Norsk katolsk bisper\u00e5d har skrevet et tydelig og godt h\u00f8ringssvar til dette lovforslaget; det begynner slik:<\/p>\n
1.2 Sammenfatning av bisper\u00e5dets syn p\u00e5 h\u00f8ringsnotatets forslag<\/p>\n
Den katolske kirke tar avstand fra manipulering av menneskers samvittighet. Derfor anerkjenner vi departementets gode hensikt, men vil holde frem at lovforslaget hviler, prinsipielt sett, p\u00e5 vaklende grunnlag. Lovforslaget synes utilstrekkelig fundert og uklart formulert. Vi ber derfor om at lovforslaget, i den form som er forelagt, forkastes.<\/p>\n
Avgj\u00f8rende innvendinger kan sammenfattes med f\u00f8lgende punkter:<\/p>\n
1. Lovforslaget posisjonerer seg a priori i kj\u00f8nnsidentitetsproblematikken. Det staker ut et tilsynelatende enveiskj\u00f8rt felt i denne, som om eneste tilb\u00f8rlige \u201dkonverteringsterapi\u201d skulle g\u00e5 i retning av kj\u00f8nnskorrigerende behandling, f.eks. ved irreversible inngrep i kroppen. Ved slik stillingstagen p\u00e5beroper staten seg kompetanse som ikke tilkommer den.<\/p>\n
2. Lovforslaget gjennomsyres av begrepsforvirring. \u201dSeksuell legning\u201d og \u201dkj\u00f8nnsidentitet\u201d utlegges som om de dreier seg om to sider av samme sak. Begrepene er imidlertid kategorisk ulike og krever ulik medisinsk, pastoral og juridisk tiln\u00e6rming. Forst\u00e5elsen av \u201dkonverteringsterapi\u201d er for diffus til \u00e5 begrunne et lovforslag.<\/p>\n
3. Lovforslaget m\u00e5lb\u00e6rer en tendensi\u00f8s uklarhet som senker terskelen for statens inngripen i familielivet. Det begrenser foreldres og oppdrageres rett til \u00e5 p\u00e5virke barn i retning av \u00e5 l\u00f8se en opplevd identitetskonflikt ved t\u00e5lmodig utvikling og modning av selvforst\u00e5else. Foreldres r\u00e5derett i familien er definert og klokt begrenset i eksisterende lovgivning. Vi ser ikke behov for en s\u00e6rlov p\u00e5 dette omr\u00e5det.<\/p>\n
4. Lovforslaget gir ikke \u2014 det gjelder flere felt \u2014 tilstrekkelig rom for menneskets frihet. Ethvert menneske har en naturgitt rett (og, fra et kristent synspunkt, en gudgitt rett) til \u00e5 anerkjennes som et fritt og ansvarlig vesen. Retten til \u00e5 modnes og opplyses i sin frihet er uadskillelig fra menneskeverdet, s\u00e6rlig i moral- og religionssp\u00f8rsm\u00e5l. Vi vil fremheve at denne retten m\u00e5 anerkjennes og beskyttes av staten, med de begrensninger som settes av det felles gode og den offentlige orden.<\/p>\n
V\u00e5r h\u00f8ringsuttalelse er basert p\u00e5 et kristent menneskesyn. Vi observerer at biologisk kj\u00f8nn er, for det overveldende flertall mennesker, et sikkert fundament for identitetsdannelse, men at noen opplever en smertefull identitetskonflikt. Dem skal samfunnet omslutte med \u00e5penhet og respekt.<\/p><\/blockquote>\n