{"id":14149,"date":"2021-11-29T14:08:47","date_gmt":"2021-11-29T13:08:47","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=14149"},"modified":"2021-12-09T14:16:59","modified_gmt":"2021-12-09T13:16:59","slug":"bokanmeldelse-av-bok-om-den-hellige-sunniva-eksisterte-hun","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2021\/11\/bokanmeldelse-av-bok-om-den-hellige-sunniva-eksisterte-hun\/","title":{"rendered":"Bokanmeldelse av bok om den hellige Sunniva – eksisterte hun?"},"content":{"rendered":"

Jeg skrev nettopp ferdig en anmeldelse av f\u00f8lgende b\u00f8k om St. Sunniva – til St. Olav kirkeblad<\/a>:<\/p>\n

\"\" St. Sunniva Irsk dronning, norsk vernehelgen
\nRed. Alf Tore Hommedal , \u00c5slaug Ommundsen, Alexander O\u2019Hara
\nAlvheim&Eide, akademisk forlag, Bergen 2021<\/p>\n

Dette er en stor og flott bok (260 sider i stort format med mange illustrasjoner) som er utgitt i forbindelse med 750-\u00e5rsjubieet for overf\u00f8ringen av relikviene til Sunniva og seljemennene fra Selja til Bergen 7. september 1170. I en av bokens artikler blir flere av de 27 bildene vi har av St. Sunniva beskrevet, og mange av dem er ogs\u00e5 gjengitt i boken. Av bokens tolv kapitler er fire opprinnelig skrevet p\u00e5 engelsk og de resterende \u00e5tte p\u00e5 norsk (de fleste p\u00e5 nynorsk), og s\u00e5 er alle artiklene oversatt slik at venstre spalte p\u00e5 hver side er p\u00e5 norsk og h\u00f8yre spalte p\u00e5 engelsk. Av de engelskspr\u00e5klige forfatterne bor to i Irland, \u00e9n i London og \u00e9n i Bergen, av de norskspr\u00e5klige bor alle unntatt \u00e9n i Bergen.<\/p>\n

Det er nyttig \u00e5 kunne litt om Selja og middelalderens Bergen n\u00e5r man tar fatt p\u00e5 denne boken, for det er faktisk vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva Selja er hvis man ikke har v\u00e6rt der. Det er f\u00e5 steder som er s\u00e5 mystiske og gir pilegrimen s\u00e5 mye som ikke kan festes til papiret som Selja. Her ble det bygget kirker og et stort klosteranlegg og her holdt Vestlandets biskop hus i over 100 \u00e5r. Dette er det vanskelig \u00e5 begripe i dag, og spesielt vanskelig blir det \u00e5 forst\u00e5 dette hvis (noe jeg kommer tilbake til) det egentlig aldri ble funnet noe viktig p\u00e5 Selja. <\/p>\n

Middelalderens Bergen var ogs\u00e5 noe helt annet enn i dag. Den tids domkirke, Kristkirken, l\u00e5 p\u00e5 det som tidligere ble kalt Holmen, rett ved siden av H\u00e5konshallen. Sunniva og seljemennenes relikvier ble plassert i et flott relikvieskrin ved hovedalteret i kirken, men n\u00e5 er alle spor etter b\u00e5de relikvieskrinet og ogs\u00e5 selve kirken borte. Boken viser flere fotografier b\u00e5de av Selja og tomten til Kristkirken for \u00e5 hjelpe alle som ikke har v\u00e6rt de to stedene. P\u00e5 Selja kan man den dag i dag se Sunnivahola og tydelige ruiner etter klosteret, men i Bergen sentrum er det ingenting igjen.<\/p>\n

Det har blitt skrevet veldig mange b\u00f8ker og artikler om St. Sunniva de siste \u00e5rene, og felles for flere av disse er at de stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved historisiteten til disse hellige, spesielt til Sunniva selv. Minst to av bokens forfattere, Alf Tore Hommedal og Alexander O\u2019Hara, er helt overbevist om at St. Sunniva ikke i det hele tatt kan v\u00e6re en historisk person. Selv om det nok var blitt funnet hellige relikvier p\u00e5 Selja \u2013 det er blitt skrevet at Olav Tryggvason i 996 var involvert i det \u2013 mener de at det de f\u00f8rste 150 \u00e5rene bare var snakk om en gruppe personer uten navn, og ikke om en irsk dronning.<\/p>\n

