e5r dette er sagt, er Sandnes\u2019 bok sv\u00e6rt godt skrevet og redigert, og han har utvilsomt sv\u00e6rt god oversikt over teologers Paulus-forskning de siste 40-50 \u00e5rene \u2013 sannsynligvis har han bedre oversikt over dette enn nesten noen andre i Norge.<\/p>\n<p>Sandnes skriver om det gamle og det nye \u00abperspektivet\u00bb p\u00e5 Paulus innenfor forskningen, og det han kaller \u00abPaulus innenfor j\u00f8dedommen\u00bb. Her synes jeg det \u00abnye perspektivet\u00bb er mest interessant, og der sier man at Paulus\u2019 utgangspunkt var at han var misjon\u00e6r for folkeslagene, at han skrev mye om praktiske utfordringer og det var slik hans teologi kom til uttrykk. Sandnes g\u00e5r inn for dette perspektivet, men han tar etter min mening ikke klart nok avstand fra det \u00abgamle perspektivet\u00bb som helt siden Luthers tid har dominert lesningen av Paulus\u2019 brev.<\/p>\n<p>Det \u00abgamle perspektivet\u00bb p\u00e5 Paulus er nemlig sv\u00e6rt tydelig styrt av Luthers syn p\u00e5 at vi er frelst av n\u00e5de alene, og at gode gjerninger \u2013 b\u00e5de i j\u00f8disk forstand og i katolsk forstand \u2013 ikke har noen plass. Ogs\u00e5 for oss katolikker er det tydelig Paulus kjempet for at de hedningkristne ikke skulle underlegges en j\u00f8disk lovforst\u00e5else, men vi tenker selvsagt ikke at Paulus skulle ha noen problemer med den balanserte katolske forst\u00e5elsen av samspillet mellom n\u00e5den og gode gjerninger. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re dette tydelige protestantiske synet p\u00e5 lov og gjerninger, som fortsatt er tydelig hos Sandnes, som \u00f8delegger min lesning av denne boken.<\/p>\n<p>Boken tar i noks\u00e5 stor grad opp diskusjonen om forholdet mellom j\u00f8dedommen og den fremvoksende kristne kirken. Dette er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som har opptatt meg lenge, men jeg er vant til (og foretrekker vel) \u00e5 studere det som en del av tidlig kirkehistorie og ikke s\u00e5 mye som en del av Paulus-studier.<\/p>\n<p>Sandnes sier i noen intervjuer i forbindelse med lanseringen av boken at det selvsagt blir feil \u00e5 si at Paulus ble omvendt ved Damaskus, dvs. omvendt til en slags moderne kristen tro. For meg er det like klart at man gjerne kan kalle Paulus opplevelse ved Damaskus en omvendelse, for han skiftet fullstendig syn p\u00e5 om Jesus var den lovede Messias\/Kristus eller ikke \u2013 men han var selvsagt like mye j\u00f8de ogs\u00e5 etter at han kom til tro p\u00e5 Jesus som Messias. Vi katolikker ser nok p\u00e5 Kirken som mer dynamisk enn mange protestanter gj\u00f8r. For hos er det tydelig at mange ting gradvis utviklet seg (strukturen med apostler\/biskoper, prester og diakoner, pavens rolle, forholdet mellom grupper som gradvis ble til den katolske og den ortodokse kirke, mange stridigheter og splittelser i Kirken, det som i vesten ble den protestantiske reformasjonen etc.), og det er vel knapt noen katolikker som vil tenke p\u00e5 Kirken p\u00e5 Paulus\u2019 tid som lik Kirken i v\u00e5r tid.<\/p>\n<p>Karl Olav Sandnes har alts\u00e5 skrevet en solid bok om Paulus, etter et langt arbeidsliv som Paulus-forsker, og det er litt trist at jeg ikke helt klarer \u00e5 ta innholdet til meg.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg skrev nylig en anmeldelse av Karl Olav Sandnes&#8217; bok: VAR PAULUS KRISTEN? til St Olav tidsskrift, og som da jeg i fjor h\u00f8st anmeldte Halvor Nordhaugs bok: Men hva med de andre?, er det tydelig (for meg selv) at jeg irriterer meg over (det jeg selv mener er underlige) konsekvenser av luthersk teologi. Her [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,15,14],"tags":[],"class_list":["post-14094","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-teologi","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14094","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14094"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14094\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14101,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14094\/revisions\/14101"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14094"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14094"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14094"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}