{"id":14154,"date":"2021-12-09T14:20:36","date_gmt":"2021-12-09T13:20:36","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=14154"},"modified":"2021-12-09T14:20:36","modified_gmt":"2021-12-09T13:20:36","slug":"bernt-oftestad-veien-og-malet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2021\/12\/bernt-oftestad-veien-og-malet\/","title":{"rendered":"Bernt Oftestad – veien og m\u00e5let"},"content":{"rendered":"

Jeg har skrevet en anmeldelse av f\u00f8lgende b\u00f8k om Bernt Oftestads konversjonshistorie – til St. Olav kirkeblads<\/a> siste nummer:<\/p>\n

Veien og m\u00e5let \u2013 en konversjonshistorie, av Bernt T. Oftestad<\/strong><\/p>\n

Boken ble nylig utgitt av Efrem forlag og de skriver om den: \u00abAldri har en norsk professor i teologi og dertil prestel\u00e6rer forlatt sin stilling og blitt katolikk!\u00bb Boken er interessant og godt skrevet, og beskriver sv\u00e6rt presist utviklingen i Den norske kirke de siste ti\u00e5rene. Og det er ikke bare utviklingen i de protestantiske kirkene de siste \u00e5rene som er viktige, prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l er like avgj\u00f8rende. Mange har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de om reformasjonen var n\u00f8dvendig og om bl.a. kirkeforst\u00e5elsen i de protestantiske kirkene er holdbar. For alle disse vil Oftestads bok v\u00e6re av interesse og til hjelp.<\/p>\n

I boken g\u00e5r Bernt Oftestad gjennom de ulike etappene i sitt liv fra f\u00f8dselen i januar 1942 til i dag. Selv syntes jeg det var spesielt interessant \u00e5 lese om den lutherske \u00e5ndelige tradisjonen han vokste opp i, i Askim med en far som var emiss\u00e6r i Indremisjonsselskapet og en mor som var noe mer kirkelig i sitt perspektiv. Var det slik at en ungdom som hadde vokst opp i en troende familie, m\u00e5tte \u00abomvende seg\u00bb? Nei, sa moren ganske tydelig, i d\u00e5pen hadde han jo blitt et Guds barn. Denne forst\u00e5elsen av d\u00e5pens betydning tar Oftestad med seg gjennom hele livet.<\/p>\n

Oftestad begynte p\u00e5 MF i 1961 og utviklet der etter hvert en tydelig h\u00f8ykirkelig og sakramentfokusert teologi, og ble ogs\u00e5 stadig mer oppfattet som konservativ, bl.a. med sitt bibelsyn og sitt nei til kvinnelige prester. Siden jeg selv har g\u00e5tt p\u00e5 MF (jeg begynte 14 \u00e5r senere) er det sv\u00e6rt interessant \u00e5 lese om milj\u00f8et der; bl.a. hans omtaler av tre sentrale professorer, Carl Fr. Wisl\u00f8ff, Leiv Aalen om John Nome. <\/p>\n

Oftestad var med og startet opp bevegelsen Kirkelig Fornyelse p\u00e5 slutten av 60-tallet. Dette milj\u00f8et betydde sv\u00e6rt mye for ham utover 70- og 80-tallet, men som han skriver: \u00abFra slutten av 1980-\u00e5rene og frem til konversjonen i \u00e5r 2000 gikk jeg i skodde.\u00bb Han opplevde at Den norske kirke forandret seg (i en uheldig retning) og at han og hans venner ikke riktig visste hvor de skulle gj\u00f8re av seg (kirkelig sett). Torbj\u00f8rn Olsen ble noks\u00e5 tidlig katolikk, og senere ogs\u00e5 Arnfinn Haram, men det var flere av vennene som endte opp i den Nordiske katolske kirke. For Oftestad var dette ikke en mulig l\u00f8sning, for vel \u00abhadde vi mange prester, men for lite \u2018folk\u2019 til \u00e5 sl\u00e5 inn p\u00e5 en slik vei\u00bb. <\/p>\n

I 1998 ble det klart for Oftestad at han m\u00e5tte bli katolikk, og han tok da kontakt med biskop Gerhard Schwenzer som forberedte ham og tok ham opp i Kirkens fulle fellesskap i en kveldsmesse i St Olav domkirke 28. august 2000, p\u00e5 minnedagen for den hellige Augustin. Han skriver om denne kvelden: \u00abMessen ble lest. Det var ingen sang. Liturgien, biskopens ord, alt gav en n\u00f8ktern atmosf\u00e6re som stemte godt med min egen opplevelse av konversjonen. \u2026. Konversjonen berodde p\u00e5 innsikt som n\u00e5 ble personlig fullbyrdet ved et viljens valg og ved handlingen i Kirken.\u00bb <\/p>\n

Samtidig med konversjonsprosessen foregikk det ogs\u00e5 tidvis vanskelige forhandlinger med MF, for som katolikk fikk Oftestad ikke lenger undervise i teologi, noe han opplevde som urimelig, siden hans fag, kirkehistorie, jo ikke dreide som om dogmatiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Han beskriver disse forhandlingene noks\u00e5 detaljert, bl.a. ville de ta fra ham professortittelen, men der lyktes de ikke. Han fikk ikke lov til \u00e5 ha noen form for undervisning, og noen var ogs\u00e5 bekymret for at han skulle treffe studenter i kantinen og p\u00e5virke dem! Likevel ble de fire \u00e5rene som prosjektarkivar noks\u00e5 fine, mest takket v\u00e6re MFs hyggelige direkt\u00f8r Finn Olav Myhre, som han samarbeidet godt med. Fra 2005 kunne Oftestad igjen undervise, siden MF da hadde \u00e5pner for flere konfesjoner. Han fikk likevel ikke tilbake sin stilling som professor i kirkehistorie, men var de siste \u00e5rene frem til sin pensjon professor i europeisk kulturhistorie.<\/p>\n

Sine litt over 20 \u00e5r som katolikk beskriver Oftestad ganske rosenr\u00f8dt, f\u00f8rst noen \u00e5r i St Dominikus, men de fleste \u00e5rene i St Olav domkirke, der han skriver mye positivt om milj\u00f8et og flere av prestene. Men de som har fulgt litt med vet at Oftestad ogs\u00e5 disse \u00e5rene har v\u00e6rt borti flere debatter og enkelte kontroverser, s\u00e5 kanskje det kommer en bok til om noen \u00e5r?<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har skrevet en anmeldelse av f\u00f8lgende b\u00f8k om Bernt Oftestads konversjonshistorie – til St. Olav kirkeblads siste nummer: Veien og m\u00e5let \u2013 en konversjonshistorie, av Bernt T. Oftestad Boken ble nylig utgitt av Efrem forlag og de skriver om den: \u00abAldri har en norsk professor i teologi og dertil prestel\u00e6rer forlatt sin stilling og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-14154","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14154","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14154"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14154\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14155,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14154\/revisions\/14155"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14154"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14154"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14154"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}