Hommedal skriver om dette (s. 76): \u00abSlik me har f\u00e5tt overlevert Acta sanctorum i Selio, byggjer denne p\u00e5 ein versjon av legenda som truleg vart utforma som Kyrkjas offisielle acta, anten ved translasjonen i 1170 eller like f\u00f8r. \u2026 \u2026 Det synest klart at St. Sunniva er eit sekund\u00e6rt tillegg i ei original, latinsk og kyrkjeleg legende som berre omfatta ei anonym gruppe kristne flyktningar, ogs\u00e5 dei mest truleg legendariske.\u00bb<\/p>\n

Hommedal og O\u2019Hara argumenterer her bl.a. med at kong Magnus V Erlingsson trengte argumenter for at han virkelig hadde arverett i Norge, siden han ikke var av konge\u00e6tt p\u00e5 sin farsside, bare gjennom sin mor Kristin, datter av Sigurd Jorsalfare. Derfor, tror de, ble det skrevet inn i legenden at det blant disse seljemennene var en irsk dronning; og kunne hun v\u00e6re dronning, kunne ogs\u00e5 Magnus v\u00e6re konge med arverett gjennom sin mor. Magnus hadde blitt konge (som liten gutt) i 1161, og var blitt kronet i 1163 og n\u00e5 trengte b\u00e5de han og Vestlandets biskop (som n\u00e5 offisielt flyttet fra Selja til Bergen) \u00e5 styrke sin stilling ved hjelp av disse relikviene. Trondheim hadde allerede St. Olav, Oslo hadde St. Hallvard, Stavanger hadde den engelske biskopen St. Svithun, og Bergen trengte St. Sunniva.<\/p>\n

Jeg har kanskje presentert Hommedals og O\u2019Haras argumenter litt for kort, men de er i alle fall overbevist om at Sunniva aldri har levd. I en annen av bokens artikler, derimot, beskrives det at Sigrid Undset bes\u00f8kte Selja i 1926 og at hun ble sterkt grepet av stedet. Og hun er ikke villig til \u00e5 avskrive at Sunniva-skikkelsen kan ha en bakgrunn i virkeligheten. Hun skrev riktignok for nesten 100 \u00e5r siden, men hun var samtidig en middelalderkjenner av de sjeldne. Hun kommer med sin innsigelse gjennom et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abEr det sannsynlig at funnet av noen knokkelrester i hulen (alene) var bakgrunn nok for byggingen av det storstilte klosteranlegget?\u00bb (s. 205)<\/p>\n

Det er umulig \u00e5 yte denne fyldige boken rettferdighet gjennom en kort anmeldelse, og det finnes mye annet av interesse der, og sv\u00e6rt mange illustrasjoner. I artikkelen St. Sunniva in art forst\u00e5r vi bl.a. hvor helgenkulten rundt St. Sunniva var mest utbredt. Der leser vi (i norsk oversettelse): \u00abSunnivas nedslagsfelt er spegla i utbreiinga av Sunnivabilete i kunsten: nesten alle dei 27 mellomalderske framstillingane av St. Sunniva er funne i Noreg, og dei fleste langs kystlinja fr\u00e5 Bergen til Finnmark. \u2026 (Og nesten alle) framstillingane av Sunniva er i tre, anten utskorne eller m\u00e5la.\u00bb<\/p>\n

I et par andre av artiklene sammenlignes St. Sunniva med tidligere kristne jomfrumartyrer som bl.a. St. Agnes og St. Cecilia, og ogs\u00e5 med helgener fra Irland. Og i flere artikler mot slutten av boken tar forfatterne opp hvordan St. Sunniva har blitt brukt i litteraturen de siste \u00e5rene, og ogs\u00e5 hvordan hun har p\u00e5virket moderne pilegrimsbevegelser.<\/p>\n

Et siste kapittel kan fortelle at de eneste relikviene vi i dag kjenner til av de hellige p\u00e5 Selja ligger i alteret i St. Magnus katolske kirke. Ikke overraskende hadde dronning Josefine v\u00e6rt involvert da disse relikviene f\u00f8rst kom til et katolsk alter i Oslo ca. 1850, og alts\u00e5 til slutt endte opp p\u00e5 Lillestr\u00f8m.
\nKj\u00f8p gjerne og les denne interessante boken.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skrev nettopp ferdig en anmeldelse av f\u00f8lgende b\u00f8k om St. Sunniva – til St. Olav kirkeblad: St. Sunniva Irsk dronning, norsk vernehelgen Red. Alf Tore Hommedal , \u00c5slaug Ommundsen, Alexander O\u2019Hara Alvheim&Eide, akademisk forlag, Bergen 2021 Dette er en stor og flott bok (260 sider i stort format med mange illustrasjoner) som er utgitt […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-14149","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14149","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14149"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14149\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14153,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14149\/revisions\/14153"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14149"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14149"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14149"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}